Monthly Archives: mars 2012

Fiiin dag ute i skogen!

Med ryggsekken full av kaffe og sjokolade – og en aldri så liten matpakke med kokt egg – møtte vi Line og Rikke til skogstrening i dag. Vi hadde egentlig tenkt å trene i skogen inne ved renseanlegget på Gardermoen, men der var det noen sleipinger som hadde vært ute tidligere enn oss og «tatt seg til rette» i vår skog *hrmpf*. De hadde allerede lagt ut spor og felt, så da var det bare å rådslå litt og vri hjernen for å finne et alternativ.

Det er ikke så enklet nå til dags å finne egnet sporskog, nemlig, for de fleste skogsområdene vi vanligvis trener i er jo stort sett rasert etter stormen i vinter, og det er fullt av nedfallstrær, evt er skogene ryddet og ødelagt – eller fulle av snø. Dette resulterte jo i at vi måtte være litt kreative faktisk – og vi endte opp med å snike oss inn anleggsvegen som går langs E6, kjørte nordover mot Mogreina og parkerte sånn halvveis. Det blåste LITT kan man si, og det var fryktelig mye trafikk på E6 som laget mye støy – men hva gjør man vel ikke for å få trent litt i skogen? :).

Det viste seg å være helt utmerket å trene der da. Gammel skog, noe nedfallstrær, og en del gamle hogstflater – men det var jo faktisk helt supert der :). Line la ut ca 900 m spor til Willy, oppsøk på ca 40 m med en belønning ca 30 m etter oppsøket, samt tre pinner i resten av sporet (inkl slutten). Jeg la samtidig ut et ca 1 km spor til Rikke med 4 pinner i. Mens sporene lå og koste seg, var det klart for litt kaffe og sjokolade, samt at vi tråkket et fullt felt (50×50 m) som Rikke fikk gått før det var klart for litt sporing :).

Oppsøket gikk vel relativt bra. Fin fart ut, men han slo på ett eller annet sånn halvveis ut og måtte sjekke litt før han kom seg videre ut og fant sporet, slo fint og viste meg sporretningen mot høyre før han måtte sjekke litt bakover før han snudde igjen og gikk riktig vei :D. Jeg må vel nevne at det IKKE var noen sløyfe i oppsøket denne gangen :D.

Det var nok ikke så helt enkelt å gå spor ute på hogstfeltet med kraftig vind i dag. Willy jobbet imidlertid kjempebra selv om han var litt hektisk og måtte ta seg inn litt innimellom. Han ble nok ganske sliten av det, tror jeg, men han gikk langt bedre nå enn han gikk sist, så jeg var riktig fornøyd da vi endelig etter ca 300 m fikk første pinnen :). Jeg kjenner at jeg leser ham mye bedre når jeg går fremmedspor – antakelig har jeg litt for mye meninger om hvor jeg TROR sporet jeg selv har lagt går, men når jeg går fremmede spor vet jeg jo ikke det og trenger ikke å tenke så mye *ler*.

Etter første pinnen gikk sporet mer inn i skogen hvor det ikke blåste så mye, og da var det helt klart lettere å holde seg i sporet også. Litt forstyrret av snøflekker her og der tror jeg – de lager nok litt annet fertbilde – men alt i alt synes jeg dette gikk riktig bra. Etter tilsammen 4 spor i år, så kan vi jo ikke skryte stort av noen sporkondis, men han hadde bra drag i lina helt til slutten, så det er ikke innsatsviljen det står på :).

Vi bør nok øve litt mer på vinkler da, han går litt ofte over vinklene før han tar seg inn, og i de tilfellene jeg går litt tett på ham, så ender jo jeg også fort opp med å gå forbi vinklene. Jeg bør vel antakelig holde litt mer igjen – han går ganske fort nå (selv om jeg ikke synes det da, men jeg ser jo at det kan bli litt slurv når det går for fort), så det gjør nok ikke noe å holde mer igjen.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med dette sporet, kjenner jeg. Vi hadde vel ingen sportap så vidt jeg husker, så det gikk greit for seg :). Tusen takk for fint spor, Line :).

