Monthly Archives: november 2011

Inne i en god stim her nå… kanskje :D

Det er mulig noen vil kalle det å overdrive når jeg kaller det god stim når jeg nå skriver det andre blogginnlegget på to dager, men det driter jeg så >————————–< langt i faktisk :P.

I dag gikk turen atter til Trandum for en dag med brukstrening – tenk om det kunne blitt en vane :). Planen var at vi skulle trene feltsøk med fokus på transport av gjenstand inn til meg UTEN at den kastes rundt og må plukkes opp og kjekses med. I tillegg skulle guttungen få et sporoppsøk mot høyre, samt litt enkeltdekk-trening med fokus på å øke hans forventning om belønning. Jepp – jeg vet mange vil ha roooooo i den øvelsen, og jeg er enig i det, men siden nå situasjonen har blitt som den har blitt, tror jeg Willys fokus på å LIGGE i ro blir bedre om han aktivt ligger fordi han vet det kommer en belønning. I tillegg tror jeg han vil være bedre rustet til å takle den trykkende situasjonen i en fellesdekk m skudd dersom han er litt høy framfor om han ligger og trykker.

Jeg har jo opplevd opptil flere ganger at om jeg har en skikkelig PLAN for treninga, så går også treninga så mye bedre (nei, jeg skal ikke skryte på meg at jeg veldig ofte har en slik plan altså, men de gangene jeg faktisk har hatt det, så har jeg altså erfart dette *ler*).

Vi startet da med feltsøk. Willy har jo et veldig dårlig grep om disse gjenstandene ute i feltet, han er slækk i kjeften og «mister» ting veldig lett. I tillegg har vi nok en liten konflikt mellom oss mht disse gjenstandene, for han kjekser jo som bare rakker’n når han nærmer seg innkomst. Og en siste ting: Han synes det er skikkelig pjuk å måtte sitte med en slik feltgjenstand i kjeften – det er så man riktig ser hans vemmelse over å måtte holde denne greia i kjeften *ler*.

Planen i dag var at han bare skulle få se at noen la ut EN gjenstand (det var ikke noe poeng i å trene søket i dag, det har han greit inne liksom) ute i feltet, så slippe ham avgårde for å plukke den, jobbe han inn til meg og kampe med gjenstanden. Jeg fikk god hjelp av gode treningskompiser som jogget ut med gjenstandene *ler og tenker de sikkert var glade for litt kjærringtrim :D* – og Willy ble sluppet. Nå er han jo ei svime av og til, så det var jo ikke hver gang han fikk helt med seg hvor disse gjenstandene ble lagt (det var jo så mye annet som luktet interessant der ute i feltet), men da ble det jo et lite søk av det, og det var forsåvidt greit nok. Vi fikk iallefall jobbet med innkomstene og lek med gjenstand, og jeg synes dette ble ei finfin økt. Noe kjeksing var det nok på gjenstandene, men jeg tror dette iallefall kan bedre seg litt ved å trene mer slik vi gjorde i dag. Willy syntes det var supermoro å få kampe med gjenstandene – og vi glemte helt at vi hadde med godbiter i lomma til og med. De fikk ligge der ubrukt (ja, bare for å dra den også – jeg har jo slitt litt med å få tilbake ting vi har drakamp med, så jeg har brukt godbitene til å bytte med, men det trengtes altså ikke i dag – Willy var Samarbeidswilly i dag :D). Han hadde fin fart tilbake til meg, og han fikk gå rett i lek med gjenstand (uten innsitt i dag). Utfordringen min var å få fatt i gjenstanden når vi skulle leke og IKKE skjegget *ler*. Planen videre er å jobbe litt mer på samme måte, men så gå videre til å kreve innsitt før jeg løser ham ut i lek. Jeg HÅPER jo at dette vil hjelpe på sikt :).

Neste post på programmet var oppsøk. Jeg hadde lagt ut et relativt kort oppsøk i dag, bare rundt 15 m tror jeg. Willy er jo som vanlig litt i overkant glad i å få løpe ut (jfr bloggen fra i går), og det går i flying start noen meter ut før han sanser seg og går rett og fint ut (ja, altså – han har fin retning hele tida). Han ble som vanlig litt opptatt av merkesløyfa der ute ved sporet, men gjorde ikke sååå mye ut av den i dag som han bruker. Han fant lett sporet sitt, og valgte riktig veg uten nevneverdig utsjekk feil vei *hurraaaa*!

