Gjør ting vi ikke kan :D

I kveld var det brukslydighetskarusell på klubben – og jeg var skikkelig vill og gæern og meldte oss på i klassen for videregående!!! Jeg var vel ikke helt sikker på hvilke øvelser dette innebar, men det ante meg jo at det var en del slike klasse B-øvelser da…. og DET var det. Skal vi se…. sånn ca hva har vi egentlig trent på det siste halvåret? Jo – C-øvelsene… I videregående klasse var det vel i grunnen 4 øvelser vi IKKE har trent noe særlig på de siste månedene *ler*. Men søren heller – man får vel bare kaste seg ut i det :D. Dommer var Hilde Hov.

Nr 1: Fellesdekk m skjult fører, 3 min: Jeg tror jeg har gått i skjul 2 ganger tidligere i fellesdekk, og da etter å ha stått synlig en stund først. Men man er da ikke pingler heller vel – så her var det bare å gå i skjul, krysse fingrene og håpe det gikk bra. Neddekken var fin, og Willy lå han :D. OK – han lå ikke HELT stille, han veltet seg litt fra side til side på skinka, men han LÅ (det gjorde han jo ikke i går) !!! Vi fikk 9 poeng :D.

Nr 2: Fri v foten: Jeg skal vel ikke påstå at det var veldig klokkereint, og med litt skjeve sitter, jeg som tulla litt – og tråkka på Willy et par ganger – så ble vi belønna med 8,5 poeng. Han gikk i fin posisjon og holdt god kontakt da :D.

Nr 3: Dekk under marsj: Øvelsen vi dreit på drage på forrige søndag. Klok av skade var jeg obs på neddekken denne gangen og det gikk fint. 9 poeng :).

Nr 4: Innkalling m stå 50 m: Ups… Vi har aldri trent innkalling m stå før vi *ler*. Ikke har vi trent vanlig innkalling på så lang avstand heller. Planen var å markere VELDIG på ståmomentet og håpe det beste *ler*. Willy satt pent han helt til jeg hadde snudd meg. Da Hilde ga klarsignal til at jeg skulle kalle inn, var Willy klar som et egg og kom litt før jeg ropte – ble usikker og dempa farten, jeg ropte en gang til og han hadde litt dempet fart inn til ståmomentet – men da jeg ropte stååååååå så stoppa han jammen meg *ler*. Derfra og inn hadde han fin fart og fin innsitt *ler*. Vi fikk 7 poeng på øvelsen :D.

Nr 5: Apportering tung gjenstand: Denne øvelsen har vi vel gjort et par-tre ganger i det siste, men kan vel ikke si vi har lagt vekt på den på treningene. Det er jo bare treapportering i C og dermed DET vi har jobbet mest med. Jeg var dog ikke sånn veldig bekymret her – Willy synes det er kult med tunge ting, han *ler*. Han hadde fin fart ut, bra opptak og begynte så bra tilbake, men så sikta han seg inn på Hilde, oppdaget at det kanskje ble feil og la ned apporten. Jeg kommanderte han på nytt, Willy plukka opp og kom fint inn på plass igjen :D. Nok en 7-poenger i boks :D.

Nr 6: Kryp 4 m uten pause: Dette er jo en øvelse vi har jobbet mye med, men det er visst vanskelig å få det til 100%, så også i kveld, men neddekken var grei, dog tyvstarta Willy litt, stoppet opp – og krøp veldig fin de siste 3 metrene :). Vi fikk 8 poeng her.

Nr 7: Fremadsending med figuranter: Oioioioi… Når trente vi sist fremadsending m figuranter da? Tidlig i vår en gang – jeg tror ikke vi har hatt figuranter i fremadsendingen så veldig mange ganger egentlig, jeg har iallefall aldri kjørt full øvelse før, og innkallingsmomentet har vi heller ikke jobbet med, ei heller transport etter innkalling. Jaja, det fikk briste eller bære *ler*. Willy startet fint med fri v fot, reagerte momentant på kommandoen og gallopperte ut til gruppen, dempet farten – men MÅTTE bort til Line som var nærmeste figurant og hilse litt på, men han besinnet seg, avsluttet snusingen på henne, og fortsatte videre framover i fin retning! Innkallingen var kjempefint faktisk og transporten videre gikk også bra :). Tilbakesendingen gikk vel omtrent på samme viset også – han MÅTTE bare innom Mette som figurant også – bare snuste litt, og gikk videre i fin retning og fint tempo :). Nok en bra innkalling og transportetappe!!! Jeg var LITT overrasket kan man si. Han ble nok noe kort etter hilsingen på figurantene, men til at dette var første gangen vi testa ut full øvelse så synes jeg det var knallbra!!! Vi ble belønnet med 8 poeng her – fikk vel litt ekstrapoeng pga at vi egentlig ikke var kvalifisert til denne klassen (jeg kunne valgt å ta forangående i line i stedet, men man er vel ikke pingle heller vel?).