Feltsøket tror jeg ikke vi skriver stort om…. Konkluderer bare med at vi får jobbe mer med motivasjonen, for den sank litt fort i dag. Mulig Willy var sliten etter sporet, men han hadde fått en god pause mellom sporet og feltet, så her er det bare å måke på med motivasjon – kjøre litt smalere felt igjen og bare få inn litt bedre rutiner, så blir det nok bedre :).

Babs var også så heldig å få seg et lite pensjonistspor på 400 m som Line la ut, med 3 pinner og en sluttgjenstand :). Babs fikk vel sånn ca 10-15 m oppsøk, og det fikset hun jo glatt, selvsagt :). Hun går jo liksom ikke i Willytempo, men det gikk jevnt og trutt, hun kosa seg i sporet og fant alle pinnene, hun også :). Hun fikk en liten utfordring da sporet hennes gikk inni sporet jeg hadde lagt til Line og Rikke litt tidligere på dagen, hun fulgte nok det sporet litt på bakspor et stykke, men det er jo bare greit liksom – vi fant igjen VÅRT spor, og hun kom seg fint til slutten :). Jeg tror hun var riktig så fornøyd med seg selv etterpå :).

Det ble mange timer ute i skogen i dag, men duverden så deilig det har vært!

Takk for en fin dag i skogen, Line og Rikke 🙂

Vidunderlig helg!

Ja, hva kan man si annet enn at denne helgen rett og slett har vært vidunderlig? Ja, ikke så å forstå at jeg IKKE savner vinter’n altså, men jeg har liksom definitivt innsett at den er over for denne gang, så da får man bare glede seg over andre ting i stedet :).

Egentlig kan jeg godt venne meg til å IKKE skulle på utstilling eller andre konkurranser på helgetid altså. Det ER fantastisk deilig å bare kunne sove så lenge man vil, stå opp når det passer, drøye frokosten i det lengste – og tusle ut med hundene akkurat når DET passer :D. Og DET har vi gjort i helgen.

I går tenkte jeg hundene skulle få prøve seg både på feltsøk og spor, og sånn ble det. Vi dro inn til Renseanlegget på Gardermoen, og der var skogen nesten bar og det var glimrende å legge ut både spor og feltsøk i det strålende været.

Vi startet med feltsøk, og Babs fikk bli med å tråkke felt før hun fikk lov til å søke opp et par gjenstander. Babs er jo ikke noen racer på feltsøk, men hun galopperte nå ut og fant kjapt begge gjenstandene jeg hadde lagt ut :). Flink pike, det :).

Så var det Willy sin tur – og jeg skal ikke klage på dette altså :). Jeg synes han gjør det han har lært, jeg – fint tempo, nesa på fra start – og greie avleveringer. OK – en dommer ville sikkert trukket for litt kjafsing på gjenstandene – han kjafset ikke mye i går altså, men bittelitt og sikkert nok til at disse dommerne ville sett det *ler*. De ser jo ALT, de :D. Men tatt i betraktning hvordan han av og til avleverer, så er jeg kjempefornøyd faktisk :).

Før jeg la ut feltet, så hadde jeg også lagt ut et spor til Willy. I følge Runkeeper var det dryt 600 m langt, uten pinner, kun med sluttgjenstand. Oppsøket var rundt 40 m.

Oppsøket så sånn ut:

Ikke så allerverst fornøyd med det oppsøket altså. Fin fart ut – kanskje litt mye fart også, men men… Han slo umiddelbart på sporet da han traff det, sjekket litt rett vei før han MÅTTE sjekke bakspor, men fikk snudd og gikk rett vei igjen.

Resten av sporet var vel litt av en katastrofe. Ikke så lenge etter oppsøket ble det veldig vanskelig for ham, det hadde nok gått mye elg på den hogstflata sporet lå på, og mens han jobbet for å holde sporet innimellom, så MÅTTE han sjekke opp elgsporene også. Det ble temmelig kaotisk, han løp spor, jeg hang på slep og var litt usikker på om han fulgte mitt spor eller elgens, han var tidvis i mitt spor altså, men han var nok vel så mye ute på elgjakt…. Noen som er interessert i en litt uslepen elghund til høstens jakt??? *sukk*.

