Kvist i håret og sår i henda… Man har vært på sporkurs dag 2.

Jeg var rimelig maroder i kroppen etter gårsdagen – det ble mye gåing, og en *host* voksen kropp tåler tydeligvis ikke like mye som da den var et par år yngre… Men åkke som – opp om mårran må man om man skal få med seg enda en dag av sporkurset :D.

Frisk og rask var vi på standplass litt før klokka slo 9 – og jeg tror alle gledet seg til en ny dag i sporskogen, spent på hva dagen måtte bringe av ny kunnskap og selvinnsikt :D.

Første bud når man skal få bikkja til å gjøre noe, er jo å ha en skikkelig forsterker. Jadda – man TROR jo gjerne at man har det, sant? Sannheten er vel at man alt for ofte hopper over den biten å etablere en god forsterker, men bare labber ut spor fordi man er så opptatt av at lille valpen skal få starte tidlig å gå spor. Også er det jo litt kult å kunne fortelle om hvor langt valpen har gått spor, og hvor gammelt sporet var – og hvor mange pinner valpen fant… Sant???Det er liksom jo lengre og eldre, jo bedre er det :D. OK – jeg MENER ikke det altså – men det er liksom litt sånn konkurranse mellom folk med unge hunder å kunne skryte litt av lengs og eldst :D.

Vel – jeg har også hoppet bukk over den biten, eller – jeg har jo lekt med både ball og biteskinn, jeg, og guttungen er jo med på det liksom, men å virkelig finne den ultimate forsterker? Nope… Det har vi vel EGENTLIG ikke gjort? Og når ball eller andre ting ikke funker helt når man er i sporet, så tyr man til den enkle metoden og dytter en leverposteiboks i nesa på dyret og tenker at han er jo sååå glad i leverpostei, så da må jo DET være en flott belønning?Jeg VET jo at mat ikke er det som bidrar til å øke motivasjonen på den måten jeg vil, men det ER litt jobb å leke i sporet, for tenk… man blir SLITEN av det.

I det første sporet til Willy i dag, så fikk han to ulike belønninger – en ball med snor og pip like etter sporoppsøket, og biteskinn i slutten. Dette var et spor jeg la ut selv, med noen vinkler og litt terrengskifter og en del kratt et stykke. Willy fikk litt å jobbe med her og der, han måtte tenke litt, for han mistet jo konsentrasjonen innimellom, men han kom seg jo greit gjennom sporet – det var ikke et vanskelig spor liksom. Min oppgave var jo å bruke lina riktig og holde igjen på farten, og jeg følte vel at det gikk rimelig bra. Også JEG mister konsentrasjonen litt innimellom – så vi får øve opp konsentrasjonsevnen vår sammen, Willy og jeg :D.

Men til dette med belønning ja. Willy var helt klart mye mer bekvem med å bli belønnet med den ballen med pip og snor, enn med biteskinnet. Han var litt tung å få i gang med biteskinnet, og da jeg skulle ta det fra ham, dukket vår gamle konflikt opp igjen og han tok fram ressursforsvaret sitt. Nå var det ikke JEG som så dette altså – det var jo selvsagt vår eminente instruktør, og vi snakket vel ikke om det før etter det siste lange sporet vårt.

Jeg la også ut et serpentinspor til ham som vi gikk litt etterpå. I serpentinsporet MÅ han konsentrere seg fordi det svinger hele tida. Sporet gikk gjennom et håpløst terreng med mye nedfallstrær OG trær som lå igjen etter tynningshogt i fjor. Herlig :D. I dette sporet jobbet Willy enda bedre – han holdt konsentrasjonen over lengre strekker og han gikk dypt og fint med nesa slik jeg VIL han skal gjøre på lange strekninger. Jeg hadde forresten lagt sporet over et av de trærne som hadde falt ned – og DET var visst vanskelig altså. Han viste tydelig at sporet gikk over det treet, men han kunne ikke for sitt bare liv virkelig TRO at sporet gikk der? Han forsøkte seg på mange løsninger, og han skinnsporet til og med et stykke nedover langs treet. Jeg stoppet ham da, og hjalp ham litt med å komme seg videre i riktig retning *ler*. OK – vi må visst trene litt på dette med vanskelig terreng, for Willy har liten tro på at et spor kan gå gjennom busker og kratt og over slike hindringer altså (kan det være at han har en utrolig kjedelig sporlegger på de fleste av sine spor…?).

