Monthly Archives: april 2011

Begivenheter i kø… eller hva man skal si :).

Påsken er jo nå definitivt over, men avslutningen av den ble for vår del riktig så begivenhetsrik :). Jeg hadde nemlig meldt på Willy til KORNING i regi av den svenske briardklubben mandag 2. påskedag (de er litt gærne disse briardfolkene i Sverige – de arrangerte korning 4 dager på rad i påsken *riste på hodet over folk som bare bobler over av virketrang og energi), så søndag satte vi snuten mot Västerfärnebo og en snarvisitt hos Ulrika og Mercan (Willys bror).

Vi ankom Mercans domene etter nesten 50 mil i bilen – og ved god hjelp av GPS’n som loset oss riktig så nøyaktig fram til målet (det er det jo ikke alltid den gjør)… og hvilket sted dette var. Så vakkert og idyllisk – og toppet med Ulrikas utmerkede gryte var jo kvelden fullkommen :D. Tusen takk for både god mat og fint husrom, Ulrika :D. Vi rakk ikke å få skravlet så fryktelig mye siden vi skulle opp i god tid før 5 dagen etter, så da var det bare å krype til køys og håpe man fikk sove noen få timer iallefall (ikke lett når man har magen full av sommerfugler for morgendagens aktiviteter).

Etter et utall avkjøringer, rundkjøringer, kryss og krumelurer på svenske veier hadde jeg overhodet ingen formening om hvor vi befant oss hen, men med Ulrika i førersetet havnet vi iallefall på Vaxholm BK hvor korningen gikk av stabelen (jammen var jeg glad jeg bare kunne trykke «hjem» da vi skulle returnere derfra – jeg hadde aldri kommet meg hjem uten tror jeg).

Willy skulle gå som hund nr 5, og jeg fikk vært med rundt på de tre første hundene, blant annet da Mercan skulle gå. Kjempespennende!!! Jeg var temmelig mo i knærne da det var vår tur, men så snart vi var i gang var all nervøsitet borte – men overraskelsen min var stor da testen ikke akkurat startet sånn som jeg hadde forventet. Dvs jeg så for meg scenariet da jeg var med første hunden rundt, en rottweiler som kun var opptatt av å snuse og pisse og tøfle rundt framfor å engasjere seg og leke med eier og testleder. Jeg husker det fòr noen tanker i hodet mitt da at DETTE er jo noe Willy fort kan finne på også… men så tenkte jeg igjen at neeeeeida, han som er så glad i å leke og herje vil da lett engasjeres i DET. Så feil kan man altså ta.

Jeg ante vel tegninga da jeg tok ham ut av bilen før start. Han var veldig på snuser’n og regelrett halte meg avgårde nedover til banen. Puhhhhh… Inne på banen skulle vi jo gå forbi folkemengden. Vel – vi gikk jo forbi, men Willy svinset og svanset konsekvent med nesa i bakken og så vel knapt nok at det stod folk der. Jeg gjorde noen spede forsøk på å få kontakt med ham, men næsj sa Willy, det lukter jo så spennende her *hrmpf*.

Vel  – håndteringen og slikt gikk jo greit da. Vicky (testleder) fikk jo tatt ham med seg – eller ble hun halt avgårde ??? Ehhhhhh… Willy var på tur og snuste der også han liksom. Hun fikk vel litt kontakt med ham, men vel… Håndteringen gikk fint selvsagt – Willy stod der og lot seg klå på, han.

Så skulle vi liksom leke med den bitepølsa da. Willy var vel sånn måtelig halvinteressert når jeg forsøkte å engasjere ham, og da jeg kasta pølsa avgårde, løp han bare avgårde og forbi pølsa og satte nesa i en «flekk» som tydeligvis lukta veldig deilig (akkurat der satt rottweileren fast også). Og sånn drev han vel på omtrent på alle momentene vi skulle gjennom på starten. Når jeg skulle sende ham ut på 40 m så tror jeg han assosierte det med budføring, for han starte i fin fart og løp ut til Vicky, bet sånn halvveis tak i bitepølsa, men gadd overhodet ikke å gjøre mer, men bråsnudde bare og kom tilbake til meg. Fin budføring *ler*. Vel – allerede her skjønte jeg jo at vi aldri ville greie å få nok poeng til å bestå korningen siden lekemomentene teller så mye i sammendraget. Jaja…

Det fortsatte vel i samme duren. Da den lille haren ble dratt avgårde, løp Willy noen meter, før han brøt av og begynte å snuse og pisse igjen… Nå skal jeg ikke begi meg inn på hvilke grunner Willy hadde til å drive med dette da, men jeg gjør det likevel, jeg *ler*. Altså – sånn som jeg leste ham, så var han oppriktig opptatt av lukter, men det KAN jo også ha vært at han drev med dette for å dempe seg selv, evt avlede det som foregikk. Jeg aner jo overhodet ikke hva som foregikk i hodet hans, men det var jo uansett tydelig at han ikke gadd å engasjere seg i det vi drev med (hva nå grunnen måtte være).

Det ble litt tungt for Willy rundt løypa. Han sleit litt med å avreagere på det som var skummelt, og jeg følte vel at han bygde på seg gjennom testløypa. Han entret jo banen med flagget til topps, men endte med å flagge på halvstang kan man si… Jeg var jo litt spent på hvordan han da skulle reagere på skuddet til slutt. Han var ikke så høy i hatten da vi stod og ventet på skuddet, men da det falt reagerte han heldigvis ikke overhodet. De to skuddene i passivitet gikk helt fint, og han reagerte jo da heller ikke når det skulle lekes (dvs han var ikke spesielt lett å engasjere i lek fortsatt, men han var jo i aktivitet og beit sånn halvhjertet i filla vi lekte med – og det var ingen endring i intensiteten hans da skuddene falt iallefall). Det var godt å se at testløypa ikke utløste noen skuddredsel hos ham.

Jeg vet ikke hvem som var mest sliten etter testen av Willy eller meg, men jeg var iallefall helt skutt da jeg skulle sette meg i bilen og kjøre hjem igjen.  Jeg takker så mye til alle som var engasjert og involvert i korningen den helgen – dere er supre hele gjengen!

Denne uka har gått med til litt småtrening bare… dvs på onsdag la jeg et 1,1 km langs spor (på GPS’n) til Willy med 8 pinner (7+slutt). Oppsøket gikk utmerket (men jeg vet jo at i konkurranse blir jeg superusikker når det gjelder å lese Willy mht sporretning, men den tid den sorg) og resten av sporet gikk også veldig bra. Han gikk nok over 2. pinne, men resten fikk han med seg og han hadde ingen sportap heller. Han brukte ca 20 minutter på dette sporet, så han holder jo et rimelig greit tempo når han går nå :).

Torsdag var vi i Trandumskogen igjen, der Hege Andresen la et artig ca 300 m spor til oss :).  Sporet var rimelig ferskt da vi gikk det, og da gikk det unna gitt. Willy gikk kjempebra og jeg følte at jeg greide å lese ham veldig bra der jeg hang bak i lina :). Han fant begge pinnene og slutten som var lagt ut :). Det er sånne spor jeg trenger flere av, for det er jo egentlig ikke Willy som trenger å trene spor, men JEG som må få selvtillit der jeg går bak i lina :).

I dag ble det nok en spordag på oss, da vi møtte Line og Rikke for litt trening inne i Sessvollskogen :). I dag fikk vi et ca 5-600 m langt fremmedspor som Line hadde lagt. Oppsøket gikk nok en gang i fin fart ut, og han slo greit på sporet i riktig retning. Dette sporet ble nok litt vanskelig for oss begge tror jeg – ikke at det TRENGTE å bli vanskelig, men det var lagt inn noen småting som vi fikk jobbe litt med. Det var blant annet veldig tørt og veldig lite vegetasjon her og der, og DET var ikke så enkelt det – eller kanskje det var litt FOR enkelt, for Willy dura over vinklene her og der og sleit veldig med å finne tilbake sporet sitt igjen. Heldigvis jobbet og jobbet han fint, men siden vi hadde gått så langt over vinklene (var vel et par steder dette skjedde), så fant han ikke langt nok tilbake igjen… og det er her jeg må skjerpe meg og huske på at jeg bør gå tilbake i sporet og forsøke å få ham på igjen dersom dette skjer. Det blir også litt vanskelig for ham når det er stier eller veger i nærheten av sporet. Han har en tendens til å sige ned på stien/vegen her – han trekkes til det som en magnet faktisk *ler* – så jeg må være veldig obs dersom vi nærmer oss slike «vanskeligheter». Ut over det fikk vi med oss alle pinnene inn – jeg fant en, og Willy fant de tre andre :). Tusen takk Line for artig spor som utfordret både Willy og meg :). Vi puslet litt med litt lp-øvelser også, og Line kommanderte oss gjennom litt lineføring, kryp og en innkalling. Innkallingen gikk TREEEEEGT i forhold til hva jeg er vant med, men jeg får glede meg over at han iallefall SATT da jeg gikk fra :D. Ellers gikk lineføringen veldig bra synes jeg, og krypen like så :).