Jeg fikk hanket ham inn etterhvert og satt ham på riktig spor der jeg VISSTE at sporet gikk. Da gikk jeg tett på ham bak sånn at han IKKE fikk anledning til å vimse – og DA gikk han strøkent igjen de siste 150 metrene.

Jeg tror jeg må slutte å gå mine egne spor altså – jeg vet jeg er mye bedre til å lese Willy når vi går fremmedspor, og HAN er også mer nøye når han går spor etter andre enn meg. Jeg aner ikke hvorfor, men det har vel muligens noe med føreren å gjøre… *host*.

Vi avsluttet dagen med å gå tur innover i skogen der hundene fikk løpt og kost seg og jeg fikk nyte sola (jada, selv jeg kan nyte sola sjø :P).

I dag ble jeg selskapssyk og var så heldig å få med meg 2ne og Nora på trening :). Vi møttes på Trandum og «trente» i flere timer faktisk  :D. Det er litt deilig å trene med folk som er like ivrige og trukturerte som en selv *flir*. Vi kommer til å bli noen råskinn på skravling og kaffedrikking iallefall *fnis*.

Ok – vi trente LITT hund også altså. Vi startet med fellesdekk, og Willy lå fint han sammen med Nora, selv da jeg gikk i skjul. Willy fikk også gått bittelitt fri v fot, også kommanderte 2ne oss på kryp og halsgiving. Jeg er litt usikker på om det er positivt når kommandanten ler av hunden under øvelsen? Er det ikke normalt å krype lavt med overkroppen mens rumpa stikker høyt til værs???? :D. Ok – alt var vel kanskje ikke perfekt på krypen da – litt snusing helt i starten, men vel i gang krøyp han vel egentlig veldig bra, i fin posisjon ved min side og ingen avbøyning mot høyre som han har hatt en tendens til :D.

Halsgivingen gikk vel også fint så nær som ett bjeff FØR han skulle. Halsen var klar og tydelig og med fint tempo iallefall :D. Fornøyd med det :).

Vi fikk til og med trent litt på skudd siden det var en gjeng IPO-folk som trente på den andre siden av banen. Da de skulle skyte, benyttet vi anledningen til å trene litt dekk med skudd selvsagt :). Kjekt å kunne utnytte sånne anledninger :D.

Willy fikk avslutte dagen i skogen sammen med Nora – Nora løp, og Willy var tidvis med henne og tidvis på elgjakt… Jaja liksom.

Tusen takk for en trivelig dag på banen og i skogen, 2ne. Det æ’kke no stress *ler*.

Nå bare tvangsblogger jeg litt

Jeg har ikke så mye å berette, egentlig, men jeg vil bare berette om den fiiiine fellesdekken med skjult fører Willy gjennomførte på treninga forrige torsdag f eks – for jeg er jo medgangsblogger, og da skriver man bare om det som går bra, sant?

Altså, Willy lå sammen med 4 andre hunder, hadde en kjapp og fin neddekk og ble liggende sååååå fint skal jeg fortelle dere :D. Han som er litt snusmumrik var snusmumrik bare en bitteliten stund før han atter lå pent og pyntelig og bare kikket etter hvor kjærringa forsvant (men jeg har jo periskopsyn, så jeg ser i vinkel forbi hjørner og sånt :D). Han lå i samfulle 5 minutter, og jeg så ikke engang at han lurte på «hvem er duuuuuuu» til hunde som lå ved siden av ham (Rikke og Bare – og med Kenzie helt på ytterste høyre fløy). Ååååå, sånt gleder et kjærringhjerte, altså :D.

… .også skal jeg ikke blogge om den fremadsendinga med skikkelige figuranter og kommandering vi gjorde på slutten av treninga… *host*.

Helga gikk forøvrig med til å bare gå på tur :). Lørdag var vi på «jakt» på Ringbanen – Willy hadde det iallefall riktig travelt med å finne ut hvem som hadde lagt fra seg alt lørdagsgodtet:

På sporet av "noe"...