Siste økt ble brukslp. Vi startet med enkeltdekk, der jeg trigget han med ball før jeg gikk fra. Jeg fikk AKKURAT den reaksjonen jeg ønsket fra han. Han var såååå fokusert på meg at han ikke ofret de andre hundene som trente på banen et blitt engang :). Ingen snusing eller noe – han lå som en statue med blikket fokusert på meg :D. Jeg lot ham bare ligge 20-30 sekunder før jeg løste han ut med ballen :). Planen videre er å jobbe litt sånn en stund, og dra tida ut lengre og lengre, deretter introdusere flere hunder etterhvert (da hunder som er trygge i dekken og tåler at jeg pælmer en ball avgårde uten at vi ødelegger for dem). Utfordringen min er at jeg synes dette er K J E E E E D E L I G!!! Punktum. Men det MÅ til om vi skal ha noe håp om opprykk til A – jeg tviler på at vi har råd til 0 på fellesdekk dersom vi skal ha noe som helst mulighet til å nå målet – så gode er vi liksom ikke på resten *sukk*.

Jeg avsluttet med å jobbe litt med å GÅ på fremadsendingen (også jfr gårdsdagens blogg – det er en gangart jeg er usikker på om finnes hos Willy). Jeg stilte ham opp i stå, gikk noen skritt bak ham og kommanderte «foran». De første gangene reagerte han jo som vanlig – FULL fart ut *urk*. Litt mikling og mekling fra meg, der jeg stoppet ham og ba ham om å gå roooolig (også jfr gårsdagens blogg: ikke et ord som eksisterer i vokabularet sånn til vanlig) så datt det visst en polett ned og guttungen GIKK i rett linje foran meg i et rolig og riktig tempo *sjokk*. Jeg tror vi skal jobbe mer sånn, for han kommer til å bli alt for lang om jeg tillater han å jogge så fort som han egentlig ønsker på denne øvelsen *ler*. Jeg må altså gå litt tilbake i treninga her og jobbe mye med detaljer og dele opp øvelsen igjen. Det fungerte jo bra tidligere, så da gjentar vi den suksessen *ler*.

Etter dagens – og gårdsagens – trening ser jeg absolutt lysere på tilværelsen og har tro på guttungen :D.

Tusen takk for en fin og trivelig dag, Øystein, Hilde, Anne, Tone og Mette :).

Back in business – kanskje?

Jeg har gått svanger med en ny blogg veldig lenge nå altså – jeg har bare ikke fått pressa den ut ennå, og egentlig tror jeg den får vente litt også, for den skulle liksom bli en sånn oppsummering av alt som har skjedd siden forrige blogg, men det er jo så mye at jeg ikke helt har fått alt på plass i hodet ennå engang (og om jeg ikke blogger om det snart, så forsvinner det vel ratt fra hodet før det har vært innom for bearbeiding også…). Var det passe langt uten punktum?

Tror kanskje jeg bare går til dagens aktiviteter, jeg, for den siste uka er det ikke stort å skrive om – det har blitt frost, vi har vært på tur UTEN å bli skitne fra snute til haletipp, jeg har badet hund og gitt samme hunden en hårkur som resulterte i en avsidig myk pels noe som jo er litt krise i og med at vi jo skal stille på Dogs4All neste helg, den myke pelsen resulterte i en natt uten særlig søvn der jeg lå og tenkte på hva i all verden jeg skulle gjøre med en sånn silkepels og kom på at jeg bare skulle forsøke å bade bikkjedyret en gang til, og som tenkt så gjort, og vips var pelsen i riktig skikk igjen og jeg kunne bare konstatere at jeg lå våken ei hel natt helt uten grunn… Jepp da – man har store problemer her i livet *ler*.

Men sånn til dagens aktiviteter så var vi faktisk på TRENING i dag *juhuuu*. Dvs, Line hadde trommet sammen og organisert konkurranserettet trening for oss som har litt mål om å konkurrere (eller iallefall komme oss litt videre) i bruksen. Skal man forbedre seg så må man trene, og da må man også trene på konkurransesituasjonen for det er gjerne der man avslører hva man IKKE har trent godt nok på :D.

Vi delte oss i to grupper i dag (5 på hver), og bytta på å kommandere og være dommere (dvs kritikere som så hva som var dårlig, hva som var bra og hva man kunne gjøre bedre). Vi skulle velge oss ut tre øvelser hver å fokusere på disse.

