Monthly Archives: august 2010

Sporkurs dag 2

Nok en dag hvor man måtte tidlig opp for å komme seg avgårde for å lære de håpefulle å gå spor :). Eller – elevene gikk riktig bra spor i går også de, men nå skulle det læres enda mer :). Det blir fort litt pes på slike kurs siden man gjerne vil at ekvipasjene skal lære så mye som mulig på kortest mulig tid, men det er jo begrenset hva man rekker i løpet av ei helg da, så jeg forsøkte å fokusere på å gjøre ting enkelt og å skape god motivasjon hos hundene for å gå spor.

I dag hadde jeg heldigvis med Øystein også som instruktør, og da ble det brått mye bedre tid til hver enkelt ekvipasje :). Øystein som var den friske av oss (nei, den forkjølelsen ble overhodet ikke noe bedre av gårsdagens sporkurs) tok med seg tre av deltakerne, mens jeg hadde to i dag. Vi kosa oss i skogen bak støtta på Trandum jeg jeg synes vi fikk gjort et godt stykke arbeid i dag. Goldenvalpen Billy på 4 mnd gikk spor med vinkler, og plukket pinner, som om han aldri hadde gjort annet, og dachsen Pepsi på 8 mnd var ikke dårligere. Han hadde en litt morsom sporteknikk, for det er jo ikke så lett å være liten dachs med korte bein i høy lyng – så her var det tendenser til hoppende spor *ler*. Jeg var riktig imponert over hundene – jeg tror de kommer til å bli gode sporhunder med riktig trening framover :). Kjempeartig !

Etter endt kurs byttet Øystein og jeg spor til Willy og Fight. Jeg la ut et ca 800 m langt spor til Fight, mens Øystein la et ca 5-600 m langt spor til Willy (han fikk jo et såpass langt spor forrige gang så jeg tenkte det var greit å ta et litt kortere i dag). Oppsøket ble vel rundt 20 m – og Willy galopperte i full fart ut, slo på sporet mot HØYRE og dro avgårde :). Han holdt et veldig bra tempo i dag og var kjempemotivert. Han plukka med seg tre av fire pinner og begge pipedyrene (*host*). Den pinnen han mistet lå i litt nedoverbakke, og da gikk det nok litt vel fort for seg, tror jeg… Vel – jeg synes det er bedre at det går litt fort enn at det går for sakte. Hva er vel kjipere enn å komme til mål med alle pinnene, men være et halvt minutt for seint ute ? Jeg var superfornøyd med guttungens spor i dag :).

Fight gikk også sporet sitt knallbra! Full konsentrasjon og full kontroll – et par pinner ble borte på veien, men han gikk et veldig bra spor med Øystein som en god fører bak :). Dette smaker det fugl av, Øystein :).

Vel hjemme fikk hundene leke seg litt med feltsøk i skogen. Jeg tok med to baller som jeg la ut – og lot hundene søke sammen etter dem. Det skaper stor konkurranse hos begge, og de var så ivrige at øya omtrent spratt ut av hodet på dem *ler*. Mens jeg stod og så hundene jobbe (latmannstrening for en syk og svak eier) ble jeg oppmerksom på at jeg faktisk stod og tråkka midt oppi en stor forsamling av traktkantareller !!! Herregud – er det SÅNN de ser ut ? Så anonyme og unnselige, men det måtte da være slike ? Da vi tok en runde rundt i skogen etterpå ble jeg jo oppmerksom på at det vokste slike sopper nesten overalt jo :). Hmmmmmm… kanskje jeg rett og slett må utvide repertoiret med også traktkantareller ?

Vel – dagen har vel ikke direkte virket sånn veldig positivt på denne forkjølelsen… Dundrende hodepine blir liksom ikke bedre av at jeg hoster så jeg brekker meg.. med tett nese i tillegg, og noen litt overraskende nyseanfall, så er jo forkjølelsen komplett *ler*.

Seksjonstur og sporkurs :)

Det er ikke mye tid til å sitte på ræva med beina på bordet og glane på kopekassa, gitt :). Den siste uka har det vel i bunn og grunn gått litt i ett her. Det er jobb og hund døgnet rundt – med litt søvn innimellom (men akk så alt for lite).