Nr 8: Hals uten pause: Nok en øvelse vi aldri har blitt kommandert på før, ikke har vi trent det de siste mnd heller siden jeg IKKE vil risikere at Willy begynner å bjeffe i andre øvelser. Første «stilledel» gikk fint, og Willy begynte å bjeffe ganske bra på bjeffedelen, men det var i løpet av den delen jeg husket at vi ennå ikke har trent på å bli STILLE igjen *ler*. Så hva skulle jeg si da? Han kunne jo ikke noen stille-kommando, så jeg sa STILLE, jeg *ler*. Men det virket jo ikke, så jeg dempet ham litt med håndbevegelse og da ble det stille helt til de siste par sekundene – da kom et par bjeff igjen :). Vi fikk 7,5 poeng :D.

Nr 9: Fremad hopp m sitt: Denne øvelsen burde vi vel i realiteten kunne, men på 85 cm har vi jo ikke øvd så mye egentlig. Dog forventet jeg jo at det skulle gå bra. Willy hadde det litt travelt han, og hadde ikke helt tid til å sitte stille på den andre siden av hinderet, så han var såvidt nede og hoppet tilbake igjen. Vi fikk en litt snill 7,5 poeng på den :D.

Jeg skal innrømme at jeg hadde sett for meg noen 0’er her i kveld – og det hadde det vel muligens blitt også i en reell konkurranse, men på klubbkonkurransene skal vi jo ikke drepe konkurransegleden heller – og jeg synes det var supermoro at vi kom oss gjennom programmet uten 0 i protokollen :D. Ikke minst er det lovende å se at B-øvelsene ikke er så langt unna de heller!!! Kult! Jeg har en flink hund, jeg – bare vi får orden på fellesdekk også nå så kan dette bli småpent iallefall :D. Vi er jo ikke så himla gode på presisjon vi to, men det er mye VILJE tilstede *ler*. Litt synd man ikke får så mange poeng på innsatsvilje og forståelse for øvelsen *fnis*.

Feltsøk på programmet!

Har man frihelger (ja, frihelg i den forstand at man ikke skal på noen konkurranser av noe slag), så må man jo utnytte dem som best man kan. I dag traff jeg Jeanette på Mogreina for litt trening. Egentlig burde vi vel gått spor og sånt, men jeg fant ut at nei – i dag var dagen for feltsøk faktisk :).

Feltsøk er det veldig lenge siden vi har trent egentlig – jeg tror det må være snart et par mnd siden sist kanskje? Mener Line og jeg kjørte litt felt nesten inne ved renseanlegget fordi Rikke skulle få litt konkurranse i feltet, og jeg husker vi jobbet litt smått med avleveringen her. Willy har ikke vært så nøye på dette med avleveringer, han, og har gjerne sluppet gjenstanden en meter fra meg før han har slengt ræva inntil på plass. DET blir det jo ikke mye poeng av i en konkurranse iallefall (eller – det blir iallefall mye trekk av sånt slurv.

I dag tråkket jeg et ca 20×50 m felt, og Jeanette og jeg la ut 5 gjenstander. Willy var andremann i feltet – etter Blaze – og jeg må innrømme at jeg brått lurte på NÅR Willy egentlig lærte seg sånne fine avleveringer? Han søkte veldig fint i feltet, slo på gjenstand og fulgte opp – apporterte dem og kom fint tilbake til meg igjen OG SATTE SEG INN PÅ PLASS MED GJENSTAND I KJEFTEN!!!! Kryss i taket!! Dette gjorde han på alle de tre første gjenstandene, mens han på den fjerde «mistet» den i det han skulle sette seg inn på plass (det var ei litt glatt og sleip lommebok som ikke hang veldig godt i kjeften hans *ler*).

Etter søket bandt jeg ham opp sånn at han fikk se at Jeanette og jeg la ut gjenstander i feltet. Deretter ble det en pause i bilen mens Jeanette trente sine damer igjen. Da Jeanette var på vei ut på sporet med Talli, fikk Willy sitt andre feltsøk. Nå var han om mulig enda mer på hugget! Den synspåvirkningen på slutten av forrige økt hadde nok hatt sin virkning, og Willy søkte over feltet i finfin fart, men med nesa på hele tida. Han fant fort 4 gjenstander – en trekopp ca 6-7 m ute i feltet, lommeboka som lå ute i kanten halvveis ute i feltet, deretter en liten, rosa barnesko bare et par meter innenfor grunnlinja – og til slutt en stor «bitering» helt ute på 50 oppå en stubbe :). ALLE gjenstandene ble avlevert «i hånd» (som jaktfolket sier *ler*). Fy søren så bra han jobba. Jeg tror ikke han brukte mer enn et par minutter på hele greia faktisk. Fort, effektivt og presist :D. Sånt kan vi like!

Full av glede over guttungens fine feltsøk dro vi videre til Sessvoll for ei økt eller to med skytetrening, men noe sier meg at vi har en litt lang vei å gå for å få til denne fellesdekken m skudd dessverre. Her er det bare å gå tilbake til før start, tror jeg, og øve mye på vanlig dekk og fellesdekk – så får man bare krysse fingrene for at vi greier et opprykk til B uten denne fellesdekken etterhvert *sukker tungt*.

Takk for en fin dag i skogen, Jeanette og Line :D.