Jeg valgte meg ut kryp, hals og tungapport i første økta for oss. Vi startet da med krypen, og her var vi tilbake i gammelt mønster: guttungen legger seg ned på kommando, men reiser seg i det jeg kommanderer «Roooooolig» (=kryp). Vi jobbet litt med plassering av belønning på ulike plasser, og jeg ser absolutt ikke mørkt på øvelsen. Han kan kanskje være noe høy bak, men han GÅR jo med bakbeina så… Jeg ser jo at vi må fortsette å fokusere på starten av øvelsen, for om vi først kommer avgårde kryper han bra :).

Halsgiving var neste post på programmet. Jeg forsøkte ut litt ulike starter her. Første forsøk kommanderte jeg STILLE før øvelsen starter, i håp om at han skal sitte og gire seg litt opp i stille-delen før han skal halse. Vel – han girer seg opp såpass at han gir litt lyd FØR han skal dessverre. Jeg må teste ut litt mer dette – OM han greier å beherske seg før jeg gir hals-kommandoen så tror jeg det er smart, men om han girer så mye at det kommer lyd når det ikke skal, så er det jo teit. Vi får øve litt gjennom vinteren og se hvor vi havner. Han ble jo også såpass ivrig at rumpa letta i starten *ler*. Jaja, det er bedre enn slik han holdt på for ei stund siden der han bare dekket ned i det han startet halsgivingen :D.

Tungapporten ja… Ikke vår beste øvelse, ennå :P. Willy er jo ingen naturlig apportør, og han er slækk i bittet/grepet og slipper ofte apporten på vei inn til meg (altså – han tar den opp igjen, men jeg vil jo ikke ha det sånn). På første forsøk løp Willy ut til apporten, hadde et rotete opptak, kom tilbake, slapp, løftet opp – og travet halvivrig inn på plass. Min tanke er jo at det skal være superstas å komme tilbake til meg, og at jeg må jobbe med forventningen om å komme inn til meg. Jeg har jo forsøkt med drakamp med en annen leke, og det funker forsåvidt på andre forsøk som regel – han må mao lekes opp FØR intensiteten er høy nok til at han BÅDE har et bra opptak OG en bra transport tilbake til meg. Jeg har nok vært innom tankten før også, men jeg har ikke satt den ut i praksis, men da Anne nevnte at jeg kanskje kunne kampe med tungapporten, så testa jeg ut det – og jammen var det guttunge som tente på apportbukken :). Han hadde noen flotte opptak og gallopp tilbake til meg HELT uten å slippe (ok – JEG beveget selvsagt også på meg, men jeg vil jo gjerne trene inn det rette bevegelses- og adferdsmønsteret og den rette modusen slik jeg vil ha det, og da må man jo også bruke den hjelpen man kan, som i dette tilfellet var bevegelse fra meg). Jeg håper jo at om vi får bygd opp en forventning TIL apportbukken (og ikke at apportbukken skal føre til noe kult etterpå), så kan kanskje den øvelsen bli bra? Definitivt verdt å teste ut iallefall. Jeg er jo ikke redd for å gire opp Willy, han drar seg ikke så høyt at han ikke lærer, han får ikke lyd og jeg føler jeg har kontroll selv om han blir veldig høy av og til :).

Etter en pause var det fri v fot og fremadsending som stod på planen. Øystein kommanderte oss gjennom et langt program, og jeg synes Willy holdt veldig bra gjennom hele kommanderingen egentlig. Joda, han kikker av og til på andre ting, men stort sett holder han veldig bra kontakt. Han ligger noe langt fram i posisjon, men som de andre sa: han lå i samme posisjon hele tida, så det blir ingen pendling fram og tilbake iallefall. Nå synes jo Willy at fvf er veldig moro (takk og lov for det – jeg synes også det er gøy), men han går jo med forventning om belønning, og når den ikke kommer når han MENER den bør komme, så begynner han å selvbelønne seg selv ved å dytte på lomma i vesten *ler*, og om det fortsatt ikke kommer noe så tar han i enda mer og biter og napper litt i lomma *rister på hodet*. DET må jeg selvsagt jobbe for å få bort snart nå (selv om jeg må innrømme at jeg synes han er litt søt når han holder på sånn også *fnis*). Han driver jo også med denne nysingen som er litt stress og forventning og i det heletatt – det renner litt over for ham da (men jeg VIL jo at det skal NESTEN renne over, bare ikke så mye at han nyser *ler*). Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få kontroll på nysingen faktisk – jeg mottar gjerne gode råd :D.