Willy kom seg forøvrig gjennom dette sporet også med æren i behold, og jeg var visst ikke så verst i lina bak jeg heller :). Joda, det hender jeg slipper på litt for fort, men jeg føler at jeg greier å lese Willy bedre – og selvsagt gjør jeg det – for når HAN går bedre spor, så er han jo også lettere å lese. Jo mer TRØKK det er, jo lettere er det :D, og jeg VIL jo ha TRØKK – men som Tor sa: man skal ha trøkk ned i underlaget, ikke framover – om det er forståelig?

Dagens tredje spor ble et Mettespor – og man skjønner ikke hva et Mettespor er før man har gått det altså *ler*. Mette (Lodding) skulle legge et på forhånd opptegnet spor til Willy (det var for meg en ukjent oppgave). Hun greide å velge ut et skikkelig, skikkelig «herlig» terreng kan man si – og jeg sendte noen «fine» tanker til sporlegger mens jeg gikk dette sporet altså *ler*. Her var det altså bare å stole på hunden, passe på sine arbeidsoppgaver (lese hund, jobbe med lina, holde igjen til passe tempo) – og la bikkja jobbe med det han kunne.

Det gikk virkelig over stokk og stein, gjennom det tetteste krattet jeg noen sinne har gått gjennom (eller blitt dratt gjennom kan man kanskje si…), og jeg må innrømme at jeg noen ganger lurte på OM dette kunne være riktig? Men Willy var veldig tydelig, han, og han jobbet fantastisk bra faktisk. Han greide å konsentrere seg over lange strekninger og gikk da akkurat sånn jeg liker å se MIN sporhund gå, han løste vanskeligheter uten større problemer, og jeg syntes selv jeg var ganske flink da jeg så at vi nærmes oss en veg og jeg kortet inn på lina i god tid før vi kom til veien. Dermed braset ikke Willy ut på veien og over, men beholdt nesa i bakken og jobbet med å holde sporet sitt som SELVSAGT ikke gikk rett over vegen, men langs vegen et stykke. Han slo veldig tydelig på dette, men måtte sjekket bittelitt før han la avgårde på riktig vei :D. Jo lengre ut i sporet vi kom, jo hardere lå han på i sporet og gikk med nesa godt i bakken. HERLIG !!! Nå begynte dette virkelig å ligne på noe, altså :D.

Men det var altså i dette sporet vi så veldig godt at det var BALLEN med pip i som virkelig var tingen. Da han kom til den, begynte han til og med å grave den fram helt selv, det har han ikke gjort med andre ting i sporet altså :D. Så da vet jeg det – pip i sporet er tingen – iallefall ser det sånn ut pr i dag :D.

Vi avsluttet dagen med et parallellspor med Nina og Z, Mette og Cognac – og Willy og meg. Sporet ble krysset av Line, sånn at vi fikk en liten utfordring i dette sporet også. Avstanden mellom hundene var ca 50 m – og jeg tror ikke egentlig at Willy ante at det var andre hunder ute i terrenget. Han hadde nesa i bakken, han, og var på jobb :D. Han virket ikke det spor sliten, selv om det ikke var lenge siden han gikk Mettesporet. Kryssingen merket jeg ikke på ham engang – jeg kunne ikke se et eneste utslag på nesa hans engang da vi kryssa sporet til Line, så dette var en bra avslutning på en flott og lang dag på sporkurs :).