Det var riktig tåkete på Gardermoen på lørdag, og det er jo egentlig litt vakkert?

Fint å kunne bruke nedblåste trær til noe fornuftig 🙂

Og Babs kunne jo ikke være dårligere 🙂

Og litt reprise 🙂

En fiiin tur i tåka, det :).

Søndag opprant også med frost og tåkete vær, men jeg kunne ane at det var en viss sol bak den tåka, så da besluttet jeg at vi skulle traske oss opp på Raufjell – og håpet på at snøen var blitt såpass herdet at den holdt to firbeinte og en tobeint på tur oppover.

Vel – snøen holdt – og holdt – og holdt – og holdt ikke – holdt, holdt, holdt ikke, holdt ikke, holdt ikke – holdt, holdt, holdt ikke… Og sånn gikk det hele veien opp de bratte stiene mot Raufjell. Bedre ble det selvsagt ikke av at UNDER snøen var jo bekkene begynt å tine, så da plumpa man litt i bekker også da, evt gjørme der det var myrlent underlag :D. God trening da, om ikke annet  – man får se det positive i det :).

Litt småtåkete kanskje?

Åpne bekker kunne forseres på elegant vis 😀

... også av han som ikke alltid forbindes med ordet elegant 😀

Etter hvert som vi kom opp i høyden begynte tåka å forsvinne også – og som jeg hadde trodd: over tåka er himmelen alltid blå 😀

Selv våren begynte noen steder å få overtaket, selv på Romeriksåsen 🙂

Trollskog

Denne bekken var helt tilfrosset bare ei uke før...
Bildet er forøvrig tatt med håndholdt kamera og lang lukkertid 🙂

Willy hører hakkespetter i skogen!

Akkurat kommet over tåkehavet og kan nyte sola 🙂

Helt oppe på toppen av Raufjell - da må det selvsagt lekes litt 🙂

Også måtte Willy hoppe litt igjen, bare til ære for fotografen fordi det var så fint lys der da vi kom på vei nedover igjen 😀

Det er ikke veldig langt opp på Raufjell altså – men det er bratt og tungt å gå når det er såpass mye snø uten skikkelig hold i, så vi var ute i samfulle 2,5 time og det hadde vi nok godt av hele gjengen :).

Gårsdagens trening på Tradum var vel i utgangspunktet litt ustrukturert og uengasjert, men det er jo umulig å ikke BLI engasjert når man får ut Willy og begynner å trene. Han ER artig å trene med, han, selv om han av og til har sin helt egne vri på ting. Ha er jo alltid glad og positiv iallefall, det skal han ha, så får vi bære over med at ting tar litt overhånd innimellom :).

I går jobbet vi litt med posisjon på fri v fot, samt vendinger og forflytninger på stedet. Jeg sliter nok fortsatt litt med denne venstre skuldra mi altså, men det er vel positivt at jeg er bevisst det eller? *ler*.

Ellers jobbet vi en del med tungapporten. Han er jo bra motivert til å løpe ut og plukke opp, men derfra kan det bli litt tull fordi motivasjonen tilbake til meg antakelig ikke er 110%, og med den sleppkjeften han har, så slipper han selvsagt også tungapporten på vei tilbake, dvs han slipper den ganske fort etter at han har plukket den opp. Jeg har jobbet en del med motivasjonen inn til meg, lekt drakamp med selve tungapporten og han HAR jo stor motivasjon bare han husker at det faktisk BLIR kult når han kommer helt inn til meg *ler*. Det ser ut til at han glemmer det mellom hver gang vi trener…. *host*. Han har dog overhodet ingen problemer med å løpe fort med den i kjeften – det er nemlig ganske kult, det *ler*.

Vi trente også på kryp selvsagt, og i går gjorde han ikke antydning til å reise seg helt i starten engang, ikke kastet han seg framover heller – han krøyp faktisk riktig riktig vakkert, gjorde han :D.