Fremadsending: vel – sukk… DET kan vi ikke helt for tida. Nå har man også glemt at det er noe som heter temposkifte, så her må vi tilbake i treningen og dele opp øvelsen og spesielt trene på å gå ROLIG på transporten (vel – det ordet eksisterer egentlig ikke i Willys vokabular – jeg skjønner ikke egentlig hvorfor jeg bruker det som kommando på krypen heller – det virker jo ikke).

Og ja, sånn apropos rolig… Er det noen som har råd om hvordan man lærer en hund å GÅ??? Det er en gangart som antakelig finnes ett eller annet skjult sted, men som jeg ennå ikke helt har funnet nøkkelen til? Nå har vi f eks holdt på i tre år – eller iallefall to – med å GÅ ROLIG UT DØRA.. og ja, der var jo to av de ordene som ikke eksisterer: gå og rolig… Ok, sånn ser det liksom ut når vi skal ut ytterdøra og gå ned til f eks bilen: Jeg kommanderer en lykkelig Willy i sitt foran døra. Joda, sitt kan vi, så han slenger nedpå rumpa, men han sitter jo og bevrer av iver og glede over at noe skjer. Deretter kommanderes BLIIIIII mens jeg åpner ytterdøra, og jeg kommanderer BLIIIII i det jeg ser at guttungen spenner springfjærene for å stupe ut den samme døra. Rumpa siger da tilbake i sitt-posisjon mens halen sveiver over gulvet. Jeg trår over dørstokken mens jeg fortsatt kommanderer BLIIIIII. Jeg rekker såvidt å gå ut med begge beina før guttungen igjen er hakket før stup ut døra. I det jeg for fjerde gang kommanderer BLIIIIII, snur jeg meg mot ham og stopper ham med håndflata. Dersom han sitter i ro, får han kommando rooooolig (og der var den igjen – den eksisterer jo ikke i Willys hode) direkte etterfulgt av SITTTTTTTT. Da er dyret nemlig i flying posisjon ut døra og på veg ned fra trammen. Han stopper omtrent i lufta og ender i en sitt rett før han får landet nedenfor trammen. Der puster vi litt før jeg tar et forsiktig skritt ned fra trammen og vet at NÅ kommer’n… Nok en gang smeller kommandoen ROOOOLIG (som vi da forstatt ikke aner hva betyr) – og vi forsøker oss på noen skritt nedover stien fra huset. Det er her utfordringen kommer da, for her er det litt bratt – og om vinteren veldig glatt… DET er en skikkelig bra kombo med en hund som fortsatt ikke kan å GÅ, men enten hopper, flyr eller traver nedover. Innimellom alle disse SITTTTT og ROOOOOLIG og BLIIIIII så forsøker jeg å få inn en og annen godbit, men noe sier meg at timingen ikke er helt tilstede *ler*. Så anyone??? Kan noen komme med en oppskrift på hvordan man lærer en 3,5 år gammel hannhund med lopper i blodet og springfjær i beina hvordan man GÅR for å komme fra A til B framfor å fly, hoppe, løpe??? Og da er vi inne på den fremadsendingen igjen da… Hvordan skal DEN blir bra når GÅ ikke er en eksisterende måte å bevege seg på???

Puhhhh…

Men ellers hadde vi altså en aldeles strålende dag på Trandum :). Tusen takk til gruppa vår: Øystein, Anne, Marianne og Mette!!!

Back in business – kanskje?

Jeg har gått svanger med en ny blogg veldig lenge nå altså – jeg har bare ikke fått pressa den ut ennå, og egentlig tror jeg den får vente litt også, for den skulle liksom bli en sånn oppsummering av alt som har skjedd siden forrige blogg, men det er jo så mye at jeg ikke helt har fått alt på plass i hodet ennå engang (og om jeg ikke blogger om det snart, så forsvinner det vel ratt fra hodet før det har vært innom for bearbeiding også…). Var det passe langt uten punktum?

Tror kanskje jeg bare går til dagens aktiviteter, jeg, for den siste uka er det ikke stort å skrive om – det har blitt frost, vi har vært på tur UTEN å bli skitne fra snute til haletipp, jeg har badet hund og gitt samme hunden en hårkur som resulterte i en avsidig myk pels noe som jo er litt krise i og med at vi jo skal stille på Dogs4All neste helg, den myke pelsen resulterte i en natt uten særlig søvn der jeg lå og tenkte på hva i all verden jeg skulle gjøre med en sånn silkepels og kom på at jeg bare skulle forsøke å bade bikkjedyret en gang til, og som tenkt så gjort, og vips var pelsen i riktig skikk igjen og jeg kunne bare konstatere at jeg lå våken ei hel natt helt uten grunn… Jepp da – man har store problemer her i livet *ler*.