Etter treninga hadde jeg tenkt at vi skulle gå en runde på Ringbanen, men siden klokka bare var 3 kom jeg på at søren heller, kanskje jeg skal legge turen om Letohallen hvor det var utstilling i dag? Willys sønn Billebakkens Chicko (Willy x Woodlooks Exclusive) debuterte i juniorklassen i dag med å først vinne klassen sin med Excellent og CK, deretter ble han beste hannhund og fikk cert – og jammen meg stakk han ikke av med BIR også! Jeg håpet jeg fikk se ham i gruppefinalen jeg da – og DET fikk jeg :). Chicko stilte i ringen med sin unge handler Marte – og steike være: de plasserte seg faktisk som nr 4 i gruppa til og med, de :). Gratulerer sååååå mye alle sammen :). Jeg er kjempestolt her jeg sitter!!! Selvsagt måtte jeg ta noen bilder også…

Jeg får ønske dem lykke til i ringen i morgen også :D.

Babs på hugget!!!

Da er vi godt inni påskedagene, og hvilket påskevær vi har hatt! Joda, i overkant varmt for min smak, men likevel ER det jo litt deilig at veger og stier tørker opp og snøen forsvinner i sporskogen :D.

Med æresmedlemsskap i den der foreningen som har noe med hukommelse å gjøre – jeg husker ikke helt hva den heter nå i farta – så husker jeg selvsagt ikke helt hva vi har gjort de siste dagene siden forrige blogg, men vi har iallefall vært en tur på Sessvoll og trent med Line og Stine *ler* – vel – trent var å ta hardt i, for det ble vel ikke akkurat noen systematisk trening over det vi drev med da. Det ble med fotografering faktisk :D. Jeg hadde avtalt å ta en fotoshoot med Stine og X’en slik at hun hadde noen fine bilder å promotere et evt valpekull med, også kom jeg på at jeg kunne jo kanskje få tatt noen oppstilte bilder av Willy samtidig (for DET har jeg jo ikke fått tatt noen av i det siste *ler*).

Stine var så snill og tok bilder av Willersen for meg, og jeg må vel fortsatt innse at guttungen ER vakker 😀 (og siden alle bilder jeg forsøker å legge inn i dette innlegget ender ØVERST, så venter jeg litt med å legge inn bilder for å se om WP kan tenke seg litt om…).

Siden det ble dårlig med hjernetrim på guttungen på tirsdag, så fikk han i stedet en 8 km sykkeltur da vi kom hjem på kvelden :). Jeg tror han syntes det var et helt ok alternativ :D.

Onsdag fikk vi besøk av Anne :). Hun ble plukket opp på Gardermoen og tvunget med på tur med hundene *ler*. Etter en snartur hjemom, tok vi så turen til Egon for en bedre middag ute :). Veldig trivelig å få besøk, Anne :D.

Både i går og i dag har vi vært skikkelige skogstroll. Gårsdagen tilbragte vi i selskap med 2ne og jentene i Trandumskogen der vi fikk gått et par spor hver med ungjyplingene :). Vi la først et spor til våre egne hunder, før vi la ut spor til hverandres hunder etterpå :). Willys første spor var vel rundt 4-500 m med mange vinkler og vanskeligheter (iallefall i mitt hode *ler*). Det var 4 pinner + slutt – og ca 15 m oppsøk. Oppsøket gikk nok en gang ut i full fart (må huske å bruke hansker tror jeg – jeg greier ikke å slippe ut lina jevnt nok med bare hender – det gjør VONDT), han slo fint på sporet, men måtte sjekke litt før han valgte å gå videre i riktig retning. Han møtte fort på en «hindring» da det lå SNØ bare en meter etter oppsøket *ler*. DET var jo skikkelig teit, men etter litt tankevirksomhet fant han ut at det gikk an å gå spor over snøen og tøffet avgårde. Jeg skal ærlig innrømme at JEG fort mista oversikten over sporet – jeg hadde gått såpass mange slynger og vinkler at jeg ikke greide å huske helt… Jeg kjente meg igjen sånn innimellom, så guttungen gikk jo spor han *ler*, men jeg kjente nok en gang at jeg BLIR litt for opptatt av å tenke på hvor jeg faktisk gikk, og det er jo skikkelig teit når man egentlig bare skal konsentrere seg om jobben hunden gjør. Willy derimot, løste jo oppgaven rimelig bra, han :). Selv om jeg mistenker at han jukset et sted (der han misset en pinne), så gikk han nok rimelig nøyaktig, for det ble med 4 av 5 pinner tilbake :D. Han holdt et fint drag i lina og hadde et bra tempo. Det er ingen tvil om at han elsker å gå spor :). Han driver heller ikke med sånt tull som han gjorde i fjor, da han «satte seg fast» i enkelte flekker og måtte ringe og ringe for å komme seg videre. Får håpe det fortsetter slik :D.

Det andre sporet var det da 2ne som hadde gått ut, og DET var vanskelig, det, mente Willy…. eller var det egentlig JEG som mente det? *ler*. Oppsøket gikk i hundreoghelvete ca 20-25 m ut (tror jeg), han slo på sporet, men måtte nok en gang sjekke litt før han bestemte seg for hvor det gikk. Derfra gikk han på så det holdt, tidvis kanskje litt fort også, men det virket som om han hadde rimelig bra kontroll. Dog ble det ikke med så fryktelig mange pinner tilbake da (iallefall ikke i lomma mi – de fleste pinnene vi fikk med oss hang fast i pelsen hans.. *host*). Det kunne virke som om han valgte bort pinner når det ble vanskelig. Sporet gikk nemlig over litt breie tanksveier og langs veger, og han jobbet hardt i de områdene for å hente igjen sporet sitt. Det var et superartig spor da, og han fikk virkelig brynet de små grå (så også jeg…). Resultatet ble 2 pinner pluss slutten – av 6 pinner totalt – ikke mye å skryte av, men søren heller – han jobbet bra og gikk kjempefint i lina :). Jeg var helt sår i hendene etterpå, jeg *deilig følelse*.

I dag møttes vi til nok ei skogsøkt, 2ne og jeg. Siden begge hundene (Nora og Willy) fikk vanskelige og litt halvlange spor i går, valgte vi å la dem få bare et kort spor i dag. Vi la ut spor for hverandre, og sporene var bare rundt 300 m lange, men med mange vinkler og slynger innlagt :). Det skulle nemlig være en liten utfordring for dem også selvsagt – jeg tror også hundene synes det er artig å ha noe å bryne seg på.

Willy fikk et spor som lå i helling ned mot Aurtjern i dag, så sporet gikk i sikksakkmønster oppover og nedover i veldig skrått terreng. Oppsøket var som vanlig upåklagelig (og jeg hadde nok en gang glemt hansker). Willy gikk knallbra spor i dette terrenget. Han var lett å lese, han jobbet kjempebra og gikk i følge 2ne veldig nøyaktig. Han plukket også med seg de to pinnene som var lagt ut i sporet – samt slutten selvsagt :D. Gjett om jeg var superfornøyd med Willy, da :). Det var lett å gå bak ham i lina, og med et godt drag var det jo også lett å lese ham. Jeg var ikke så verst i lina bak jeg heller, egentlig *ler*.

Vi fant jo også ut at siden småbarna bare skulle ha et kort spor hver i dag, så måtte jo dronningene får hvert sitt spor også :). Babs har ikke gått spor siden i fjor, og da gikk hun vel ikke så himla mange akkurat. Jeg var jo litt spent på om hun husket gamle kunster *ler*. Og DET gjorde hun :). Jeg hadde lagt et ca 4-500 m langt spor med 5 pinner i, og Babs tok opp sporet uten å nøle. Hun møtte på en liten vanskelighet helt i starten, men kom seg så videre over kvisthaugen (kvisthauger er VANSKELIGE å forsere for Dronninger, de). Derfra gikk det egentlig riktig så bra, hun var rimelig sikker på sporet, og hun var spornøye også, gikk med nesa tett i bakken – og plukket pinnene vi passerte :). Jeg tror hun gikk rimelig nøyaktig der jeg hadde gått, og hun kom gjennom sporet uten noen videre problemer bortsett fra starten :). Flinke, gamle damen kan sine kunster, hun :D. Jeg tror hun syntes det var stor stas å endelig få jobbe med noe «fornuftig» igjen :).

