Monthly Archives: september 2012

Døgnet alt hendte.

Jammen meg kan et stille og rolig liv uten de store begivenheter brått snu på kort tid. Det siste døgnet har det vel i grunnen skjedd litt mer enn jeg strengt tatt greier å fordøye, tror jeg :D.

Det hele startet med at jeg var innom en eiendomsmegler på Hamar for å hente nøkler til et hus jeg har kikket på. Eller – det hele startet vel egentlig for ei og ei halv uke siden. Jeg har jo lenge drømt om eget hus med hage og gjerne litt større uteområder der det er fint å ha hund, men jeg har liksom ikke tenkt at det har vært mulig med bare en inntekt. Nå når jeg var ferdig med studielån og strengt tatt ikke hadde andre forpliktelser, så satt jeg og regnet litt på det og fant ut at søren heller? Jeg har da vel mulighet til å kjøpe meg noe eget bare det ikke er alt for dyrt ? Og hvor finner man slike eiendommer da, som er passe for meg, men ikke alt for dyre? Jo – på Løten, selvsagt. Der finnes det mange sånne småbruk langt til skogs (nei, jeg vil jo helst ikke ha naboer tett innpå heller, jeg) – og det var ett av disse som lyste mot meg da jeg litt tilfeldig tittet rundt på finn.no.

Jeg kikket jo på flere bruk og litt ulike hus også, men jeg endte stadig opp med å kikke på annonsen for dette huset som lå ensomt til inne ved Rokosjøen. Og for en gangs skyld lot jeg det ikke være med å bare kikke på annonser. Nei, jeg bestemt meg faktisk for at NÅ skal jeg gjøre noe med drømmen. Dermed så jeg meg ut dette bruket, pluss et renoveringsobjekt som lå i Stange, og dro opp til Lisbeth på Løten, som mer enn gjerne ble med på en liten rekognoseringsrunde for å snoke på disse brukene.

Vi dro først til renoveringsobjektet, men noen hunder meter før vi kom fram dit bestemte jeg meg brått for at nei – dette gidder jeg ikke å se på engang. Det var langt å kjøre på en smal og dårlig gårdsvei med mange hus og bruk på rekke og rad innover. Jeg så for meg mye kaos på vinterstid inn dit, så jeg bare droppa hele greia uten å ha kikket noe på det. Deretter satte vi kursen mot Rokosjøen da, og dette bruket i Grønsvea :).

Med det samme vi kom dit, følte jeg meg hjemme. DETTE var et sted jeg kunne bli gammel, tenkte jeg, og det bare ved å gå på eiendommen og kikke inn vinduene i huset (vi snoket jo bare, så vi hadde jo ikke nøkkel og adgang til huset). Her var liksom alt jeg ønsket meg! Stall til hester (ikke at jeg skal ha hest, men jeg har muligheten, sant??), det var et eget stort, inngjerdet beite (ypperlig for lufting av hund), det var garasjer for biler og til og med garasje til campingvogna mi (som jeg jo også kjøpte på finn.no tidligere i sommer – på ren impuls :D). Jepp – DETTE var fristende, kjente jeg :).

Vel hjemme igjen, satte jeg meg og søkte litt mer rundt på mulige boliger, kikket på prospekter og vurderte ulike steder, men endte fortsatt opp med dette bruket i Grønsvea. Jeg greide ikke helt å glemme det…. og for å gjøre en kjedelig historie kort, så hadde jeg brått snakket med både pappa og banken om finansiering – og det gikk jo kjapt i boks. Dermed var det bare å ta kontakt med megler og høre om det var noen interesserte på bruket. Jeg hadde et visst håp om at det ikke var spesielt mange, siden annonsen hadde stått ei god stund, men man vet jo aldri liksom, og ett bud kan jo utløse flere bud liksom. Megler kunne fortelle at det var tre interesserte, men de hadde ikke lagt inn bud ennå. Neivel – det var jo lovende :). Jeg ba om å få komme på visning, og fikk beskjed om at det bare var å hente nøkkel og ta en titt på egen hånd :). Perfekt!

