Dilemmaer i livet…

Neida, jeg har ikke de store utfordringene i livet mitt, jeg, men de få jeg har akkurat nå gnager meg faktisk veldig. Det har verken med jobb eller helse å gjøre – faktisk gjelder det ikke meg i det heletatt, sånn egentlig, men selvfølgelig hundene.

Man har jo bare begrenset tid i løpet av et døgn. I løpet av dette døgnet skal man altså få tid til både å sove, jobbe – og å ta seg av hundene (samt en del andre mer eller mindre helt uinteressante ting som husvask, klesvask, oppvask og annet huslig stæsj…. høyst nedprioritert, må jeg innrømme). Og det er dette med hundene som stadig gnager meg da. De er jo hjemme alene mens jeg er på jobb, og bare det å forlate dem alene for mange timer om gangen er jo nok til å gi meg dårlig samvittighet. Nettopp pga at de er hjemme alene hver dag, så føler jeg jo at de må få nyte godt av den tida jeg faktisk ER hjemme da, så jeg må jo aktivisere dem enten ved tur eller trening. Og det er her det første store dilemmaet dukker opp.

Babs begynner jo å bli en gammel dame, men hun har tydeligvis ikke helt skjønt dette med å bli gammel, for hun vil svært gjerne være med på alt som skjer fortsatt, hun, enten det er tur eller hundetrening. Problemet er jo at hun er sprek for alderen, men ikke sprek nok til å være med på sykkelturer eller joggeturer i Willytempo. Dette tilsier jo at om jeg skal jogge med Willy (noe jeg burde gjort for å få bedre kondisjon selv), så må hun bli igjen hjemme – og da enten ikke få noen tur i det heletatt den kvelden, eller jeg må ta meg sammen og ta henne med på tur før eller etter at jeg har vært ute med Willy – og det har jeg sjelden overskudd til, for selv om jeg tilsynelatende ER rimelig frisk og rask til tross for min MS, så ER jeg faktisk ikke helt frisk heller. Og det er her det andre dilemmaet dukker opp – for etter en hel dag på jobb, så synes jeg jo det gjør uhyrlig vondt i hjertet å skulle forlate Babs hjemme – IGJEN – mens jeg er ute med Willy. Bedre blir det jo ikke av at hun gjerne da står i vinduet og kikker etter oss når vi drar…Alt hadde jo vært mye enklere om hun faktisk var gammel og stiv og støl og ikke særlig lysten på turer, men sånn er det jo ikke.

Når vi skal på hundetrening, så er det jo også Willy som har hovedfokus, og Babs er stort sett bare med i bilen og får noen småturer ut for å hilse på og være sosial. Jeg ser jo at det ikke er tilstrekkelig for henne, og hun blir jo helt ellevill (til henne å være, selvsagt *ler*) når hun endelig en gang i blant får vise litt kunster og «trene» (på hennes premisser). Men JEG mangler ofte overskudd til å trene to hunder på en kveld, og når det er på det viset, blir jo Willy prioritert framfor Babs – igjen. Og har jeg dårlig samvittighet? Jepp….

De eneste gangen jeg faktisk IKKE har dårlig samvittighet, er jo når jeg har med begge to på lange, deilige turer i skogen, der vi kan lange ut i et tempo som fint passer for Babs også (ja, hun holder koken fint når jeg går i hurtig tempo). Derfor ender det også ofte opp med at det er slike turer som blir prioritert framfor f eks trening av spor, felt og lp med Willy slik vi kanskje BURDE gjort om vi skal bli startklar noen gang på denne siden av årsskiftet – og det gir meg jo også litt dårlige «samvittighet» – om enn på en litt annen måte *ler*.

Jeg kjenner jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet….

17 responses to “Dilemmaer i livet…

  1. Dårlig samvittighet er mellomnavnet mitt….
    …. kjenner på den hver dag …..
    …. si fra når du finner svaret please? …..

  2. Kjenner meg igjen i det du skriver. Det er ikke lett å ha en ung hund man gjerne skulle ha satset med, og en gammel hund som man ikke vil sette igjen hjemme alene hele tiden heller. Lett skal det ikke være. Si fra om du finner en viduner metode 🙂

    • Nei, det er jammen ikke lett dette her… Hadde man bare vært to i heimen, så hadde det jo vært enklere – kanskje jeg skal leie meg en mann som kan passe hund? Hahahahhaha!

      • Ja, det er lettere når man er to 🙂 Det blir deilig når jeg flytter ….kjæreste og hundepasser. Midt i blinken.

  3. Tro meg, du er ikke den eneste. Nå har ikke jeg «eldre hund» lenger, men slet veldig mye med det selv.

    Nå som jeg har to stykk som krever like mye (noe jeg trodde ble lettere), så har jeg forsatt dårlig samvittighet for den ene eller den andre…

  4. Det der er bare vanskelig det!
    Ikke noe hjelp herfra heller,bare gjenkjennelse og sympati.

  5. Uff, ja føler med deg. Har du prøvd å dra ut på løpetid med begge også legge løypa sånn at du kan ‘hive inn’ Babs halvveis? Da er jo hun fornøyd og du slipper å ta to separate turer..

    Og er det ingen i nabolaget eller i hundeklubben som har litt tid å avse til Babs innemellom? Evt en du kan betale for jobben?

    • Det må vel sies at de joggeturene JEG greier, greier Babs også fint, altså *ler* – jeg er jo i elendig kondisjon, men det er liksom så krøkkete å jogge med to hunder som girer hverandre opp og som jeg da i stedet for å jogge fremover med, må jogge og holde igjen :D. Det er helst der det ligger, det med joggingen foreløpig, ser jeg :).

      Det er nok ikke et alternativ at andre aktiviserer henne, tror jeg, hun er litt for knyttet til meg – eller er det muligens jeg som har separasjonsangst???

  6. Ja, kjenner meg godt igjen i det du skriver… heldigvis har jeg en mann som er flink til å gi han eldste egentid. Tassen får alltid være med når jeg trener og han får alltid komme ut og trene litt, det er ikke så mye som skal til for å gjøre han fornøyd heldigvis. Men der er det nok helsa hans som stopper, er i grunn ikke noe hyggelig og tenke på det heller… Skal ikke være lett med disse hundene 🙂

  7. Uff, kjenner meg så alt for godt igjen! Og selv om jeg akkurat nå har tre hunder som fint kan henge med på sykkeltur har jeg allerede begynt å spekulere på hva som skjer den dagen en av dem er for gamle til det – jeg har nemlig ikke noe trivelig og sosialt liv å tilby en hund som ikke kan henge med på kondisjonsturene våre….

    • Det er vel det som er problemet her også – jeg har liksom ikke noe annet å tilby Babs… Men hun skal få dra på sommerferie hos gamlingen i Selbu i sommer – det blir iallefall litt forandring, men da er jo de ekle tankene at ENN OM hun blir dårlig og må avlives mens hun er der – og jeg ikke får kommet dit og være der for henne? Æsj… kan ikke tenke på sånt…

  8. Godt skrevet,og kjenner meg godt igjen i problematikken. Jeg har dog ikke gammel hund, bare syk hund. Og passer andres friske hunder. Da blir det prioriteringer og dårlig samvittighet.
    Nydelig bilde:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s