Etter sporene tråkket vi et smalt felt – og la ut to gjenstander. Willy skulle få øve seg på å avlevere gjenstand skikkelig – også var jeg litt spent på om det bare ble løping på ham slik han har drevet med de siste gangene vi har trent med Line og Rikke. I dag var Willy veldig målretta synes jeg – han løp litt i starten, men fikk kjapt tatt seg inn (det var veldig tydelig at han holdt seg innefor opptråkka område). Han fant relativt kjapt første gjenstand helt ute – og brakte den fint tilbake og avleverte i hånda mi *jess*. Ok, han kjekset nok bittelitt på gjenstanden, men jeg var fornøyd med at han holdt den fast helt til han var på plass. Det er jo det vi har slitt med, så vi gleder oss over alle fremganger :D. Andre gjenstand lå nede i et hull, men det var ikke noe problem og Willy avleverte også den bra, bortsett fra at JEG mista den etter mottak *ler av fomlete fører*. Jeg er kjempefornøyd med Willys innsats, jeg :). Han hadde fint tempo ut, og var ivrig på å jobbe selv om det var kjempevarmt i solsteiken.

Men det var ikke bare Willy som var ivrig på å jobbe nei – Babs satt igjen i bilen da jeg gikk med Willy og bjeffa og kvein, så siden hun viste slik iver fikk også hun ta et feltsøk :). Det var fart i gamle damen gitt, og hun løp avgårde og søkte fint over feltet, lokaliserte gjenstander og bragte dem tilbake til meg med fin avlevering :). Veldig artig å se at hun fortsatt kan og vil :D.

Mens vi holdt på med dronning Dina i feltet kom det gående noe som så veldig kjent ut… Joda, der dukket Jeanette med kelpieligaen opp også, så da ble det litt skravling før vi tok med hele kostebinderiet og tuslet rundt Aurtjern med dem – i bånd må vite (vi er da lovlydige borgere :D).

Tusen takk for fine treningsdager, 2ne – og fin tur med både 2ne, Dina Norris, Jeanette, Blaze og Talli :D.

Nå tar jeg helt av igjen her…

.. .men sånn blir det når hjertet renner over og man vil dele med hele verden *ler*.
Ja, vi har jo da selvsagt trent igjen, vi da, også nå på Trandum men vi var så ville og gærne (vel – Line var det – det var hun som valgte bane) at vi trente på den store banen på den andre siden av vegen i dag *fnis*. Det er viktig å trene på litt forskjellige steder selvsagt, og da er jo på andre sida av vegen et nytt sted for året (det er fullt av snø der om vinteren).

Siden jeg er litt treg i avtrekkeren, så kom jeg vel ikke helt i gang med treninga da vi ankom (men skravla fikk nå iallefall trent seg litt.. *rødme*), men jeg fikk lagt ut et ca 300 m langt spor til Ann-Kristin og Tutta, også kommanderte jeg Line og Rikke gjennom LP-eliteprogrammet. Synes det var bra innsats, jeg *ler*.

Så til vår trening da. Jeg hadde tenkt jeg skulle ha en gjennomkjøring i dag (nå begynner øvelsene å sitte såpass på trening at vi må komme oss videre), og Line kommanderte oss rundt. Jeg fokuserte i starten på å få ham i rett modus, og det blir stadig lettere og lettere. Jeg har vel nevnt det før, men jeg går altså stort sett bare rundt og smiler når jeg trener Willy nå, og det har jeg jo igjen for når jeg da får en blid og samarbeidsWilly hund å trene med :). Vi varmet opp med litt biteskinn og drakamp – og jeg kjente at Willy fort kom i rette modusen (og det helt uten at han hadde fått sjekket ut treningsbanen og alt annet rundt).

Vi startet som vanlig med lineføring, og Willy var VELDIG på kan man si *ler*. Line mente at han kanskje var LITT mye på, han hadde et par nys igjen og gikk muligens LITT aktivt (men han holdt posisjonen bra da) – og jeg merket at han nappet til litt i båndet et par ganger *fnis*. Men jeg LIKER det jo sånn, det er bedre enn en hund som henger iallefall :D. Både holdtene våre og vendingene var langt bedre i dag enn de har vært tidligere. Det har kanskje hjulpet at jeg har jobbet med dem i det siste?

Forangående i line er jo stort sett en kurant øvelse, men det er en del slurv da, selv om selve forangåinga er bra. Det er spesielt ståmomentene som er dårlige, dvs han stopper jo, men snur seg halvveis mot meg. Jeg må ærlig innrømme at jeg GIDDER IKKE å jobbe mer med det momentet. Noe jeg KAN jobbe mer med, er inngangen fra stå og lineføringen videre, samt vendinga og transporten framover til jeg skal sende igjen. Jeg har jo jobbet en del med det, men får vel finpusse litt på det videre. Willy skal ha cred for å reagere spontant og aktivt på kommandoen «gå foran» :D.

Dekk under marsj: Siden Willy har hatt en tendens til å bare bli stående (jækla fin stå under marsj) på denne øvelsen om jeg bare går og kommanderer, så går jeg fortsatt bevisst inn og markerer på høyre fot i det jeg kommanderer dekk. Selve momentet er jo bra, så det er himla kjipt om man nuller øvelsen bare fordi JEG ikke skal gi en «ekstra» påvirkning. Det skjer iallefall med overlegg *ler*.

Innkalling: En fin øvelse (skulle bare mangle, hvor vanskelig kan det være å sitte på ræva og vente på å bli ropt inn og komme i en helvetes fart inn på plass?). Line kommenterte at jeg flytta meg bittelitt ved innkomst. DET var jeg ikke helt bevisst på – der må jeg skjerpe meg.

Kryp: Jeg har jo trent en god del på neddekken her – og bare neddekk. Jeg bruker jo ikke dekk, men LIGG, bare for å skille mellom kryp og bli liggende, men jeg har nok ikke vært flink nok til å trene på den kommandoen, så det har jeg jo gjort nå i det siste da. Og jammen skulle man sett – det har muligens hjulpet, for neddekken var kjapp og kontant, den, og når den sitter så kryper jo også dyret :). Jeg venter forøvrig bevisst med å starte og gå selv, før jeg ser at Willy begynner å krype. Øvelsen er fortsatt skjør, og om jeg begynner å gå for tidlig, blir Willy usikker og reiser seg.

Apport: Begynner å bli en bra øvelse, jeg kunne kanskje ønsket litt bedre tempo tilbake, men han gallopperer jo et ganske bra strekke, men slår av på farten inn til meg. Kjekser litt gjør han også *hrmpf*. Vel – når man tenker på hvordan den øvelsen HAR vært, så er jo dette veldig bra egentlig *ler*.

Hopp over hinder: Fint hopp ut, men litt treg sitt. Han hopper tilbake på kommandørinnens kommando… shooot. Jaja, øve på det litt kanskje da :).

Etter at vi var ferdige på LP-banen, dro Line og jeg videre til det åpne området på vegen inn mot renseanlegget. Her har det enda ikke begynt å gro opp kratt og faenskap (selvsagt ikke – snøen har jo nettopp gått), så det er fint å både legge spor og kjøre feltsøk. Mens Line la ut et bestillingsspor til Willy, tråkket Babs og jeg feltet – 40×50 m.

Willy var egentlig først og fremst med som hjelpehund for Rikke i dag i feltet. Rikke trenger litt motivasjon i feltet for tida (merkelig egentlig – hun har jo hatt så bra feltsøk før), og da er jo Willy kjekk å bruke :D. Willy fikk to sendinger før Rikke slapp til. Det ble mye løping på Willy, det så ikke ut som om han hadde slått på nesa si, men han jobbet og jobbet i varmen (DET var kjekt å se – det var veldig tørt og varmt ute i feltet). Han fant en hard plastdings og en wetbed-flik – plastdingsen ble avlevert på tærne mine, mens den wetbed-saken ble med helt inn og ble riktig avlevert :). Han fikk løpe litt til i feltet, men greide ikke å finne flere gjenstander.

En kort pause ble det før han fikk gå sporet sitt. Jeg hadde bestilt et 3-400 m langt spor med mye vinkler og serpentiner i. Jeg har innsett at jeg legger alt for enkle spor, Willy blir nonchalant og bare durer avgårde. Samtidig bør jeg slutte å gå egne spor, for jeg merker at jeg er mer opptatt av å huske hvor jeg selv gikk enn å være en god fører bak i lina.

Oppsøket var vel på ca 25 m – og jeg synes han gikk rett og fint ut også i dag – eller gikk og gikk – han gallopperte vel egentlig… Dessverre var han som vanlig alltid veldig opptatt av merkesløyfa, men han tok seg fort inn, sjekket litt bakover før han snudde og gikk rett vei :). Derfra synes jeg Willy gikk veldig bra. Han var mer nøyaktig enn når han går mine spor – og han senket farten litt, konsentrerte seg mye bedre og løste oppgaven utmerket :D. Han plukket begge pinnene som var lagt ut, samt slutten :). Dette må jeg gjøre mer – og han må få flere utfordringer, jeg er alt for kjedelig når jeg legger spor kjenner jeg. Jeg burde hatt min helt egne, private sporlegger, jeg, tror jeg *fnis*.