Så hva skal vi jobbe med framover da tro? Dette tror jeg må bli min huskeliste:
1) Startrutiner: Orden og kontroll! Stol på at Willy sitter stille ved meg mens jeg knepper av line og surrer opp sporlina.

2) Sporoppsøk: Varier avstand til sporet og tren på at nesa er på allerede fra første halvmeter. Ro og orden i oppsøket er roten til alt godt – og riktig retning :D.

3) Sporgang og linebruk: Pass på farten – stor fart er teit når hodet til bikkja ikke henger med på farten. Holdt igjen, jobb i lina og ikke bli statisk, gi mye line i oversiktlig terreng, jobb meg inn på lina i tett skog og når vi nærmer oss veger f eks. Pass på når hodet går opp – holdt igjen, og stopp, følg på når hunden HAR sporet.

4) Belønning. Finn den ultimate belønningen – pr i dag er nok den beste belønningen en ball med snor og pip. BRUK den framover nå (og dere som trener med meg – slå meg i hodet med noe hardt om jeg begynner å dra fram leverposteiboksen…).

5) Pinner. Få et forhold til pinnene, jobb med dem utenfor sporet en stund. Henger også sammen med fart i sporet og motivasjon NED i bakken. Gå saktere :D.

6) Gi oppgaver hunden vokser på. Test ut vanskelig underlag på korte og ferste spor (grus/asfalt). Bruk fantasien og utfordre hunden.

7) Jobb med delmomenter. Plukk sporet fra hverandre.

… og bare for å si det sånn: jeg hadde 12 små leverposteibokser i bilen på fredag – og jeg har fortsatt de 12 leverposteiboksene i bilen i dag! I helgen har jeg IKKE vært en fôringsautomat iallefall :D. And I like it!!!

Tusen takk til Tor Paulsen for et fantastisk bra kurs der ting har blitt satt på plass og systematisert for oss, samt til trivelige meddeltakere Line, Nina, Mette og Iris :).

Sånn ser man ut etter sporkurs med Tor Paulsen.... 😀

13 responses to “Kvist i håret og sår i henda… Man har vært på sporkurs dag 2.

  1. Mettespor er artigst i verden, bare spør Willy 😀

  2. Jeg syns Mettespor høres veldig fornuftig ut jeg 😛 Åh nå fikk jeg lyst til å gå sporkurs! Høres ut som en lærerik helg 🙂 Har ikke vært på sporkurs siden vi var på samme gruppe på Sølen for to år sida jeg…

    • Jepp – Mettespor er kjempesmart :D. Sporkurs ER artig – jeg har vel heller ikke vært på kurs siden da, Therese – men i år blir det hele to kurs: dette, også skal vi ei uke på Sølen igjen. Blir jo litt tradisjon, det :D.

  3. Wow… masse flotte tips her!! (Og latter!) Så inspirerende, her skal det trenes også! (Vi skal snart på sporkurs med nazi-jeanette, fint om man har avvendt hunden med å klatre i trær før den tid tenker jeg.. ro i starten høres ut som et hot tips!)

    • Oioioi – Nazi-jeanettesporkurs blir nok bra *ler*. Tipper det blir lite klatring i trær da – om hun ikke legger SPORET opp i et tre, da *fnis*. Spor er artig artig artig, det :D.

      • Å hjælpes, det tenkte jeg ikke på.. hun er jo troende til det… *ut og lære bikkja klatre i trær*

  4. Takk for en super sporhelg 🙂 Ses snart i sporskogen (eller på veien…)!

  5. Herlig å lese om sporopplevelsene deres :)!

  6. Som vanlig utrolig morsom lesing, og det høres ut til å ha vært et svært så givende kurs 😉
    Du skal vel snart ha kurs for oss i Briardklubben???? – DET hadde vært morro det 😉

    • Det var et kanonbra kurs – utvilsomt :).
      Hahahaha, jeg som kursholder du liksom – det æ’kke mye moro skal jeg si deg *ler*.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s