Joda, altså…

Vi driver da fortsatt på med vårt, vi altså, men den siste uka har vi nesten ikke trent verken lp eller spor faktisk. Jeg tror kanskje lufta gikk litt ut av meg etter konkurransen sist helg, og nå når det står et par utstillingshelger på programmet de nærmeste ukene er det liksom det som har opptatt hjernen min i det siste. Ja, ikke det at jeg tenker så mye på utstilling liksom, men jeg føler at den fysiske fostringen lider litt når vi trener som verst med lp og spor, så denne uka har vi vært litt mer aktive på det fysiske plan enn vi har vært de siste ukene :).

På tirsdag kom min nye sykkel i posten – og en sykkel som kommer pr post er naturlig nok tatt fra hverandre så langt det er mulig, så da måtte unge Siri trå til og leke litt Reodor Felgen. Å montere sete og sykkelstyre var jo enkel skuring liksom, men da jeg stod med en diger, sort kladeis i hånda, med skruer og ting som stakk ut både her og der – og INGEN monteringsanvisning – håpet jeg at dette bare var noe ekstrautstyr som fulgte med…. men da jeg begynte å montere framdekket skjønte jeg jo at NOPE, det var det IKKE. Dette var frambremsen det, faktisk… og den skulle monteres på framdekket og forbindes med den lange wiren som gikk ned fra sykkelstyret. Jammen godt jeg er kvinne, sier jeg bare, for jeg fant jo ut at jeg bare kunne kikke på bakbremsen hvordan den satt – og vips hadde jeg montert på skivebremsen foran også *yeyyyy og hopper og danser og synes jeg var litt flink*.

OK – selv om jeg var riktig så stolt av meg selv, så var jeg jo ikke 100% sikker på at jeg hadde gjort dette riktig da, så jeg funderte på om jeg burde hatt følgebil da jeg skulle ta jomfruturen, men skitt au – man er da tøffere enn toget må vite – så jeg sela på guttungen og lot det stå til jeg :D. Nabo’n funderte på hvor lenge jeg trodde jeg kom til å bli borte – bare sånn  at hun visste NÅR hun evt skulle ta bilen og kjøre for å se etter meg *ler*…. Heldigvis slapp de å plukke meg opp langs vegen, for sykkelen fungerte utmerket den – og Willy fikk sin sårt tiltrengte trimtur :D.

Onsdag stod i Babs’ tegn. Det er litt merkelig det der, men gamle hunder lukter vondt mye raskere enn de unge, og selv om jeg ikke synes det var så lenge siden Babs fikk seg et bad, så stinket hun ugg og høgg og det som verre var. Det var derfor tvingende nødvendig med et bad av gamlemor – men før et bad bør jo pelsen være flokefri, så det ble også en real gjennombørsting som tok med seg litt vel mye av pelsen hennes. Jammen godt hun ikke er meldt på til noen utstillinger framover… Og før børste- og badeseansen fikk hundene seg en god tur rundt Holter kirke :).

Torsdag ble det heller ikke trening på hundene, men JEG fikk trimmet Visakortet litt på Biltema *hoster veldig*. Jeg skulle egentlig bare innom for å kjøpe en sykkelhjelm (hvilket jeg glemte), sykkelstøtte og lys til sykkelen. Jeg kom hjem med to av tre ting jeg skulle ha – og LITT til… Det er merkelig hvor mye man ikke ante at man hadde behov for når man kommer inn på en slik butikk? Så jeg fikk med meg et sett med unbraconøkler, et sett med skrutrekkere, to hundemadrasser og litt til derfra *gliser litt for det gjør veldig godt i shoppinggenene med slike turer*.

I går fikk Willy seg en god sykkeltur igjen. Jeg hadde egentlig tenkt å bare sykle en kortere tur med ham oppover Åsveien, men da vi passerte en gjeng med sauer som stod nede ved veien – og Willy viste LITT stor interesse for dem – fant jeg ut at for å slippe å passere dem på veien tilbake, kunne jeg jo ta langrunden vår (ca 18 km) i stedet… Det var jo skikkelig smart – for hva møtte oss sånn ca halvveis på DEN runden? Joda – en haug med sauer som skvatt både hit og dit i innhegningen da vi kom forbi – og guttungen tilta jo fullstendig og bare ble stående og gaule. Jeg fant det da nødvendig å sette på ham bånd og LEIE ham forbi ulldÅttene… ohhhhh my… Men vel forbi disse, så hadde han tydeligvis glemt hele greia og var seg selv igjen og travet pent avgårde ved sykkelen.

Men hvor lenge kunne man sykle i freden og roden? For bare kort tid etterpå så jeg et stykke lenger fram at noen gikk på tur med et kobbel pomeranians faktisk. Jeg har aldri sett folk når vi har gått/syklet på denne veien før, men de finnes tydeligvis altså *ler*. Jeg må si jeg var litt spent på hva Willersen kom til å gjøre da vi skulle passere dem. Tre av dem var i bånd, mens en løp løs og var «sjef» :D. Men hva gjør Willy? Joda – han bare traver såååå pent forbi de litt høylytte smådottene og kunne ikke brydd seg mindre liksom :D. Selv ikke da den løse halset etter oss i et par hundre meter så han ut til å bry seg :D. Flinkeste lille guttungen til mamsen sin, det! Det er bare så deilig med en hund som ikke bryr seg om andre hunder man møter på tur sånn altså :).