Vi avsluttet dagen med en tur i skogen sammen med Line og Rikke. Det er lenge siden vi har vært på tur med dem faktisk (sikkert snart et halv år – minst), og sist bedrev vel Willy testosteronaktiviteter så det holdt. Jeg var derfor litt småspent på om guttungen greide å holde seg i skinnet i dag. Jeg må nok bare konkludere med at Willy har blitt voksen og har lagt av seg fjortisfaktene. Nå oppførte han seg riktig fint med Rikke, ikke noen voldtektsforsøk og de bare løp og kosa seg (og Willy fikk nok en dag pelsen full av skogens herligheter *sukk*).

Tusen takk for en strålende treningsdag, Line og Ann-Kristin :D.

Forresten – Ann-Kristin hjalp oss med litt fotografering også i dag :D: Tusen takk for hjelpen!

Påskeferie :D

Da jeg på torsdag oppdaget at OI – det er jammen meg NÅ til helga påske starter (eller – iallefall at det var palmesøndag liksom), tok jeg en bråbestemmelse om at søren heller – jeg bevilger meg full ferie hele påskeuka, jeg :D. Det var en god beslutning kjenner jeg, og jeg gleder meg skikkelig til å ha fri ei hel uke til endes – og mer til :). Uka skal benyttes til tur og trening tenker jeg – også avslutter vi forhåpentligvis med en snartur til Sverige de siste dagene av påsken.

Nå sist torsdag var vi som vanlig på trening på Trandum. Irriterende nok hadde jeg faktisk ingen plan for treninga denne kvelden, men likevel fikk vi ei super trening :D. Jeg jobbet litt med at både Willy og  jeg skulle komme i rette modus, og dette går stadig bedre og bedre og det kjennes sååå deilig å ha en hund som retter fokus 100 % mot meg for tida, og ikke er opptatt av alt mulig annet som foregår på banen! Jeg føler virkelig at Willy har blitt en voksen, moden hund, nå – og da går ting så mye bedre også. Med fokus og konsentrasjon kommer jo også læringen, og ikke minst: når Willy viser samarbeidsvilje og -evne blir også JEG en bedre trener for ham. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å trene, jeg er BLID og POSITIV – og når jeg er det, så blir Willy enda mer samarbeidsWilly – og det er en FINFIN sirkel å være i :D. Å som jeg digger den bikkja!!!

Vi kjørte som vanlig en del fvf og dette blir stadig bedre – Willy holder konstentrasjonen godt, og følger med på alle vendinger og krumspring :D. Ikke nyser han så fryktelig i starten heller – joda, litt kommer det, men det har minsket betraktelig :). Vi jobbet også litt med apporten på torsdag. Den begynner jammen meg å sitte bra nå, men da jobbet vi litt med farten inn til meg. Den er stort sett ok, men det gjør jo ikke noe om den er enda bedre, sant? Jeg jobbet dermed litt med at i det Willy var på vei til å gripe apporten, bråsnudde jeg og løp som f… vekk fra ham. Dette trigget guttungen veldig,  og han fikk en flott gallopp tilbake – som ble belønnet med lek med bitetingen (nei, det er ikke biteskinn, men sånn saueskinn i strikk). Siste apporteringen stod jeg helt stille – og guttungen kom tilbake i kjempefint tempo og inn på plass! Treningen virket. Vi avsluttet selvsagt med den perfekte der *flir*. Vi jobbet også litt med fremadsendingen til gruppe, og bortsett fra den aller første sendingen som ble litt for skeiv, så gikk også dette veldig bra. Gallopp ut, ned i trav midt i gruppen (og jeg lurer fortsatt på hvordan Willy har greid å skjønne den koblingen der) og greit tempo derfra. Joda, han snur seg litt mot meg innimellom – han venter jo på belønningen sin, men han går fint framover igjen når jeg ikke sier noe :).

Egentlig husker jeg ikke så mye mer av treningen, annet enn at vi trente en del på «ligg»-kommandoen da – men jeg hadde iallefall en knallbra følelse etter kveldens trening :D.

Fredag ble viet pelsstell og bad av Babs :). Hun luktet ikke spesielt godt, pelsen var ekkel og seig å ta i – og hun var flokete og fæl… stakkars… Vel – litt innsats med børsten resulterte i en flokefri hund som dermed kunne få seg en dusj :). Siden jeg ikke har noen spesialsjampo til henne lenger, så fikk hun seg en omgang med ElVital shampo med blåbærlukt :D. Deilig med en velduftende hund igjen ja!

Lørdag opprant med et flott vær, og jeg var veldig vinglete mht hva jeg egentlig hadde lyst til. Jeg visste at jeg måtte ta en handlerunde igjen, men ut over det var jeg litt åpen for aktiviteter. Til slutt endte jeg med å kjøre inn til «Renseanlegget» bare for å gå tur med hundene. Målet var å få tatt noen bilder av Willersen som nå begynner å vokse til mht pelsen. Og jammen synes jeg han begynner å ligne litt på sin pappa også :). Det hjelper når pelsen har fått litt mer lengde på seg.

Etter å ha fått tatt bilder, gikk vi tilbake til sivilisasjonen og gikk tur langs gangvegene på Gardermoen/Sand/Olaløkka, og jeg er bare så glad i mine hunder :). De gikk pent i bånd  begge to, de brydde seg selvsagt ikke om folk eller syklister vi møtte langs veien, og ikke brydde de seg stort om de tre yorkshireterrierene som styrta mot gjerdet og nibjeffa på oss da vi passerte. Willy bare kikket forundret på dem, logret litt og tuslet videre. Og tuslet var vel det rette ordet for turen vår i går. Vi bare tuslet langs tørre, vårbare veier, så på velpleide hager der folk hadde raket vekk vinterens rester, kikket på en kar som stod høyt oppi et epletre og saget ned greiner og beundret fine hager og hus på vår vei (ja, jeg gjorde iallefall det, Babs og Willy var vel mer opptatt av å lukte på alle spennende dufter). Gud for en herlig tur vi hadde :D.

I dag våkna vi til ikke fullt så pent vær, men duverden, man kan jo ikke klage da, og man må vel muligens kalle det pent vær selv om det var noen små skyer på himmelen som skygget for sola :D.

I dag var planen å gå spor med Willy. Jeg hadde også håpet på å få med noen på litt skytetrening, men siden jeg ikke hadde spurt noen om å bli med, kunne jeg vel knapt forvente at noen skulle mase på meg om å aller nådigst få være med oss på skyting *ler*.

Vi kjørte inn mot Renseanlegget på Gardermoen i dag. Jeg la ut et spor med ca 30 m oppsøk, ca 700 m langt med 6 pinner + slutten. Der ganske åpent terreng i dette området med mye tørt gress, bringebærkratt, stubber og røtter. Ei gammel hogstflate med andre ord. Rett etter at jeg hadde lagt ned sluttpinnen og hengt opp sluttsløyfa, og var på vei tilbake til bilen holdt jeg på å tråkke på en hoggorm *gulp*. Da ble brått tanken om å legge ut et felt før sporet, endret. Ekle kryp – gleden ved sommeren det, tenker jeg :P.

Sporet lå i en time før jeg selet på Willy (siden jeg er lite effektiv når jeg ikke trener sammen med andre, så satte jeg meg med krimboka mi mens jeg ventet på at sporet skulle bli gammelt nok :D). Willy hadde full kontroll på hva han skulle og hvor da jeg stod og surra opp sporlina. Da jeg satte ham på oppsøket løp han fint og rett ut, slo vel litt på sporet men bare MÅTTE bort til merkesløyfa for å sjekke denne, før han gikk tilbake til sporet sitt. Her sjekket han et par-tre meter bakspor, før han snudde og gikk avgårde riktig vei. Etter ca 30 m hadde jeg lagt ut pipeleken hans som belønning for riktig oppsøk :).

Jeg hadde på forhåndt bestemt meg for å jobbe med å holde ham igjen i sporet, forsøke å lese ham og ikke la ham få løsning på juks og slurv (jepp – han tar snarveier, den karen, det kan fort bli lite pinner av sånt). Han dro på i fint tempo og jeg greide å konsentrere meg om å holde ham mer igjen nå enn jeg bruker. Det trigget visst litt det, og Willy lå fint på, jobbet nøyaktig og bra, tok seg inn der han gikk litt av og plukket tre av de fire første pinnene veldig enkelt og greit (den siste pinnen var det jeg som plukket *hrmpf*).

Mellom den fjerde og femte pinnen fikk Willy «noe» i nesa som gjorde ham helt «huggærn». Han virret rundt, var oppe og brukte nesa veldig på overvær og været inn mot skogen. Jeg antar det kanskje hadde gått en elg der like før. Han ble skikkelig stressa, og løp rundt og brukte litt tid før jeg fikk ham til å roe seg og sette nesa i bakken igjen. Da han vel kom seg videre gikk det så kvist og kvas spruta. Han dro på noe enormt, og at han greide å få med seg den femte pinnen var et under! Han var skikkelig stressa, jobba og jobba, men var like fort på vei inn i skogen som å jobbe med sporet sitt. Siden jeg har dårlig husk, så måtte jeg jo bare stole på Willy, og jeg er brått ikke sikker på at han gikk helt nøyaktig i sporet der helt på slutten. Det ble vel også bevist av at vi ikke fant den siste pinnen. Det gikk fort og hektisk kan man si *ler*. I tillegg til at han var veldig hektisk, begynte han nok også å bli litt sliten – dette var jo bare det tredje sporet hans i år, så sporkondisen er vel ikke akkurat på topp ennå. Nå var det jo ikke sånn at han ga opp da, men han LØP vel mer enn han sporet på slutten. Vi kom nå iallefall til slutten og han fant sluttpinnen :). Det var en lykkelig og fornøyd hund iallefall – han LIKER å gå spor, Willy :D.