Halsgiving stod også på planen (eller den ble brått innlemmet i den treningsplanen vi ikke hadde liksom *fnis*). Jeg kunne ønsket meg litt kjappere hals, men den er tydelig og taktfast, og han sitter pent i ro på rumpen sin – DET er jo noe å ta med seg videre iallefall :). Han har litt problem med å holde tilbake halsen når det skal være stille da – han vil gjerne ha et lite ord med i laget der også, men vi jobber selvsagt også med den biten :). At jeg må si STILLE med veldig store bokstaver for å få ham til å bli stille etter hals, DET er jo bare bagateller selvsagt :D.

Vi avsluttet med…tramtaraaaaaa: Fremadsending :D. Denne gang med «døde» figuranter slik at vi kunne terpe litt fram og tilbake uten å tenke på at figurantene ble kalde på beina, fikk røykesug eller kaffeabstinenser. Noen ganger gikk det veldig bra, andre gikk det litt i hytt og pine. Jeg må nok legge en liten plan her nå sånn at vi får litt struktur på det. I går innså jeg at jeg på torsdag gjennomførte litt for mange innkallinger i øvelsen, for Willy begynte å ta innkalling helt på eget initiativ, han, akkurat når det passet HAN… Det var LITT før det passet meg egentlig, så her var det bare å kjøre på med belønning foran ham og ikke hos meg :). Tror kanskje ikke vi skal trene innkalling ifm den øvelsen på en stund :). Jadda, det er fint man lærer – etterhvert…

Årets første spor!!!

Det skjer jo ikke stort her for tida, det er liksom jobb, hjem og gi hundene det de skal ha, sove, jobb, gi hundene det de skal ha, sove, jobb etc etc, men nå begynner snøen å forsvinne i skogene her jeg bor, og da skifter behovet for å gå på ski til et behov for å gå spor :D.

Jeg har definitivt avlyst resten av skisesongen, så i går la jeg derfor årets første spor til Willy :). Jeg skal ikke påstå at det gikk på skinner… Stakkars hunden gjør jo bare det han har lært da (stakkars hund som har så dårlig læremester), så jeg kan jo ikke skylde på ham, men altså – hvorfor i hule heiteste skal det være så vanskelig å følge et spor liksom? Joda, han går sporet han (dog med litt dårlig motivasjon i går, tror jeg), og finner jo en pinne også i løpet av de 400 metrene sporet var, men jeg hadde lagt ut TO pinner da, men den ene forsvant visst på mystisk vis tydeligvis *himle*. Vi fant derimot en del ANDRE pinner selvsagt, men slike pinner får man visst ikke poeng for, har jeg hørt rykter om:

Fiiine pinner, det 🙂

Konklusjonen etter det første sporet er:
– Fører må bli flinkere til å holde igjen i lina (fører har litt tungt for det)
– Fører må bli flinkere til å lese hund (der tror jeg læringskurven er svært flat….)
– Hund må få økt motivasjon (den kommer nok etterhvert av seg selv, kjenner jeg ham rett)
– Hund må få mengdetrening
– Jeg bør slutte å bruke merkesløyfe i sporoppsøket
– På den positive siden kan man jo si at han ikke hadde problemer med overgang mellom snø og barmark :).

Siden jeg er så miljøvennlig av meg, så besluttet jeg at dette sporet vi nettopp hadde gått, skulle gjenbrukes, så da fikk Babs gå spor hun også :D. Babs har jo aldri vært noen racer i sporet – hun går rolig og sanset, men sliter jo litt DERSOM hun mister sporet – da gir hun veldig fort opp og ber kjærringa finne sporet sjæl :lol:. Jeg tok tida på både dette og Willy sitt spor – og de brukte omtrent like lang tid, faktisk – Babs brukte et halvminutt lengre tid enn Willy. Jeg kan vel konkludere med at det lønner seg å gå rolig og sanset i stedet for å tulle rundt og sjekke litt her og litt der *himle*.

I dag hadde jeg også bestemt meg for at vi skulle gå spor, og jeg fikk til og med lagt et enda lengre spor i dag enn i går, dog må jeg vel innrømme at jeg gikk meg litt fast et par ganger – brått stod jeg foran LITT mye snø og hadde ingen retur *ler*. Jaja, det er jo bare å tråkke avgårde og la det stå til *ler*.