Dagens aktiviteter har bestått av både spor, lp og tur :). Vi startet dagen på Trandum sammen med Jeanette og Margrete hvor vi skulle trene litt brukslp :). Jeg hadde egentlig tenkt ut hva vi skulle fokusere på i dag, men det hadde jeg glemt da vi kom til plassen, og motivasjonen for trening var heller ikke helt på topp. Det ble vel litt kryp-trening, litt tungapport og lineføring – også jobbet vi litt med budføringen faktisk. Willy har det jo litt travelt inne hos hjelpefører, så vi må få gjort noe med tyvstartene hans. Vi kjørte derfor opp motivasjonen for å BLI hos hjelpefører (takk Jeanette for smarte tanker :)). Jeg sendte Willy, han løp og satte seg inn hos Jeanette – og hun ventet litt før han fikk belønning i form av lek med biteskinn. Jeg tror dette kan være en bra måte for å få Willy til å ha en forventning inne hos hjelpefører også slik at han ikke bare styrter avgårde når han skjønner at det ikke skjer noe spesielt der :). Supert :).

Jeg hadde også lagt ut et spor til Willy. Jeg er jo urkjedelig når jeg legger spor, og det blir egentlig alt for lite utfordringer for Willy, så i dag hadde jeg planlagt å legge et spor med litt mer utfordringer, ikke så langt, men vanskelig. Sporet ble litt lenger enn planlagt – 518 m på GPS’en, men det var jo ikke sååå farlig. Det lå 4 pinner og en sluttgjenstand ute. Sporet ble lagt på litt annet underlag enn det guttungen er vant med – man må jo øve på litt forskjellig, sant?. Det startet på gress, gikk over og ut i lysløypa før det brøt inn i skog med gressbunn igjen. Deretter gikk det over noen sandhauger, rundt en utedo, ut på grus og betong (det har stått et eller flere hus her før), litt mosegrodd betong, gress, grusvei – kryssing av grusvei – og så på gress til slutt igjen. Willy jobbet såååå bra på dette sporet (og jeg var ganske flink selv også, for jeg greide å la være å tenke, jeg greide å la ham jobbe ut sporet der han fikk trøbbel, jeg styra han lite – og jeg STOLA på guttungen). Han måtte sjekke litt der det ble uvant og vanskelig, men han tok seg så fint inn igjen, og han fikk med seg alle pinner også. Han fikk litt trøbbel der jeg hadde kryssa en litt brei grusveg – da måtte han sjekke fram og tilbake en del langs vegen før han skjønte at det gikk rett over. Det som var kult var å se hvordan han sugde seg fast i sporet sitt :). Det var en del vind også, men det så ikke ut til å by på problemer i det heletatt! Åhhhhh, er det rart jeg elsker denne hunden? :D.

Takker så mye for en finfin treningsdag, Jeanette og Margrete :D.

Vi avsluttet med en tur rundt Aurtjern der også Babs selvsagt var med. Hun er riktig i storslag om dagen, og ligger i front hele turen med halen til værs :). Herlig!

Ny dag, nye muligheter…

… denne gangen på Kongsberg. Ny dag med C-spor på programmet.

Det er alltid litt spennende å komme til en ny klubb som man aldri har vært hos før. Ikke vet man hvordan lp-banen ser ut, og ikke aner man stort om sporterrenget man skal ut i. Line kunne dog fortelle at banen – en grusbane – er veldig fin, men at hun sist hun gikk spor der for noen år siden (?) hadde hatt et «herlig» spor der halvparten av sporet gikk på store hogstflater.

På vei til Kongsberg i morges satt jeg med tankene på DIGRE HOGSTFLATER i hodet og håpet virkelig at de ikke hadde lagt C-sporene i slike områder. Ikke har vi gått spor på hogstflater (annet enn inne ved renseanlegget på Gardermoen, men det er jo gamle hogstflater med god gjenvekst), ikke LIKER jeg å gå spor på hogstflater og ikke liker jeg heller tanken på at willypelsen skal bli full av hogstræl fra nedhogde trær (hvorfor i all verden kan ikke skogbrukerne RYDDE etter seg???? *hrmpf*). Jaja, tenkte jeg, de legger vel neppe C-spor i slike områder uansett, så det var vel bare å ta sorgene på forskudd.

Vi startet dagen med budfring for oss i C – og Willy hilste og hoppet – og dermed var vi klare for 100 m budføring m skudd. Willy løp i full fart, han, satte seg hos hjelpefører – og løp tilbake igjen og inn på plass :). 9 poeng ble fangsten :).

Deretter ble det fellesdekk m skudd. Siden vi ikke har trent dette siden sist, så vurderte jeg å droppe den, men siden vi hadde fått budføringen først og Willy dermed var forberedt på at det kom skudd på denne plassen, så gjorde jeg iallefall et forsøk. Nå skjønte guttungen hva som var i gjere, så han reiste seg allerede etter et halvt minutt i fellesdekken *dust*. Det ble jo en klar 0, det selvsagt.