Etter sporet tok vi med oss Babs også, og gikk avgårde innover der sporet hadde gått, men gikk enda videre og tuslet rundt på de store, gamle hogstflatene som nå er åpne og fine å gå på før bringebærkrattet vokser til igjen :). Vi endte opp ute på Ringbanen, og da jeg hørte at de drev med skyting på skytebanen, tok jeg med hundene opp dit og trente litt fellesdekk med skudd. Jeg la begge hundene i dekk klin inntil skytebanen og gikk fra dem nesten 40 m. Der stod jeg i ca 5 min før jeg gikk tilbake – og begge hundene lå stille og pent på plassen sin :). Fint :D.

En deilig dag ble avsluttet med pinnekjøtt og kålrotstappe til middag. Snadder det, tenker jeg – pinnekjøtt passer uansett årstid :).

I regn, sludd, blåst og søle…

Det var ikke fritt for at jeg gledet meg litt over været i går. Med stadig tiltakende regn og vind, og en temperatur nede på rundt 4 grader var det perfekte forhold for kveldens aktivitet :D.

Med det jeg trodde var god tid satte jeg meg i bilen for å dra til Siggerud. Kvelden før hadde jeg skrudd sykkel, bytta ut en defekt flaskeholder med en splitter ny fra Biltema, pumpa opp sykkedekk og fylt sykkelveska med ekstra vann og mekkeutstyr. Her skulle man ikke stå opprådd om ting skulle skje :). Sykkelen var pakket i bilen, sykkelhjelm det samme *fnis*, refleksvesten var på plass, sykkelutstyr til hunden i orden…. Da var det vel bare å kjøre avgårde da.

Det var visst ikke bare bare likevel skulle det vise seg. Jeg hadde beregnet 3 kvarter ekstra på å komme gjennom Oslo i rushtida, men da jeg brått satt bom fast i køen rundt Ulvensplitten må jeg si jeg var LITT stressa. Klokka gikk og jeg skjønte etterhvert at jeg neppe ville greie å komme fram til avtalt tidspunkt. Takk og lov for at folk er fleksible. Da jeg ringte og sa jeg var forsinka, så gikk det helt fint, det – ikke noe stress. Det var bare å komme når jeg kom :). Jeg fikk da også beskjed om at Willy og jeg var den eneste ekvipasjen påmeldt… og for den som ikke har fått med seg hva vi skulle: Jeg hadde meldt oss på UHP – eller utholdenhetsprøve – innen RIK-systemet :).

UHP er en sykkeltur på 20 km med to innlagte stopper, en etter 8 km som skal vare i 15 min og en etter 15 km som varer i 20 min. Hunden skal bedømmes etter utholdenhet og vilje til å løpe – og man skal ha et tempo på mellom 12 og 15 km/t. I pausene blir hunden sjekket for både tilgjengelighet og utmattelse. Hunder som viser agresjon eller utmattelse får ikke fortsette.

Vel – vi kom da omsider fram, men siden jeg var ca et kvarter forsinket kjørte de to ekvipasjer gjennom ferdselsprøven først. Da var jeg med i «gruppen» som ekvipasjene skal gå gjennom i programmet. Kjekt å se gjennomføringen av en slik ferdselsprøve egentlig – kanskje man skal kaste seg med på det også?

Så var tida kommet til at Willy og jeg skulle ut på sykkeltur :). Jeg har jo aldri vært med på dette før, og var vel i grunnen glad for at vi var de eneste som skulle sykle for jeg aner jo ikke hvordan Willy hadde oppført seg dersom det var en hel haug med andre hunder som også skulle ha syklet samtidig :).

Vi fikk anvist et startsted og første del av sykkelruta, mens dommeren (Ivan Jenssen) kjørte avgårde til et kryss noen km unna. Da var det bare å sele på og komme seg avgårde. Vanen tro gikk det FORT FORT i starten *ler*. Willy var som vanlig superivrig han, og la avgårde i gallopp. Jeg var litt usikker på om jeg burde holdt ham litt igjen, men om jeg hadde holdt igjen ville det jo blitt enda tyngre for ham å løpe og han ville slitt seg mer ut enn om han fikk holde sitt eget tempo – så her var det bare å la det stå til :).

Vi ble sekundert under veis av dommeren, anvist hvor vi skulle sykle og etter 8 km hadde vi en liten pause. Jeg tror vi ventet sånn ca i 5-10 min før vi fortsatte. Willy virket helt upåvirket og var kvikk og fin i pausen – han løp mer rundt og snuste og pisset litt her og der, var innom oss og sa «hei» og løp litt rundt, drakk litt sølevann og var glad og lykkelig :). Pga at han virket så uberørt fikk jeg selv velge om jeg ville vente pausen ut eller bare fortsette, så jeg fortsatte like greit :).

Men er det ikke typisk… allerede ved første stopp gikk flaskeholderen på sykkelen heden, den splitter nye og fine flaskeholderen min *hrmpf*… og ikke nok med det. Da vi var på vei en litt vel bratt nedoverbakke kjente jeg at bremsene kanskje ikke tok like bra som de burde. Det var knapt så jeg greide å holde igjen nedover *ouæææææ*, men heldigvis løp Willy like fort så det gikk bra :). Den neste pausen brukte jeg til å mekke sykkel *ler*. Jeg fikk strammet både fram- og bakbremsen sånn at det var forsvarlig å fortsette videre :). Willy viste fortsatt ikke noen som helst tegn på utmattelse eller at han var spesielt sliten, så jeg fikk også her valget om jeg bare ville fortsette eller vente pausen ut (jeg hadde jo også litt ekstra å gå på siden vi ikke brukte opp tida på den første pausen). Jeg lot ham få litt mer pause nå enn sist, men siden det var vått og kaldt så var det heller ikke lurt å vente for lenge sånn at han evt ble kald og stiv, så etter ca 10 min tenker jeg, fortsatte i bare på den siste etappen :).

Jeg skal innrømme det – den sykkelturen var nok langt mer slitsom for meg enn for Willy. Det var enkelte bakker som fullstendig tok knekken på meg – en bakke måtte jeg til og med hoppe av sykkelen og gå opp *flaut*, men det var jo ikke jeg som ble bedømt heldigvis *ler*. Jeg var heldigvis godt kledd for vær og føre, men da sydvesten min nesten vrengte seg av hodet mitt i en av vindkulene tenkte jeg vel for meg selv at været muligens kunne vært noe bedre *fnis*. MEN – jeg var i som nevnt tidligere riktig så fornøyd med at temperaturen ikke var høyere enn den var – DA tror jeg Willy hadde fått litt problemer med å gjennomføre. Han blir VARM med all pelsen sin, han stakkars, og det er jo ikke noe særlig når man skal gjennomføre en sykkeltur på 2 mil.

Willy holdt fint tempo og driv hele veien til mål, han, han gallopperte sågar helt på slutten :). Flinkeste guttungen min :). Han er – heldigvis for ham – i langt bedre form enn eieren *ler*. Vel i mål ble vi gratulert av dommeren med vel gjennomført utholdenhetsprøve – og Willy kan nå sette en ny tittel foran navnet sitt :). Han heter nå AD N DK UCH Li-Brie’s Free Wheeler!!!

Lang dag på trening :)

Jeg hadde egentlig ingen tanker om hva jeg skulle bruke dagen i dag på, men det fikk jeg fort da Stine i går sendte meg en PM med ønske om å være litt sosial i dag :). Jeg er jo ikke sånn veldig vanskelig å overtale til slike aktiviteter, så da avtalte vi treff på Trandum for litt hundetrening, da :D.

Willy og jeg startet med å varme opp med hele C-programmet. Vi holdt oss på den «andre» banen hvor vi var helt alene, og «oppvarmingen» gikk vel egentlig rimelig bra, den (vel – vi manglet apportbukk og hinder, men vi gikk gjennom de andre øvelsene). Willy er jo en takknemlig kar å trene med, alt er moro egentlig, og han kan belønnes med godbiter, ball og biteskinn (eller andre gjenstander man kan ha drakamp om). Jeg har jo vært veldig flink til å belønne ham i det siste – jeg vil jo gjerne ha hans fulle oppmerksomhet allerede fra starten av lineføringen, så jeg har jo belønnet ganske fort etter noen skritt. Det har fungert utmerket og Willy er veldig på og oppmerksom på meg – og går bare og venter på belønningen, gjerne i form av biteskinnet. I dag tenkte jeg at jeg måtte drøye lengden på gåingen før belønning – man må jo øve på det også, selvsagt… Willy ble bare mer og mer «på» jo lengre tid det tok før belønningen kom – det gikk faktisk så langt at han fant ut at han like gjerne kunne belønne seg selv for vel utført jobb… og hva gjør man da? Selvsagt biter man tak i det nærmeste «biteskinnet» man kan få tak i, nemlig MAGESKINNET mitt *ævvvvv*…. *himle*.