Men sånn til dagens aktiviteter så var vi faktisk på TRENING i dag *juhuuu*. Dvs, Line hadde trommet sammen og organisert konkurranserettet trening for oss som har litt mål om å konkurrere (eller iallefall komme oss litt videre) i bruksen. Skal man forbedre seg så må man trene, og da må man også trene på konkurransesituasjonen for det er gjerne der man avslører hva man IKKE har trent godt nok på :D.

Vi delte oss i to grupper i dag (5 på hver), og bytta på å kommandere og være dommere (dvs kritikere som så hva som var dårlig, hva som var bra og hva man kunne gjøre bedre). Vi skulle velge oss ut tre øvelser hver å fokusere på disse.

Jeg valgte meg ut kryp, hals og tungapport i første økta for oss. Vi startet da med krypen, og her var vi tilbake i gammelt mønster: guttungen legger seg ned på kommando, men reiser seg i det jeg kommanderer «Roooooolig» (=kryp). Vi jobbet litt med plassering av belønning på ulike plasser, og jeg ser absolutt ikke mørkt på øvelsen. Han kan kanskje være noe høy bak, men han GÅR jo med bakbeina så… Jeg ser jo at vi må fortsette å fokusere på starten av øvelsen, for om vi først kommer avgårde kryper han bra :).

Halsgiving var neste post på programmet. Jeg forsøkte ut litt ulike starter her. Første forsøk kommanderte jeg STILLE før øvelsen starter, i håp om at han skal sitte og gire seg litt opp i stille-delen før han skal halse. Vel – han girer seg opp såpass at han gir litt lyd FØR han skal dessverre. Jeg må teste ut litt mer dette – OM han greier å beherske seg før jeg gir hals-kommandoen så tror jeg det er smart, men om han girer så mye at det kommer lyd når det ikke skal, så er det jo teit. Vi får øve litt gjennom vinteren og se hvor vi havner. Han ble jo også såpass ivrig at rumpa letta i starten *ler*. Jaja, det er bedre enn slik han holdt på for ei stund siden der han bare dekket ned i det han startet halsgivingen :D.

Tungapporten ja… Ikke vår beste øvelse, ennå :P. Willy er jo ingen naturlig apportør, og han er slækk i bittet/grepet og slipper ofte apporten på vei inn til meg (altså – han tar den opp igjen, men jeg vil jo ikke ha det sånn). På første forsøk løp Willy ut til apporten, hadde et rotete opptak, kom tilbake, slapp, løftet opp – og travet halvivrig inn på plass. Min tanke er jo at det skal være superstas å komme tilbake til meg, og at jeg må jobbe med forventningen om å komme inn til meg. Jeg har jo forsøkt med drakamp med en annen leke, og det funker forsåvidt på andre forsøk som regel – han må mao lekes opp FØR intensiteten er høy nok til at han BÅDE har et bra opptak OG en bra transport tilbake til meg. Jeg har nok vært innom tankten før også, men jeg har ikke satt den ut i praksis, men da Anne nevnte at jeg kanskje kunne kampe med tungapporten, så testa jeg ut det – og jammen var det guttunge som tente på apportbukken :). Han hadde noen flotte opptak og gallopp tilbake til meg HELT uten å slippe (ok – JEG beveget selvsagt også på meg, men jeg vil jo gjerne trene inn det rette bevegelses- og adferdsmønsteret og den rette modusen slik jeg vil ha det, og da må man jo også bruke den hjelpen man kan, som i dette tilfellet var bevegelse fra meg). Jeg håper jo at om vi får bygd opp en forventning TIL apportbukken (og ikke at apportbukken skal føre til noe kult etterpå), så kan kanskje den øvelsen bli bra? Definitivt verdt å teste ut iallefall. Jeg er jo ikke redd for å gire opp Willy, han drar seg ikke så høyt at han ikke lærer, han får ikke lyd og jeg føler jeg har kontroll selv om han blir veldig høy av og til :).