De siste 14 dagene har jeg på et vis følt at jeg har «mistet» Willy litt igjen. Vi har jo hatt et supert samarbeid nå i vinter/vår, men i det siste har han blitt litt mer vimete igjen, vil gjerne snuse og har ikke vært like «på» som han har vært. Jeg var derfor heller ikke veldig optimistisk mht hva vi skulle få til på lp-banen i dag. Han var ikke helt på nett med meg før vi gikk inn på banen heller – eller – jeg skal ikke si at han IKKE var på nett heller, men han var litt vel opptatt av alt det andre som skjedde rundt også. Jaja – heldigvis er han ikke spesielt interessert i dommer/skriver, så det er ikke DER problemet er heller.

Jaja… vi fikk vel bare kaste oss ut i det :).

Nr 1: Lineføring. Willy gikk vel rimelig bra faktisk, ikke noe nysing og han fulgte fint. Dommeren kommenterte treg sitt – og det var vel litt gjennomgående i dag – han hadde litt vondt for å få ned ræva *ler*. Karakter: 9 poeng.

Nr 2: Forangående i line. En mye bedre øvelse enn sist (da vi fik 0). Grei inngang, ikke tyvstart, reagerte litt vel heftig på første kommando og dro avgårde. Greit ståmoment og bra helomvending. Han gikk også fint ved fot fram til kommando igjen, og på tilbaketuren gikk han pent foran i lina uten å dra. Ståmomentet var ikke helt bra, da kom han litt tilbake til meg. Grei avslutning. Karakter: 7,5 poeng.

Nr 3. Dekk under marsj. Jeg burde gjort som jeg alltid har gjort – stoppet bittelitt opp på den ene foten i det jeg kommanderer… DET gjorde jeg ikke i dag – og Willy ble stående på første kommando, jeg slengte inn en ny kommando og da er det jo 0. Karakter: 0,0 poeng.

Nr 4. Innkalling. Willy SATT pent og stille til jeg hadde snudd meg. Kom fint på kommandoen, men bremset litt opp på vei inn og fikk en litt treg innsitt. Uvanlig til han å være egentlig. Karakter: 9,0 poeng.

Nr 5. Kryp. Jeg sleit litt med å få ham inn i rett posisjon før start kjente jeg, han var litt treg av seg, men han reagerte bra på neddekk-kommandoen heldigvis. Dog så jeg «noe» i blikket hans som tilsa at han KUNNE reise seg når vi skulle begynne på øvelsen videre… Under over alle under – han KRØP!!! Karakter: 9,0 poeng.

Nr 6. Apportering. Fint tempo ut, bra opptak men kunne hatt bedre tempo inn. Karakter: 9,0 poeng.

Nr 7. Fritt hopp over hinder. Han hoppet fint over og satte seg litt tregt på andre siden. Hoppet fint tilbake igjen, kanskje litt på grensa til tyvstart. Dommerkommentar sier dobbeltkommando – jeg er ikke helt sikker på hva det var, for jeg sa ikke noe mer enn de kommandoer jeg kunne altså. Ikke så farlig da :). Karakter: 7,0 poeng.

Joda, nok en gang var det litt rufsete både her og der, og den nullen på dekk under marsj var jo helt og totalt unødvendig – spesielt med tanke på at totalsummen på lp-biten ble 194,5 poeng – det er 1,5 poeng for lite for opprykk, det!!! Tenk om jeg bare hadde fått en 5’er på den dekken? Da hadde opprykkspoengsummen på lp-delen iallefall vært i boks! Shooot altså *ler*.

Så gjenstod bare sporene da. Som nevnt tidligere hadde jeg jo Lines ord friskt i minne mht hogstflater og greier, men da vi gikk bort til sporene (var et stykke å gå), passerte vi områder med finfint sporterreng så jeg sukket lettet ut og så for meg en fin tur i skogen… men hvor lenge var Adam i paradis??? Da vi kom fram til mitt spor, var det bare hogstflate på hogstflate så langt øyet kunne se (ja, det føltes iallefall slik *ler*). Jeeeze, tenkte jeg… hvordan i all verden skal vi komme gjennom et spor i DETTE terrenget? Og nei, det var ikke eldgamle hogstflater heller – ja, de var ikke ferske heller, men det var mye kvist og kvas der, store områder med omtrent bare jord etter hogstmaskinene som hadde kjørt… YEYYYY!!! Dette kommer til å gå realt på ræva, tenkte jeg, men søren heller – den som gir seg er en dritt. Man må jo forsøke iallefall :).

Oppsøket var fint – gikk over blåbærlyng, men var nesten litt kort – Willy var ute ved sløyfa før sporlina var slutt, men det var jo ikke noe probem liksom. Han slo bra på sporet, sjekket litt fram og tilbake, og bestemte seg – for bakspor. Skitt… 3 poeng borte der da. Men derfra og videre hang vel bare jeg på slep etter guttungen. Det gikk over stokk og stein – bokstavelig talt, vi tråklet oss gjennom kratt og kvas, passerte noen breie grøfter, måtte hoppet over en rimelig brei bekk (jeg greide så vidt å komme tørrskodd over), stupte uti et par gjørmehull (takk for det, liksom *ler*), tråkket FORSIKTIG over et skikkelig blauthøl (der måtte Willy sjekke litt fram og tilbake for verken han eller jeg trodde sporlegger hadde gått over DER liksom – men DET hadde hun, for rett etterpå fant vi en pinne :)), Willy satte seg fast minst to steder i kvisthauger, han måtte ta fart tre ganger for å komme gjennom et kratt, jeg klatra over en diger trestamme, det gikk oppover – og nedover, over tørre, åpne områder med tildels mye vind, over blottlagt jord…. og Willy fikk virkelig vist at han faktisk takler terrengskifter veldig bra :).