Etter en pause hvor Stine og jeg jobbet litt med X’en og lineføringen, fikk jeg Stine til å kommandere oss gjennom C-programmet en gang til. En ting er jo liksom når man holder på for seg selv og ting fungerer, det blir noe helt annet når noen kommanderer… Har jeg forresten nevnt at jeg HATER å bli kommandert, sånn egentlig? *ler*. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være så ille, men det ER det for tenk… *rødme*.

Vel – Stine pisket oss rundt banen – og jeg må faktisk si at ting begynner å se rimelig bra ut også MED kommandering :). Willy var kjempeflink synes jeg. Lineføringen gikk veldig bra, han var «på» hele tida, muligens klenga han noe, men det synes jeg er bedre enn at han går for langt foran eller for langt bak – eller for langt til siden for den del. Han holdt kontakten hele tida (bortsett fra da han måtte nyse *sukk*) og jeg var veldig fornøyd med det han viste fram :). Forangående i line var også veldig bra, bortsett fra at han trekker noe i lina og snur seg bittelitt på ståmomentet – men det er MYE bedre enn det var før. Innkallingen gikk også fint. Han satt pent og pyntelig og ventet på min kommando, kom i bra tempo og satte seg rett og fint på plass (nei, jeg tror ikke jeg skal nevne at han var litt borti meg på innkomsten….). Så var det denne forb»#¤% krypen da…. Jeg kjente at jeg følte meg rimelig avslappa i kroppen, og kommanderte klart og bestemt «ligg» – og Willy deisa i bakken akkurat sånn jeg vil at han skal :). Da ble også krypøvelsen finfin, den :).

Apporten var jeg litt spent på. Vi fikk låne Stine og X’ens nylig brukte apportbukk, godt tygd var den og *ler*. Det er lenge siden vi har brukt fremmed apport nå, så dette kunne jo gå åt skogen… Men neida :). Willy galopperte fint ut, plukka opp apporten uten noe om og men og kom i gallopp tilbake til meg (joda – han kunne hatt enda bedre tempo, men gallopp er gallopp *ler*). Han kjeksa vel litt på apporten, men alt i alt er øvelsen rimelig grei :). Hopp over hinder bruker å være en grei øvelse. Så ikke denne gang, selvsagt… Han hoppet fint ut på min kommando, men ble sittende veldig skeivt på hinderet (som var litt høyere enn vanlig). Dermed tok han snarveien tilbake *urk*. Vel vel – vi tok den en gang til, vi, og da var det IKKENO’ problem å hoppe verken fram eller tilbake. Raringen :). Jeg burde kanskje jobbe mer med sitt-momentet på denne øvelsen egentlig. Han kunne vært kjappere ned med ræva, men det er jo greit nok. Kan jeg skylde på at han er jævla brei over ræva tro? *ler*.

Jeg gjorde ikke mer på treninga på Trandum siden jeg var riktig fornøyd med Willy, og ikke minst det moduset han var i da vi hadde gjennomkjøringen med Stine. Han responderte også bra på belønning med kun kroppskontakt og DET er jo kjekt i konkurransesammenheng :).

Etter at vi var ferdig med treninga på Trandum, ble Stine og Annie (med Randi og Rigmor – schäfere) med oss til Ringbanen for litt skytetrening. Stine og X’en har vært på bare ei skuddtrening før, så vi startet med at de to var ute og Stine hadde X’en i sitt mens hun hadde kontakt med henne da første skuddet kom. Det gikk jo strålende, så da la hun ned X’en i dekk – og neste skudd kom, uten at X’en brydde seg nevneverdig om det :). Flink hund. Vi gjentok samme seanse på alle hundene – bare for å se hva status var på dem (for Willys del var vi på et nytt sted på Ringbanen, og skytingen fra lerduebanen var lenger unna). Willy lå fint på begge skuddene vi avfyrte for ham også :).

Neste økt fikk Willy ligge i fellesdekk sammen med schäferen Randi. Vi kjørte da full øvelse – 4 skudd m 1 minutts mellomrom. Dette gikk også utmerket og begge hundene lå stille og rolig :D. Herlig!!! Etterpå fikk Willy belønne seg selv ved å løpe til flekken der X’en hadde tisset i økta før – X’en har fått løpetid nemlig, så det var jo jackpot for unge Willersen, det *ler*. Man får benytte seg av de midler man har tilgjengelig til enhver tid *ler litt mer*.

Takk for en lang og fin dag på både Trandum og Ringbanen, folkens :).

Flying friends :)

Jeg hadde egentlig tenkt at vi skulle ut og gå spor i går, men siden vinden blåste ting veggimellom her, og det kunne være litt selvmord å bevege seg til skogs i blåsten, fant jeg ut at vi var langt tryggere nede på jordet med en frisbee. Jeg dro med meg to stk mindre siviliserte firbeinte (bjeffe? vi? Neeeeeida… *himle*), en frisbee og et kamera – og med lange støvler på beina bega vi oss ned på jordet. Litt av årsaken til jordevalget var jo selvsagt at det fortsatt lå snø der – og snø = reine hunder :D.

Både Willy og Babs digger å løpe etter frisbee, så også i går. Neida, de greier ikke helt å fange den i luften, men de løper iallefall med liv og lyst – muligens vil noe kalle det latmannstrening, men det hever jeg meg glatt over faktisk *fnis*. Selvsagt ble det jo litt bilder også. Stort sett blir jo disse bildene enten av rumpa til hundene når de løper ETTER, eller forfra med en diger frisbee i trynet når de har hentet den. For å få litt andre bilder måtte det litt regi til :).

Jeg fikk hundene til å sitte pent i ro mens jeg gikk langt ned og unna dem. Så var det å sikte på hundene med kamera, holde det sånn nogen lunde klart før man kastet frisbee’en ett eller annet ukjent sted (jeg så jo ikke hvor jeg kasta, jeg måtte jo ha blikket i kameraet *ler*). Og i det jeg kastet, styrtet hundene etter, og det var DA utfordringen kom…. Sikt på en løpende hund i full fart, og bruk «følgespot» – uten at du helt vet hvor hunden kommer til å løpe (som sagt: jeg aner jo ikke helt hvor den frisbee’en havner…).  Det er litt bingo, egentlig *ler*. Jeg kunne forøvrig konkludere med at jeg har lavtflyvende briarder i hus :D.

Vel – nok om bilder og frisbee. Vi har jo trent litt i det siste også selvsagt :).
Det er forresten ikke skikkelig trening om det ikke er litt blod – og på torsdag hadde vi virkelig ei skikkelig trening *fnis*. Jeg vet ikke helt hva vi trente på, men Willy er jo en enkel fyr å belønne, så han syntes visst at tommeltotten min var finfin belønning han. Tenner i neglerota er ikke så godt, det, og det blør noe innigranskauen, kan jeg fortelle dere… Forøvrig var nok den treningen helt på det jevne, for jeg kan ikke komme på hva vi egentlig drev med annet enn at vi iallefall var med i en fellesdekk :). Det ble litt snusing og titting bort på sidemann som vanlig, men Willy ble nå iallefall liggende der han skulle. Ellers tror jeg vi trente litt forangående i line (den mener jeg begynte å se rimelig bra ut, selv stå-momentet ser bedre ut enn på lenge), litt hopp over hinder m/sitt (ikke en øvelse vi trenger å trene mye på, egentlig, men på torsdag lå den en apportbukk ved hinderet og DET var vanskelig det, mente Willy), og ikke minst neddekk for kryp.

Jepp – jeg har jo kommet fram til at det er måten han dekker ned på som er avgjørende for om han kommer i gang med krypen eller bare kaster seg unna når jeg kommanderer. Dersom han dekker ned skikkelig med begge frambeina (eller albuene) godt i bakken, da kryper han også bra. Dersom han derimot bare legger seg nesten helt ned og blir liggende litt på siden ut fra meg, da er det dømt til å mislykkes faktisk. Så nå er det ikke krypen i seg selv vi trener på, men rett og slett å få en riktig neddekk. Gud så mange småting man skal måtte passe på… *sukker*. Men det er vel det som kalles trening, har jeg skjønt.

I dag var planen å først legge et spor på Olaløkka (begynner å tine ganske mye der nå), så dra og trene litt lp mens sporet fikk ligge seg til, før vi dro tilbake for å gå sporet. Jeg la ut et ca 700 m langt spor med ca 30 m oppsøk. Det var 5 pinner + slutten.