Jeg tipper sporet ble sånn ca 500 m i dag, 1,5 time gammelt og med 20 m oppsøk. Dagens oppgave var for min egen del å holde godt igjen i lina og «presse» guttungen til å gå mer nøyaktig i sporet. Jeg la dermed ingen pinner i sporet, bare en sluttgjenstand. Jeg fulgte forøvrig opp Agnetas spørsmål på Facebook fra i går: Guttungen fikk gå med regndress i dag :D.

Her kan man gløtte litt på dagens sporgåing :D:

Det er vel bare innse at vi har litt å jobbe med før vi er startklare tenker jeg. Jeg VIL ikke ha denne vinglingen i sporet – det er så utrolig fort gjort å miste pinner på det viset. Jeg merket imidlertid også at jeg ikke kan holde igjen FOR mye i lina, da blir Willy usikker på om det er riktig og begynner å lete etter andre løsninger – DET vil vi jo ikke ha. En fin balanse på å holde igjen og å følge på er nok bra (jeg har det jo ellers med å følge på litt FOR lett også) – men jeg kjenner at jeg sliter litt der altså. Forresten merket jeg jo på slutten av sesongen i fjor at jeg var dønn sliten i armmusklene etter et langt spor med Willy, så han drar nok på mer enn jeg innbiller meg *ler*.

Jeg har egentlig ikke lyst til å gå inn og støtte ham når han går riktig heller, for det brenner jeg meg jo fort på i en konkurranse når jeg IKKE aner hvor sporet går (men man gjør jo visse kvalifiserte gjetninger likevel *ler*). På den annen side, er jeg nok en mye bedre fører når jeg IKKE vet hvor sporet går – da slipper jeg å tenke så mye på hvor var det nå jeg gikk hen da tro – rundet jeg ikke den der stubben der da? Eller var det stubben der borte? Eller…? Jeg bør ikke tenke selv, jeg, tror jeg…

Ellers har jeg merket meg at han ofte tester ut alle andre veier enn akkurat der sporet går dersom det oppstår en aldri så liten uregelmessighet, hindring eller forstyrrelse, det kan være en trestamme som ligger langs sporet – slike må jo hoppes over, eller en busk som står omtrent I sporet, greiner som henger ned fra trær, snøflekker som man GJERNE krysser selv om sporet ikke går der…. En del av det han driver med KAN selvsagt også være utsjekk av viltspor, for ofte slår han på «noe» som ser ut til å ha krysset sporet, men når jeg ikke vet om det er en vinkel eller bare utsjekk av kryssende vilt så får vi litt trøbbel, altså… *urk*.

Nei, jammen er det godt man skal på et par sporkurs utover våren og sommeren, så man kan plage instruktørene med våre små problemer *ler*. Og jeg innrømmer med det samme: jeg er en håpløs kursdeltaker, faktisk. Jeg sier ikke så mye, jeg forsøker å gjøre som instruktør sier, men jeg er ofte litt sånn småskeptisk dersom løsningen ikke blir presentert sånn at jeg umiddelbart kjøper den – da må jeg «tenke litt på det» liksom *ler*.

Sånn ellers skal jeg gjøre anleggsslusk av meg :). Jeg har sagt ja til å vikariere som koordinator for ytre miljø i det store utbyggingsprosjektet langs Mjøsa som starter nå etter påske (neida, de har ikke startet byggingen, det er bare «forberedende arbeider» som er gjennomført så langt :D). Dette tror jeg blir kjempespennende og lærerikt :).

Drodlerier

… på slutten av en lang dag…

image

Tur til Raufjell

Siden jeg nå liksom skal være sånn flink pike og blogge mer jevnlig, så får jeg vel følge opp da og skrive et sånt intetsigende innlegg. Egentlig tester jeg bare om det går an å poste via mobilen…

Kveldens aktivitet bestod av en lett sprint på lette, ungdommelige bein opp på Raufjell, hvor vi satte oss på en stor stein og filosoferte litt over livets gleder og tenkte vakre tanker mens vinden rusket i håret.