Jeg hadde egentlig ikke troen på det vi drev med, men Willy tråklet seg avgårde, sjekket litt men virket egentlig også dønn sikker – så jeg hang nå bare på, jeg. Det var et par steder jeg trodde vi bare måtte gi oss (da gikk det noen stygge tanker gjennom hodet mitt kjente jeg), men heldigvis hadde jeg is i magen og lot Willy jobbe som han ville, jeg fulgte på når han overbeviste meg, HAN snudde litt da han skjønte han var litt på tur et sted – og jammen meg greide vi å komme oss gjennom dette sporet med æren i behold. Det ble ikke så veldig mange pinner, men det er ikke så merkelig heller, for jeg vet jo at Willy velger bort pinner dersom det blir litt for vanskelig for ham. Opptellingen viste at vi hadde med oss 5 pinner inkl slutten tilbake – og hadde brukt ca 18 min på sporet!

Til tross for bare 7 poeng både i spor og oppsøk er jeg – når jeg tenker meg om – superfornøyd med guttungen! Fy fader som han jobbet i dag, og han var så flink at jeg  nesten får tårer i øynene når jeg tenker på hva han fikset i dag :). Jeg kjenner at jeg ikke er spesielt bekymret for å gå lange spor i fremmed terreng med Willy mer – han KAN, han :).

Vi endte med totalt 412,5 poeng i dag – ikke nok til opprykk, men det er vel den beste summen vi har hatt så langt, så jeg skal vel bare glede meg over det faktisk :). Enda litt bedre på lp-biten så har vi opprykket i boks :). Den dagen alt klaffer…

Tusen takk til Kongsberg Hundeklubb som gjennomførte en finfin stevnedag i dag :). Dere er flinke!!!

… også må jeg jo gratulere Jeanette og Talli som fikk CERT i dag – og ble nr 2 i A-spor!!! Ett til nå, så er champinatet i havn. Imponerende :).

Kvae i håret og barnåler i trusa.

Ja, det er resultatet etter to dager i brukshundsportens tegn *ler*. Det er utrolig hvor mye «morsomt» man får med seg inn etter en runde i sporskogen gitt :D.

Helga har vi da altså tilbragt nede i Trøgstad der det på lørdag var brukshundkåring og i dag var C-spor som vi skulle delta på. Den brukshundkåringen er jo egentlig noe a la bronsemerkeprøve egentlig, man har noen enkle lp-øvelser og et enkelt spor – men må få bestått karakter i alle øvelsene for å bestå kåringen. Den er i tillegg offisiell, og kvalifiserer til både WCC (working class certifikat – som gjør at man kan stille i brukshundklassen på utstillinger utenlands) og er tilstrekkelig bruksmeritt for å få internasjonalt championat (CIB). Jeg skal vel innrømme at jeg synes dette er en litt vel enkel meritt for å kvalifisere til CIB (det er vanskeligere krav for dette i utlandet), men sånn er reglene, og da kjøper vi dem, vi :D.

Vi burde jo ha alt på stell mht denne brukshundkåringen da – det er jo øvelser vi burde kunne fra før, rent bortsett fra dekk fra holdt (men hvor vanskelig kan den være liksom?) og «gammeldags» hopp over hinder (altså man stiller seg 10 m fra hinderet og går med hunden fvf mot hinderet – og hunden skal liksom hoppe mens man går).

Med nervene sånn halvveis utapå (ja, man blir selvsagt nervøs når man skal konkurrere – sånn ER det bare, for tenk…) starta vi med fellesdekk. Dette skal ikke karakteriseres som Willys glansnummer, og det var det da heller ikke. Han var som vanlig litt willy, og lå og snusa og ordna litt, velta over på skinka og kjeda seg riktig godt – som vanlig… Jeg kan vel like gjerne ta det øvelse for øvelse:

1. Fellesdekk 3 min. 8 poeng. Som sagt: ligger urolig og spretter opp i det jeg går forbi ham tilbake.

2. Lineføring. 9 poeng. Veldig bra øvelse om jeg selv skal si det :). Han hadde et par nys, men som dommeren sa: dette er en anleggsprøve og ingen konkurranse, og han jobber fint for å komme på høyde med meg etter «eksplosjonen» *ler*.

3. Fri v fot: 8 poeng. Nok ei fin øvelse mener jeg å huske, men vet ikke hva det ble trukket for egentlig. Ingen nys her :D.

4. Innkalling: 5 poeng. Willy satt bra da jeg gikk fra, men hadde visst reist seg i det jeg snudde meg etter 15 m. Han kom i full fart på første kommando og hadde en fin innsitt UTEN å støte :). I dommeranvisningen står det at «Endrer hunden utgangstilling før innkallingskommandoen, gis ikke høyere karakter enn 8. Hovedvekten legges på god lydighet og raskhet ved innkalling.»