Lp-treninga hadde fokus på neddekk *det kom nok som et sjokk, tenker jeg*. Vi startet forøvrig med fvf, men holdt ikke på særlig lenge her. Vi terpet bittelitt på helt om og holdt, og helomvendinger. Willy var ivrig og fulgte bra med, han :). Deretter jobbet vi litt med denne neddekken da, og jeg belønnet maks med biteleken fra Jami når han dekket riktig. Ble det feil avbrøt jeg og vi forsøkte på nytt. Jeg gjorde noen forsøk på innkalling og neddekk også og jobbet litt med den kombinasjonen. Uavhengig av neddekk og innkalling, så trente vi også litt kryp. Willy GÅR med bakbeina sine når han skal krype, og blir naturlig nok litt høy når han gjør dette, så vi jobbet litt med å få ned rumpestumpen :D.

Vi avsluttet treningen med en enkeltdekk. Det ble noe snusing her også, men stort sett lå han pent og pyntelig der jeg la ham :).

Tilbake til skogen var det en veldig ivrig guttunge som stod på startstreken til oppsøket. Han løp fint ut i oppsøket, avvek litt fra oppsøksstrekningen et sted men tok seg fint inn igjen og løp ut og slo på sporet. Han måtte sjekke litt bakspor, men snudde av seg selv og var rimelig bestemt på hvilken vei han skulle. Som belønning for valg av rett vei fikk han den kuleste pipeleken med «hale» på :). Deretter tøffet han på innover i skogen, rimelig målrettet og bestemt – og første pinnen slo han veldig fint på. Etter et lite stykke ble han veldig opptatt av «noe» som luktet fra skogen, og jeg konkluderte med at han nok hadde sporet tilbake i nesa – det lå ganske tett enkelte steder, så det var jo ikke så rart om han kjente duftene derfra når vinden stod rett på fra det sporet. Jeg ventet ham ut til han satte nesa i bakken igjen, og han dro på fint framover. Sporet var vel ikke direkte utfordrende da, og så lenge han går i sporet så misser han ikke pinnene. Det som bekymrer meg er jo at han tydeligvis ikke alltid ER helt i sporet. Han misset nemlig to av de utlagte pinnene i dag – og jeg greier ikke helt å se hvor «fadesene» skjedde heller *sukk*. Jeg antar at vi begge mister konsentrasjonen litt, og at jeg følger på litt for lett når han går på selv om han ikke er helt i sporet (og ja – selv om jeg går eget spor, så er det som å gå fremmedspor – jeg husker jo bare stedvis hvor vi har gått *host*). Må fundere litt på hvordan jeg kan lese ham bedre. Det blir selvsagt ikke noe bedre av at jeg sliter med å fokusere blikket mitt… når jeg må «hente» lina igjen etter å ha sluppet den pga trær eller noe sånt, så sliter jeg med å få tak i den fordi jeg ikke greier å fokusere på ting som beveger seg. Det er fryktelig slitsomt og ekkelt faktisk og gjelder alt som er relativt nært meg og som beveger seg. Jeg greier ikke å få fokusert på ting, så jeg blir faktisk litt småkvalm dersom det pågår over lengre tid (om jeg f eks sitter og snakker med noen som beveger på hodet sitt, så blir jeg svimmel og må flytte blikket og f eks se på veggen bak i stedet). Dette resulterer selvsagt også i at jeg sliter med å se en evt pinne som ligger igjen der vi går…

Det hele startet da jeg hadde en ganske kraftig synsnervebetennelse for snart 3 år siden, og det har ikke bedret seg noe særlig siden da (det er noe bedre når det er kaldt i været faktisk), så jeg må vel bare innse at dette har blitt en permanent skade på synsnerven.

Vel – det var ikke sykdom og skavanker på meg jeg skulle skrive om da *ler*. Men altså – det er litt frustrerende at vi aldri skal greie å få med oss alle pinnene i skogen (ikke for det – vi har jo som regel med oss massevis av pinner tilbake vi da, men jeg antar at de pinnene ikke vil telle noe særlig i en konkurranse…). Gode tips mottas med takk :D.

Etter sporet dro vi til Ringbanen for å få gått en runde der. Til min store skuffelse oppdaget jeg at noen drev og gravde (jeg antar det var OSL) på utsiden av flyplassgjerdene – og det var ikke lite de hadde gravd heller – de hadde faktisk gravd vekk store deler av den veien jeg bruker å gå når jeg går tur der. De drev også og satte opp nye gjerder inn mot skogen mellom rullebanen og Ringbanen, så jeg antar de har begynt å utvide flyplassen? Evt skal etablere et ekstra rensebasseng eller noe der? Faen faen faen, sier jeg bare. Jeg merker jeg er møkk lei av at alle de turområdene jeg liker å bruke bare forsvinner, enten fordi de raseres av skogbruket, oversvømmes av sau eller raseres av utbyggingskåte Ullensaker kommune som bare tenker penger penger penger *jepp, jeg er sur nå*.

Nei, kanskje jeg blir litt blidere om jeg får gumlet litt Dragèegg i stedet :D.

Årets første SPOR!!!

Allerede mens jeg satt på jobb i går svirret opplegget for kveldens trening rundt i hodet mitt – jeg hadde nemlig fått innpass på «Olaløkkaflekken» og skulle legge spor der – årets første :D. Denne flekken er liksom den første som åpenbarer seg om våren når snøen er på vei vekk, og man kan få lagt sånn ca 4-500 m spor der nå (i tillegg til feltsøk). Og 4-500 m spor er bedre enn INGEN spor :D.

Vel hjemme fra jobben luftet jeg hundene og pakket dem ut i bilen før vi satte kursen mot Olaløkka. Der fikk jeg lagt ut et lite oppsøk og sporet på sånn ca 4-500 meter. Det ble kanskje litt trangt her og der, men jeg fikk i allefall lagt ut et spor m 4 pinner, et pipedyr (etter oppsøket), og slutten :). Mens sporet fikk kose seg kjørte jeg til Esso og fikk mekket en burger der som jeg også spiste før vi dro tilbake til skogen for å gå sporet.

Oppsøket på ca 20 m var vel ikke det beste jeg har sett… Det var mye snø i oppsøket da, så det vanskeliggjorde nok litt, men Willy var ikke like fokusert utover som han var ved sesongslutt i fjor, så her må vi nok gjøre en liten jobb igjen ja. Når han først kom seg fram til sporet så slo han bra på det, måtte sjekke litt fram og tilbake, men så var vi i gang :). Han hadde bra trøkk og gikk på med godt mot. Det ble nok litt slurv her og der (jeg husker da for pokker ikke om jeg gikk til høyre eller venstre forbi den treklynga der?), og om jeg ikke hadde vært veldig obs, så hadde nok en av pinnene blitt igjen i sporet, men resten markerte/plukket ham veldig bra :D. Det var nok litt småvanskelig å gå der det var frossent i bakken og snø/bart om en annen, men jeg klager iallefall ikke på iver og glede i sporet :). Deilig å være i gang igjen!

Etter sporet dro vi til Arena/Thon Congressenter og trente litt på en gressflekk der. Da var det fokus på innkalling/kryp (ja, altså overgangen mellom de to øvelsene). Vi sliter nok fortsatt med dette – ikke hver gang, men når neddekken blir slurvete så kan man ikke å krype faktisk. Så lenge han legger seg rett ned så kryper han også bra, men om han legger seg litt skrått fra meg og slurver da VET jeg at han kommer til å kaste seg unna og tulle *riste på hodet*. Jeg ser det også på blikket hva som vil skje, han får det fandenivoldske uttrykket liksom… Jeg tror vi skal fokusere på å trene på neddekken her nå framover, så får vi se om krypen kommer seg etterhvert da.

Da vi var ferdig med første økta på Arena, kom Line og Rikke også, og Line kommanderte oss litt først på fvf – og dette begynner å bli riktig bra. Når jeg går for lenge uten å belønne så skrur han seg litt opp, men DET lever vi godt med faktisk. Bedre det enn at han faller i intensitet. Line kommanderte oss også på innkalling og kryp flere ganger. Vi fikk fram mange dårlige kryper der, kan man si *ler*. Jaja, det er vel bare å jobbe på. Forresten trente jeg også på ligg og bli – Willy fikk ligge på plena mens jeg stod og skravlet med Line. Den snuten skulle jeg gjerne kunne plugge igjen akkurat under fellesdekk, for den snuten får med seg usedvanlig mye interessant tydeligvis… Vel – han lå nå iallefall der jeg hadde lagt ham, og til tross for litt snusing innimellom så var han jo stort sett rolig også :D.

Da vi var ferdige med lp-treningen dro vi bort til skogsnutten på Olaløkka igjen og kjørte feltsøk med Rikke og Willy. Ivrige hunder søkte godt, og Willy hadde også noen kjempefine avleveringer *yeyyy*. Det er liksom ikke søksevnen og viljen det står på i denne øvelsen akkurat nå iallefall :).

Vi takker og bukker for nok ei bra trening, Line :).