Deilig å kunne gå på tur uten at hundene ble skitne og uten at beina gikk til alle kanter :-).

Hjemmesiden gjøres om til WordPress

Da har jeg bestemt meg for at min hjemmeside nå kommer til å bli en WordPress-side. Akkurat nå vet jeg ikke helt hvordan jeg får til å lage en fast framside, og heller ha en av undersidene som blogg, men det fikser jeg vel på et vis etterhvert :). Kanskje… :D. Ellers går det vel også an å ha blogginnleggene som framside kanskje? Men det virker muligens litt rart? Hehehhee…

Siden forrige blogg har det jo skjedd alt for mye som jeg ikke tror jeg gidder å oppsummere, det har vært juleferie og utstillinger – og mange skiturer – uten at det har avstedkommet verdensomspennende revolusjoner :D.Vinteren har vært varm, skiføret bra i en kort periode, jeg kunne ønske meg at snø og kulde varte en stund til for da er det så rent og pent her hjemme og jeg slipper å traske rundt på stua med følelsen av å gå på en sandstrand – og jeg slipper å bade hunder etter hver tur. Bare for å nevne det – etter en lengre tur langs vegene her på Holter i går, dusjet jeg av Willy uante mengder med sand, bare for å oppdage at det var minst like mye sand igjen i pelsen ETTER dusjen – så da måtte han såpes inn da, og selv DET greide ikke å fjerne all sanda. ARGHHHH!

Forresten – vi var jo på utstilling nå i helga, og Willy hanket inn 2 x BIM :). Jeg var så heldig å få Ingvild Bodsberg Stræte til å ta bilder i ringen :D.

AD CIB NO SE DK UCH NV11 Li-Brie's Free Wheeler

AD CIB NO SE DK UCH NV11 Li-Brie's Free Wheeler

BIR og BIM: BIR: N UCH Mont de Valer VIII Candice BIM: AD CIB NO SE DK UCH Li-Brie's Free Wheeler

Willy med sin flygende handler 😀

Nå for tida er det jo nesten umulig å gå på tur uten at man enten har brodder under beina eller trasker langs trafikkerte veier. Hundene sliter også på det glatte føret, skjønt Willy bryr seg ikke stort – han finner alltid en løsning, han, mens Babs stakkars følger sine gamle spor og stier – og der ER det glatt. Jeg har mer enn en gang måtte gitt henne en dytt i rumpa for å hjelpe henne opp en kneik *ler*. Jeg kjenner at jeg foretrekker barmark framfor speilisen som er ute nå altså, så nå når jeg innser at skiføret definitivt er over, så kan våren like gjerne komme med en gang. Jeg kjenner jo også at sporabstinensene begynner å melde sin ankomst, ikke minst gleder jeg meg til sporkurs med Tor Paulsen om ikke så lenge – det kan bli spennende :).

Jeg er jo særdeles dårlig på langtidsplanlegging, men nå har jeg faktisk allerede planlagt sommerens ferieturer også. Vanen tro blir det ei uke på Sølen med spor og brukslydighet (forhåpentligvis), og litt senere drar jeg med Jeanette og The Kelpie Family til Finland på 3-dagersshow der borte. Forhåpentlig vis greier vi å hanke med et cert der også, sånn at guttungen kan skryte av et finsk championat også :).

Babs har forresten fått sommerfrisyre – mest fordi hun nettopp hadde løpetid og ifm løpetid får hun alltid litt kløe i etterkant. Da klør hun på seg digre floker i pelsen og blir rød i huden. I tillegg er det jo vår i anmarsj, og med den skitt og søle, og for å slippe unna dobbel jobb med pels og dusjing, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne klippe henne ned. Det var med tungt hjerte jeg satte saksa i pelsen hennes, men jeg kjenner det var riktig også. Nå er definitivt hennes utstillingskarriere over, og hun kan nyte pensjonisttilværelsen :). Ikke for det – hun storkoser seg jo også på utstilling, men … ehhhh… noe sier meg at det er JEG som nyter pensjonisttilværelsen hennes *ler*.