5. Apportering. 10 poeng. Steike så kult :). Finfin øvelse av Willersen, det :D.

6. Dekk fra holdt. 6,5 poeng. Fin fremføring, setter seg kjapt og dekker kjapt og blir liggende til jeg har gått i fra og snudd meg. Setter seg opp i det jeg er på vei forbi ham på tilbakekomsten. I dommeranvisningen står det at «øvelsen er slutt når fører har stanset og vendt seg om«…

7. Fritt hopp over hinder. 8 poeng. En øvelse vi har forsøkt litt EN gang før, på treningen på torsdag. Da smalt han I hinderet fordi han gikk og kikket opp på meg. Nå fikk jeg vist ham litt at vi skulle hoppe før øvelsen, så han skjønte tegninga og hoppet ivrig fram *ler*. Ikke helt perfekt akkurat, men godt nok :D.

8. Sporsøk 200 m med egen gjenstand (gått selv). Ferskt spor. Jadda… utrolig hva man greier å gjøre i en stresset situasjon eller ? For jeg lurer litt på hvordan man kan greie å gå seg vill på et 200 m langt spor ? Og ikke minst hvordan man like etterpå greier å dra hunden AV sporet ??? Jeg har lovt meg selv at jeg ALDRI skal gå egne spor noe mer. Makan til surrehode altså *ler og rister på hodet*. Willy hadde en flott start på sporet, ikke noe surr slik jeg har sett han kan gjøre når jeg setter ham rett på sporet. Han hadde fint tempo og full kontroll, han, måtte sjekke litt ekstra der vi gikk over et dike, men fortsatte i bra stil. Jeg skulle nok gått litt tettere på ham, for skogen var rimelig tett og jeg så ikke helt hva han drev med, men brått vinklet han et sted jeg ikke trodde jeg hadde vinklet…. jeg fulgte på et stykke, kjente meg overhodet ikke igjen og trodde brått han var på vei over det diket vi hadde krysset i starten av sporet… hmmmmmm… Jeg ble selvsagt veldig i tvil, og tok han tilbake og gikk dit jeg visste vi hadde sporet. Jeg lot Willy jobbe på igjen, og han gikk nøyaktig på samme sted… Ups… brått kjente jeg meg igjen og skjønte at Willy bare gjorde jobben sin, han *ler*. Og bare kort tid etter fant han slutten sin :D. Jeg trodde jo egentlig at løpet var kjørt, jeg, men jommen meg fikk vi 7 poeng. Det var vel ikke akkurat JEG som fikk de poengene gitt *fniser*.

Siden vi hadde bestått karakter i alle øvelsene, så fikk Willersen altså godkjent sin brukshundkåring – og kan etterhvert forhåpentligvis også sette CIB foran navnet sitt (internasjonalt championat med brukskrav). Men selvsagt – vi sikter jo høyere enn det og vil jo helst ha skikkelige bruksmeritter å slå i bordet med.

Og det var disse skikkelige bruksmerittene vi skulle forsøke oss på i dag da :D. I dag var det nemlig C-spor på samme sted som brukshundkåringen i går, og vi møtte opp med friskt mot og nerver i helspenn!!! Jeg skjønner egentlig ikke at jeg skal bli nervøs (neida, jeg er ikke ødelagt av nerver, men det er såpass at jeg ikke er spesielt sulten kan man si), det er jo bare å gjøre som vi gjør på trening liksom… Yeah, right liksom *flir*. Man skal jo ha et visst spenningsnivå for å yte maks, og jeg ligger vel helt i grenseland der vil jeg tro – altså – jeg skal ikke være MER nervøs før det tuller seg til tror jeg…

I dag startet vi med sporene i skogen. Nervøsiteten min mht spor kommer jo av at jeg er livredd for å gå meg bort i skogen (jfr 200 m spor dagen før…). Kunne man bare få lov til å ha med en GPS i lomma ville jo mye være gjort, men det får man jo ikke lov til egentlig, så da legger man igjen den i bilen og HÅPER på at stedsans og hund gjør jobben sin :D.

Oppsøket i dag gikk egentlig veldig bra! Willy er jo alltid ivrig til å gå ut, men han har jo hatt det med å gå bakspor og jeg greier IKKE å se om han slår riktig eller ikke liksom. Det var litt krattete i oppsøket også, så jeg var litt spent på om han ville løpe rett ut. Han løp fint ut og fant sporet, han, men så måtte han sjekke litt fram og tilbake da, ut og sjekke ut merkesløyfa og så tilbake til sporet sitt igjen. Han slo en liten runde, men bestemte seg for å gå avgårde mot venstre. På forhånd hadde jeg sett på terrenget og tenkt at sporet må da vel gå til høyre siden det ligger en åpen åker rett til venstre for sporoppsøket. Imidlertid greide jeg å ikke henge meg opp i dette, men la merke til at da Willy sjekka sporet mot høyre så gikk det i litt vel spiss vinkel i forhold til oppsøksstrekningen – dermed skjønte jeg at sporet antakelig gikk til venstre og turte å følge på Willy. Jeg senka skuldrene da vi hadde gått et stykke UTEN å få høre «BAKSPOR» :D.