I dag har vi fokusert på fysisk fostring – det er også en viktig bit synes jeg, kanskje vel så viktig så å terpe detaljer i lydighet, så jeg dro fram sykkelen og dro med Willy på en lang og deilig sykkeltur :). Han lar seg jo ikke be to ganger, han, så det gikk i full gallopp de første 3 km før han dempet tempoet litt :). Jeg tror vi fikk sånn ca 16 km på sykkelen i dag… .og nå ligger ca halve Åsveien i dusjen her *sukker over sølete føre*.

Og vi trener på :)

Hver årstid har jo egentlig sin sjarm, men jeg er LITT usikker på hvor sjarmerende jeg synes det er med vårløysing med påfølgende gjørmete hunder i hus… men dette får man ikke gjort stort med, så da blir det mange bad på hundene i allefall. Jammen godt man har hunder som går frivillig inn i dusjen når man ber dem om det (vel – «noen» går jo inn i den dusjen selv om jeg ikke har bedt om det også – Willy LIKER dusjen, han, tror jeg *ler*).

De siste dagene nå har det jo vært smådritalt vær, men sist onsdag var det jo bare så utrolig strålende, og jeg kom på at vi kunne tusle oss en tur på jordene der skiløypene har vært kjørt opp i vinter. Nå er det jo definitivt slutt på skigåingen i de løypene, men da kan man jo alltids leke litt fotturrist og utnytte siste rest av snø.

I strålende ettermiddagssol tuslet vi oss avgårde på fast og fint – og ikke minst RENT – underlag bortover mot Åsgreina skole. Herregud så vakkert – og deilig :). Selvsagt lå kameraet igjen hjemme – men akkurat der og da skulle jeg gjerne foreviget guttungen der han stadig løp og stilte seg opp som en statue og bare så vakker ut :). Der løypene gikk inn mot fylkesvegen tok jeg ikke helt sjansen på å la hundene gå løse, så da var det å hanke dem inn og sette på bånd – men det var jo greit: man går da pent i bånd, gjør man ikke? Åhhhhh… slike turer skulle man hatt så mange fler av :D.

Torsdag var det slutt på idyllen, for da jeg stod opp lå det sikkert nesten 10 cm nysnø ute. Jeg er jo glad i snø, jeg, men akkurat sånn halvvåt nysnø som lager snøballer i pelsen til hundene bare man tenker på å gå utafor døra, DET liker jeg ikke *sukk*. Jeg hadde da også bange anelser for hvordan dette skulle bli på treninga, og jeg hadde jo selvsagt rett. Stakkars Willersen løp rundt med DE klumpene rundt beina etterhvert – ikke rart det gikk litt trått på innkalling liksom *ler*.

2ne var forresten snill og pisket oss nok en gang rundt i C-programmet, denne gangen var det nok enda mer ruskete enn sist, så jeg var vel ikke sånn superfornøyd etter treninga, men jeg var ikke deppa heller altså – det var bare mange tanker om hvordan man skal gjøre ting som svirret litt rundt :). Vi fikk forresten blitt med på en fellesdekk også – denne gangen lå Willy ved siden av Rikke igjen, og det er jo fryktelig vanskelig, så han var veeeeeldig lang i halsen en periode der. Jaja, han LÅ i allefall :D.

Forresten – mens jeg drev og satte dagens middag i ovnen på torsdag oppdaget jeg en sms på telefonen. Jeanette lurte på dinnerdate – og jeg var muligens ikke så veldig vond å be, McDonalds fristet litt mer enn fiskepinner *ler*.  Takk for godt middagsselskap Jeanette og 2ne :).

Fredag var pelsstelldag, og begge hundene fikk seg en real omgang med børste og underullskam.

Siden våren kjemper hardt om å overta for vinteren nå, så har også banen på Trandum lidd litt, og i dag så det bare forjævlig ut der borte (som nevnt – jeg er ikke så fan av å få hjem gjørmehunder, jeg), så Line og jeg besluttet ganske raskt å flytte treninga vår. Vi dro derfor bort på Ringbanen for å gjennomføre en skuddtrening for Willy. Jeg har jo nevnt det før – jeg er livredd for å gå for fort fram på dette her med guttungen nå, kanskje litt vel redd, men jeg ser for meg at et lite feiltrinn kan føre til at jeg må gå veldig mange skritt tilbake i treninga.

På Ringbanen er det jo som regel veldig mye skyting fra før, noe som jo kamuflerer skuddene fra 9mm litt, og dermed demper effekten av skuddene vi avfyrer for hundene. For å komme litt videre i treninga hadde jeg i dag tenkt at vi kunne flytte oss litt vekk fra skytebanen for å få mer skuddeffekt fra pistolen. Flaks for meg var jo at det ikke var noen skyting på banen i dag, og da kunne vi jo bare bruke samme sted som før :).

Line fikk med seg en pistol med 5 skudd (nok en gang: takk for lånet av gønner’n, Jeanette), og jeg la ned Willy et stykke unna og gikk ca 10 m fra. Da første skuddet kom, snudda han litt på hodet, men kikket kjapt tilbake på meg mens han lå pent i ro :). På neste skudd ca 3o sek etterpå, så jeg bare at ørene leet litt på seg. Han kikket litt bort mot skytteren av og til, men han så jo at det var Line som gikk i skjul, og hun er jo så kuuuuul, så jeg tilskriver dette litt at det var Line som var skytter. Forrige helg var han ikke opptatt av skytteren i det heletatt.

Jeg pustet lettet ut over at Willy nok en gang lå veldig stille og rolig under skytingen :D. Puhhhhhhhh… Jeg stod vel på det meste ca 20 meter unna når skuddene kom i dag! Jeg velger fortsatt å gå små skritt framover i denne treninga, men jeg tror vi kommer i mål før første konkurranse :D. Håper jeg…

Etter skytingen dro vi bort på en asfaltert plass for å trene litt LP. Willy og jeg jobbet litt med starten på lineføringa – dette med å følge med på meg fra første skritt, og det fungerte utmerket selvsagt :). Bare jeg konsentrerer meg og gjør som jeg skal gjøre, så gjør jo Willy også som jeg vil!

Jeg fikk jo forresten en finfin forsendelse fra Jami Hundsport her om dagen. De har masse artige leker og ting til hund – og nå har vi funnet en desidert favoritt som belønning:

Gjett om Willy er glad i den der, da!!! Den passer perfekt i lomma, og guttungen henger fast når han får lov *ler*. Kult!

Vel – vi trente også på litt ligg og bli på denne plassen, og jeg jobbet både litt med å gå i fra, dvs jeg jobbet med at Willy ikke skal sette nesa i bakken så snart jeg har forlatt ham og gått noen skritt. Jeg drøyde også avstanden fra der han lå til der jeg stod, i tillegg gikk jeg i skjul da Line og Rikke kom tilbake fra sin trening på en gressflekk – og Willy greide å ligge helt i ro selv om de kom gående med en lekende Rikke :D. *Yeyyyy*.

Vi avsluttet økta på asfaltbanen med at Line kommanderte oss litt på lineføringen (ja, jeg må jo øve med lina i hånda, selv om den bare er i veien, men vi er jo så barnslige ennå at vi fortsatt må gå lineføring i konkurranse, vi *fnis*). Vi jobbet med oppstarten og det med å ha fokusen på meg allerede fra første sted. Dette gikk fint. Vi jobbet også litt med vanlig holdt og helt om og holdt. Så lenge jeg går riktig og stabler beina riktig, men IKKE tenker for mye, så går det riktig bra *ler*.

Etter lp-økta dro vi til Olaløkka for å kjøre litt feltsøk :). Der skulle Willy få være litt hjelpehund for Rikke for å trigge henne litt ekstra i søket. Vi tråkka et ca 15×40 (?) m felt, hadde 8 gjenstander (det var ikke primært gjenstandssøket som var viktig i denne økta) og sendte hundene i søk annenhver gang.

Willy og jeg skulle jobbe mye med avleveringen av gjenstander. Han holder jo gjenstanden bare såvidt fast i kjeften, og plutter den ut foran beina mine før han setter seg inn på plass. Jeg sendte Willy ut på første søket, mens Rikke satt igjen. Utrolig nok brydde han seg ikke så veldig om at Rikke var der – han skulle søke felt, han :D. Han slo på gjenstand ganske kjapt, plukket den opp og kom i fin fart inn – og pluttet den ut før han satte seg på plass. Jeg ba ham ta den opp og holde den… og belønnet det. De to neste gjenstandene pluttet han også ut før innsitt, men han fikk belønning for å holde den litt hver gang.

Vi kjørte to økter med hundene, og i siste økta greide han faktisk å avlevere alle gjenstandene på skikkelig vis *yeyyy*. Det var muligens dette med at trening hjelper? *Flir*.

Tusen takk for en fin dag, nok en gang, Line, selv med sølevær og nesten litt regn og mye tåke (jeg tror det var ute og ikke bare i hodet mitt, vaffal…).