Etter en pause var det fri v fot og fremadsending som stod på planen. Øystein kommanderte oss gjennom et langt program, og jeg synes Willy holdt veldig bra gjennom hele kommanderingen egentlig. Joda, han kikker av og til på andre ting, men stort sett holder han veldig bra kontakt. Han ligger noe langt fram i posisjon, men som de andre sa: han lå i samme posisjon hele tida, så det blir ingen pendling fram og tilbake iallefall. Nå synes jo Willy at fvf er veldig moro (takk og lov for det – jeg synes også det er gøy), men han går jo med forventning om belønning, og når den ikke kommer når han MENER den bør komme, så begynner han å selvbelønne seg selv ved å dytte på lomma i vesten *ler*, og om det fortsatt ikke kommer noe så tar han i enda mer og biter og napper litt i lomma *rister på hodet*. DET må jeg selvsagt jobbe for å få bort snart nå (selv om jeg må innrømme at jeg synes han er litt søt når han holder på sånn også *fnis*). Han driver jo også med denne nysingen som er litt stress og forventning og i det heletatt – det renner litt over for ham da (men jeg VIL jo at det skal NESTEN renne over, bare ikke så mye at han nyser *ler*). Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få kontroll på nysingen faktisk – jeg mottar gjerne gode råd :D.

Fremadsending: vel – sukk… DET kan vi ikke helt for tida. Nå har man også glemt at det er noe som heter temposkifte, så her må vi tilbake i treningen og dele opp øvelsen og spesielt trene på å gå ROLIG på transporten (vel – det ordet eksisterer egentlig ikke i Willys vokabular – jeg skjønner ikke egentlig hvorfor jeg bruker det som kommando på krypen heller – det virker jo ikke).

Og ja, sånn apropos rolig… Er det noen som har råd om hvordan man lærer en hund å GÅ??? Det er en gangart som antakelig finnes ett eller annet skjult sted, men som jeg ennå ikke helt har funnet nøkkelen til? Nå har vi f eks holdt på i tre år – eller iallefall to – med å GÅ ROLIG UT DØRA.. og ja, der var jo to av de ordene som ikke eksisterer: gå og rolig… Ok, sånn ser det liksom ut når vi skal ut ytterdøra og gå ned til f eks bilen: Jeg kommanderer en lykkelig Willy i sitt foran døra. Joda, sitt kan vi, så han slenger nedpå rumpa, men han sitter jo og bevrer av iver og glede over at noe skjer. Deretter kommanderes BLIIIIII mens jeg åpner ytterdøra, og jeg kommanderer BLIIIII i det jeg ser at guttungen spenner springfjærene for å stupe ut den samme døra. Rumpa siger da tilbake i sitt-posisjon mens halen sveiver over gulvet. Jeg trår over dørstokken mens jeg fortsatt kommanderer BLIIIIII. Jeg rekker såvidt å gå ut med begge beina før guttungen igjen er hakket før stup ut døra. I det jeg for fjerde gang kommanderer BLIIIIII, snur jeg meg mot ham og stopper ham med håndflata. Dersom han sitter i ro, får han kommando rooooolig (og der var den igjen – den eksisterer jo ikke i Willys hode) direkte etterfulgt av SITTTTTTTT. Da er dyret nemlig i flying posisjon ut døra og på veg ned fra trammen. Han stopper omtrent i lufta og ender i en sitt rett før han får landet nedenfor trammen. Der puster vi litt før jeg tar et forsiktig skritt ned fra trammen og vet at NÅ kommer’n… Nok en gang smeller kommandoen ROOOOLIG (som vi da forstatt ikke aner hva betyr) – og vi forsøker oss på noen skritt nedover stien fra huset. Det er her utfordringen kommer da, for her er det litt bratt – og om vinteren veldig glatt… DET er en skikkelig bra kombo med en hund som fortsatt ikke kan å GÅ, men enten hopper, flyr eller traver nedover. Innimellom alle disse SITTTTT og ROOOOOLIG og BLIIIIII så forsøker jeg å få inn en og annen godbit, men noe sier meg at timingen ikke er helt tilstede *ler*. Så anyone??? Kan noen komme med en oppskrift på hvordan man lærer en 3,5 år gammel hannhund med lopper i blodet og springfjær i beina hvordan man GÅR for å komme fra A til B framfor å fly, hoppe, løpe??? Og da er vi inne på den fremadsendingen igjen da… Hvordan skal DEN blir bra når GÅ ikke er en eksisterende måte å bevege seg på???

Puhhhh…

Men ellers hadde vi altså en aldeles strålende dag på Trandum :). Tusen takk til gruppa vår: Øystein, Anne, Marianne og Mette!!!