Ganske fort fant JEG første pinnen også faktisk – og selv om Willy ville videre stoppet jeg ham der og viste ham pinnen bare for å minne han på hva vi egentlig var på jakt etter. Ikke lenge etter fant vi jammen meg enda en pinne – og enda en og enda en :). Willy gikk kjempebra han, og plukket pinne etter pinne, og selv om jeg av og til lurte litt på om sporet virkelig kunne gå DER, så var Willy veldig overbevisende og viste vei – og jeg turte å stole på ham også :D. Herlig følelse. Terrenget var kjempeartig etterhvert. Det var noen tørrabber her og der, men stort sett veldig fin skogsbunn å gå på. Ytterst i sporet var det dog litt heftig terreng, og et sted måtte jeg krabbe for å komme opp *ler*. Sånt er egentlig veldig artig når man samtidig kjenner at hunden har full kontroll :D.

Vi hadde fått med oss 6 pinner da jeg syntes det hadde gått litt lenge siden siste pinne. Vi nærmet oss helt klart slutten og vi var litt slitne både Willy og jeg. Det var litt mindre trøkk i lina og brått forstod jeg at slutten var nær, men vi hadde ikke noe spor *o skrækk*. Willy gikk og vimet, og plutselig så jeg både vegen og bilene som var parkert der… men ingen sluttsløyfe var å se. Willy vemet avgårde mot veien før han brått snudde og gikk innover i skogen igjen, så vinklet han atter en gang mot vegen (i retning oppsøket vårt), før han igjen bøyde av inn i skogen. Det var ingen tvil om at han jobbet for å finne sporet sitt igjen, og etter å ha tatt ei sløyfe tilbake til der vi antakelig mistet sporet, så kjente jeg at han fikk sporet i nesa igjen. Jeg pustet lettet ut, men kunne fortsatt ikke se snurten av noen sluttsløyfe. Vel – Willy tøflet avgårde og på vei gjennom et buskas – på en liten sti – stoppet han opp og la seg ned. UKEY… SLUTTPINNEN :D. Jeg fikk skubbet bort Willy, plukket opp pinnen han lå på og jess – vi var ferdige :). Jeg så fortsatt ingen sluttsløyfer, men det spilte jo ingen rolle. Vi var i mål :D. Vi greide også tida med bra margin, eller… vel… vi hadde vel ca 1,5 – 2 min igjen. Ikke noe kort spor akkurat, men et veldig artig et :D. Tusen takk til sporlegger! Med 7 pinner i havn resulterte det i 9 poeng på sporet – og med 9 poeng også på oppsøket var det jo en knallbra start på dagen :D.

Vi trasket tilbake til apellplassen for å vente på at lp-delen skulle starte. Og her er det vel ikke stort å si, egentlig… Vi fikk litt for mange nuller til at poengsummen holdt til noe opprykk, dessverre, men jeg gleder meg stort over at jeg greide å holde hodet kaldt i sporskogen, stolte på Willy og i det heletatt fikset dette :D. LP-poengene ble slik:

1 Fellesdekk 5 minutter m skudd: 0 poeng. Willy reiste seg på første skuddet.
2 Lineføring: 8,5 poeng. Fin øvelse synes jeg. Han mistet kontaktet tre ganger (tror jeg det var).
3. Gå foran i line: 0 poeng. Willy tyvstartet begge veier, snuste litt og snudde seg på ståmomentene.
4. Dekk under marsj: 6 poeng. Jeg var usikker på når jeg skulle dekke Willy – om det var på kommando fra kommandant eller der han stod – fikk ikke koordinert beina skikkelig og sakket farten før jeg ga kommandoen.
5. Innkalling: 8,5 poeng. Willy satt visst urolig (umulig for meg å se siden jeg gikk med ryggen til selvsagt *ler*), kunne hatt bedre tempo og støta på innsitten.
6. Kryp: 5 poeng. Fin neddekk, men ved start har han typisk Willystart og er høy før han får senket seg igjen. Resten av øvelsen var jo fin :).
7. Apportering: 7 poeng. Fin fart ut, men slurver med opptaket og mister den og må ta den opp på nytt. Traver bare på vei tilbake.
8. Fritt hopp over hinder: 0 poeng. Jeg ble litt overrasket over dette. Willy hoppet fint ut, men satte seg veldig skeivt på hinderet. Vanligvis fikser han jo fint å hoppe tilbake igjen selv om han sitter skeivt, men i dag var visst det veldig vanskelig, så han gikk bare rundt. Skitt altså.
10. Budføring: 6 poeng. Willersen løper fint ut til figurant og setter seg inn på plass. Figurant tar på ham, og da er Willy klar til avmarsj – og tjuvstarter på tilbakeveien. Jaja…

Jeg kjenner at jeg er litt skuffet over at vi ikke greide å gjennomføre lydigheten bedre, men det er bare å ta nye tak, trene mer på det som er slurv og komme sterkere tilbake neste gang :). Det som VAR bra var at Willy fortsatt samarbeidet bra – han er oppmerksom og fin, holder seg til meg, og er blid og fornøyd og upåvirket av settingen og omgivelsene – og publikum :). DET er fint, det :D.

EDIT: Jeg er forøvrig LITT glad for at hønene til Belgen ikke viste seg under lp-programmet vårt *fnis*. Da er jeg litt redd jeg kunne fått et erstatningskrav på nakken *ler*.