Kontroll og struktur!

Det er to stikkord som har stått i fokus den siste uka. Etter forrige helgs famøse oppvisning på apellen i Sarpsborg konkluderte jeg med at NÅ må jeg bare ta grep og ta kontrollen over dyret. Og med kontroll mener jeg at JEG bestemmer hva vi gjør, ikke Willy, JEG bestemmer hvordan vi gjør det, ikke Willy, og JEG bestemmer NÅR vi gjør det, ikke Willy.

Jeg har lagt et enkelt løp. Det går rett og slett ut på at Willy stakkars må SITTE før vi gjør noe som helst. Det er SITT foran døra, SITT før vi går ut, SITT etter at vi har gått ut, SITT før maten serveres, SITT når Babs kommer for å få kos, SITT før HAN før hilse, SITT før han får kos…. I tillegg har jeg gått i meg selv og kommet fram til at jeg må bli myyyye tydeligere og bestemt på apellbanen. Det er jo ikke så lett for guttungen å forstå at KOM, HIT, HER, NEI, WILLYYYYY, FAEN, NOOOO, DUUUUU alt sammen betyr «på plass» *hoster veldig*. Så heretter heter det kun PÅ PLASS og ikke alt mulig annet. I tillegg er «på plass» DER, og ikke 20 cm FORAN meg, eller 45 grader ut til siden… Det er klin inntil mitt venstre bein med skuldra, verken mer eller mindre. Belønningen kommer fra armhulen min når vi går lineføring/fvf, ikke fra lomma på den ene eller andre siden – kun ovenfra, og den kommer KUN når Willy har riktig posisjon. Ganske enkelt, sant ? Og det enkle er jo det beste har jeg lært både av Rema og Odd Erik Magnes i sommer (og mange andre egentlig *ler*).

I tillegg har vi trent dekk og bli med forventning, dvs jeg har fristet med ball og biteskinn mens Willy har vært nødt til å beherske seg og LIGGE… for så å få heftig belønning når han ligger skikkelig.

Tre enkle grep som på bare ei uke ser ut til å ha virket noe innigranskauen bra :). Jeg sier det igjen: EI UKE!!! Og ja, jeg har vært nazi, det har ikke vært mulig å komme seg ut av dette huset uten å sitte pent og vente på frikommando. Ei heller har det blitt noe belønning uten at man sitter «på plass» eller går «på plass» – men da har det virkelig blitt belønning også. Vi har nok fortsatt en laaaang vei å gå, men om jeg greier å følge opp dette også videre, så tror jeg faktisk at kontrollen er gjenvunnet i heimen *ler*.

Litt svar fikk jeg forsåvidt på klubbmesterskapet i spor som vi hadde på søndag. Der startet Willy og jeg i klasse 2 (= C-spor, men spor på kun 600 m og fellesdekk/budføring uten skudd). Jeg var rimelig spent på om Willy var like på tur som i Sarpsborg helga før, men på hjemmebane og med skikkelig oppvarming på forhånd gikk Willersen langt bedre enn jeg hadde fryktet. OK – det var vel ikke sånn kanonbra, men jeg følte at han hadde lyst til å jobbe med meg på en langt bedre måte enn helga før, og det kjentes mye bedre ut må jeg innrømme. At alt ikke satt veldig bra får så være – noen av øvelsene har jeg på et vis gitt opp å få bedre enn det vi viste fram, som f eks forangående i line. Den kommer alltid til å være rufsete og det driter jeg egentlig en lang marsj i så lenge han går foran begge veier *ler*. Ikke minst var jeg superfornøyd med fellesdekken der Willy lå så rolig som han aldri har gjort før. OK – han snuste litt og rullet seg et par ganger fra side til side, men ellers lå han uten å bruke nesa så alt for mye :). Poengene på lydigheten (som kom til slutt forøvrig) ble som følger:

	Øvelse	Koeff	Karakter	Poeng	Kommentar
1	Fellesdekk 5 min m/skudd	5	9,0	45,0	Ligger urolig, snuser.
2	Lineføring	4	9,0	36,0	En treg holdt.
3	Forangående i line	3	7,5	22,5	Trekker kraftig 1. strekke, faller ut i helomvending, avslutning.
4	Dekk under marsj	2	8,0	16,0	Ønsker raskere neddekk, litt snus når fører går fra.
5	Innkalling	2	5,0	10,0	Hunden flytter seg, men stopper før 3 m.
6	Kryp (4 m)	5	8,5	42,0	Litt bak tidvis. DK ved oppsitt.
7	Apportering (treapport)	5	8,0	40,0	Ønsker bedre fart inn. Tygg på vei inn.
8	Fritt hopp over hinder	4	9,0	36,0	Ønsker raskere sitt på andre siden.
	SUM LYDIGHET	30		247,5
9	Budføring 100 m med skudd	4	9,5	38,0
10	Sporoppsøk	7	7,0	49,0	Bakspor.
11	Spor 600 m	19	10,0	190,0
	SUM SPESIALØVELSENE	30		277,0
	Totalsum	524,5 (og soleklart opprykk om dette hadde vært offisielt stevne :)).

Jeg var småspent på sporet forøvrig. Det var jo skogsspor denne gangen, og det hadde vi ikke gått siden konkurransen på Nordmokorset i september. Med skikkelig kulde og frost i bakken var jeg også litt spent på om forholdene var vanskelig eller lett for hundene. Nå kom en etter en tilbake fra sine spor med full pott, så da var det muligens lett i skogen på søndag ?

Willy gikk fint ut på oppsøket, men dro over sporet og surret litt før han dro et lite stykke mot høyre. Så ombestemte han seg og snudde – og dro veldig på den vegen. Jeg kunne jo ikke annet enn å følge på, men det var jo bakspor (og jeg hadde en ekkel følelse av det, for jeg kjente igjen adferden fra tidligere spor – han slår riktig, men følger ikke opp og må sjekke og ombestemme seg). Vel – etter litt om og men kom vi oss avgårde på riktig vei, og derfra var det stort sett plankekjøring :). Det hadde vel ikke vært mange sjelene i skogen på en søndag morgen heller, så vi slapp unna problemer med kryssende spor etter folk iallefall. Om det hadde vært vilt i området så merket jeg iallefall ikke noe av det på Willy. Han gikk sikkert og trygt i sporet, og plukket pinne etter pinne, og vips var vi på slutten :). Det ble full pott, det :). Herlig!

Med full pott på sporet, 7 p på oppsøket og 9,5 på budføringen hadde vi iallefall en bra poengsum fra skogen. Siden vi heller ikke fikk noen 0’er i protokollen fra lydigheten, så ble det jo en riktig så pen poengsum til slutt, med hele 524,5 poeng. OM dette hadde vært en offisiell konkurranse og vi hadde fått disse poengene der, så hadde jo det holdt i massevis til et opprykk til B-spor. Nå blir det jo noe annet å konkurrere på hjemmebane da, og med et betydelig kortere spor og øvelser uten skudd så blir det selvsagt ikke helt sammenlignbart, men likevel da gitt *ler*. Jeg var kjempefornøyd med Willy denne gangen og det var godt å avslutte sesongen på en slik måte. Nå gleder vi oss til skiføre ;).

På lørdag var vi forresten på en liten fotosession ved Nordbytjernet…