Det var da denne titten jeg skulle ta i går da :). Lisbeth var nok en gang snill og stilte opp som anstand og «fagmann» *ler*, og jeg synes vi fikk tatt en riktig bra gjennomgang av huset, jeg :). Ikke så vi graverende ting å sette fingeren på heller(bortsett fra at kjøkkenet hadde en fryktelig dårlig løsning). Ellers så alt veldig kurant ut, ingen forferdelige farger som var brukt heller, så det var liksom ingen umiddelbare behov for å gjøre noe før man flyttet inn engang. Vi brukte god tid, vi gikk rundt hele eiendommen også, snoket overalt, hadde med lykt og var nede i kjelleren også, og jeg ble bare mer og mer forelsket i eiendommen her :). Joda, midt i skauen uten utsikt, men veldig tiltalende for meg :). Kanskje dette var stedet jeg kunne få min blå hage??? :D. Tusen takk for selskap og bistand, Lisbeth :).

Jeg bestemt meg selvsagt for at jeg skulle legge inn bud på dette, så fikk det briste eller bære.

Så kommer jeg til den opplevelsen jeg gjerne skulle vært foruten…. På vei hjem fra Løten, på E6 gjennom Stange (før man kommer til 4-felten) ligger jeg i fin flyt i mørket. Det er en del trafikk i mot, uten at jeg tenker så mye på det. Plutselig ser jeg to lykter som kommer mot meg – i MIN kjørebane. Herregud, tenker jeg, driver han og kjører forbi NÅ??? Ser han ikke at det kommer bil i mot? Jaja, han svinger vel snart inn, tenkte jeg vel sånn vagt… men nei – han GJORDE ikke det, faktisk. Bilen kom bare nærmere og nærmere, den, og gjorde ingen tegn på verken å stoppe eller svinge inn i sitt eget kjørefelt. Det verste er at jeg overhodet ikke reagerte eller tenkte på hva jeg skulle gjøre – han bare kom og kom i mot og jeg kjørte i mitt tempo uten engang å tenke på å bremse ned…. Kanskje skal jeg være glad for det i dag… Brått fant jeg ut at her MÅ jeg faktisk gjøre noe, men skal jeg svinge til høyre eller venstre?? Mot møtende biler eller ut i grøfta? Bilen kom jo mot meg og gjorde INGEN tegn til å svinge tilbake, det var heller motsatt – det så faktisk ut til at den forsøkte å treffe meg. Like før det var for seint, svingte jeg bilen min ut mot grøfta i et håp om å unngå idioten. JEG TROR jeg unngikk døden med få cm på den manøveren… Jeg tror jeg skal være glad for at det akkurat der IKKE var autovern, jeg var godt ute på veiskuldra, kan man si.

Jeg kjørte videre noen minutter, men ble faktisk så skjelven at jeg fant ut at jeg bare måtte stoppe ei stund og samle meg. Det var mange tanker som gikk gjennom hjernen min da, må jeg innrømme. Så nært har jeg aldri vært å dø, tror jeg…

MEN – så til noe litt mer lystig :D. I dag hadde jeg bestemt meg for å legge inn bud på huset da. Jeg tror jeg var mer nervøs enn jeg noen gang har vært (verken tannlegetimer eller eksamener har gjort meg mer nervøs), men jeg fikk nå sendt budet til megler, og budet skulle stå til kl 13 i dag. Herregud for noen timer det var å vente på tilbakemelding fra megleren. Bare et minutt etter kl 13 ringte telefonen. Ingen andre bud hadde kommmet inn, men selger ville ikke selge til den prisen jeg hadde budt. Megler foreslo at vi møttes på midten – at jeg hevet budet mitt mens selger aksepterte noe lavere pris – og det gikk i boks, det :D.

Herregud – er det så enkelt å kjøpe hus liksom??? Hahahhahaha… Jeg hører jo om budrunder det lukter svidd av, og folk få sjelden det første huset de byr på liksom – men her kom altså jeg og byr på mitt første hus noen sinne, og får det så lett???? Det er vel kanskje sånn med slike «nisjeprodukter» som et gammelt småbruk langt til skogs i Løten *ler*.

Men herregud – nå er jeg faktisk huseier for første gang i mitt liv :D. Jeg tror Willy og jeg får det helt strålende der i skogen, jeg :D. Verste støykilden er antakelig fuglekvitter :D.

Tror jeg får feire med litt rødvin i kveld :).