Onsdag jobbet jeg heldigvis hjemmefra, og det er jo deilig å slippe turen inn til Oslo av og til. På kvelden ble det bare tur og bittelitt kryp-trening på Willersen før jeg bare måtte pakke pikkpakk for to dagers seksjonstur med jobben. Heldigvis har jeg supergode naboer/husverter som tar seg av hundene mine på en utmerket måte når jeg er borte :).

Turen med seksjonen skulle gå til Tønsberg og videre til Larvik. I god miljøånd var tog vårt transportmiddel dit. Jeg var som vanlig tidlig på jobb, reiste med t-banen ned til Oslo S for å få kjøpt togbillet i god tid – og alt var vel så langt. Dessverre kom jeg i «dårlig» selskap som fikk overtalt med til å bli med for å kjøpe kaffe før toget skulle gå. Jeg er jo lett å overtale, jeg, så jeg ble med mine 4 andre kolleger for å kjøpe kaffe…. Det var jo dagens tabbe, kan man si… Det var KØ ved den kaffebaren, og klokka gikk. Jeg var overbevist om at vi hadde rikelig med tid, men skjønte jo at vi muligens ikke hadde det likevel da Helena begynte å se på klokka og var LITT urolig. Det endte med at vi LØP avgårde for å rekke toget – og rakk det akkurat IKKE !!! I det vi kom ned på perrongen gikk toget *SKITT*.

Nå var gode råd dyre… Hva skulle vi gjøre ? Noen snakket om å få hentet bil og kjøre ned, men det ville ta lang tid å hente bil også, kanskje vi heller kunne ta Timesekspressen ? Den ville ta litt lengre tid, men være framme før neste tog. Jeg var dog ikke så frykelig stressa – hva gjorde det om vi kom tre kvarter for seint eller en time for seint (som vi ville gjøre om vi tok neste tog ?). I tillegg hadde vi jo allerede kjøpt billetter på toget, så vi endte heldigvis opp med å bare vente på neste tog :). Litt småflaue kom vi til bestemmelsesstedet en time etter de andre… Det er kanskje unødvendig å nevne at KAFFE ble et stadig tilbakevendende tema på denne turen ? *ler*.

Resten av turen gikk heldigvis som planlagt, og vi var på besøk på Gunnars Verksted med Cinema Fantasia – et merkverdig sted med masse rart å se på. Morsomme aktiviteter hadde vi også – og unge Guldseth sang KARAOKE for første gang i sitt liv *ler*. Jeg tror muligens ikke jeg skal gjenta den suksessen… *fnis*.

For ikke å komme alt for seint hjem på fredags kveld, var Anne så snill at hun kjørte fra Tønsberg til Stavern og plukket meg opp der (hvor vi spiste lunch) – og bragte meg tilbake til Tønsberg hvor jeg fikk se deres nye residens, og videre til toget slik at jeg kom meg hjem i rimelig tid :). Takk for godt selskap og skyss, unge Fagernes!!!

Vel hjemme var det bare å forberede seg på helgens sporkurs. Klubben arrangerer nybegynnerkurs i spor denne helga, og jeg er instruktør :). Med kroppen proppfull av forkjølelse føltes det ikke helt bra å skulle tilbringe to lange dager i skogen, men det er utrolig hva et par Paracet og litt nesespray kan gjøre *ler*. Litt verre er det med halsen som er veldig sår, og hosten som er en storrøyker verdig ! Vi kom oss dog vel gjennom første dag av sporkurset, og til tross for øsende regn nesten hele dagen, har vi hatt en bra dag i skogen. Ekvipasjene er kjempefine, alle hundene har gått fine spor i dag, og det er jo nesten så jeg gleder meg til i morgen. En ekstra bonus fikk jeg jo også ved at jeg fant mengder med kantareller i løpet av dagen… Disse ble behørig plukket på tur med hundene etter endt kursdag – så nå har jeg mengder med sopp som trenger en rens *sukk*.

I morgen er det atter en dag, men da blir også Øystein med som instruktør og jeg håper vi får en litt mer effektiv dag for deltakerne da :). Nå er det natten – man må jo ha sin skjønnhetssøvn selv om man er skautroll 🙂

Langt spor og litt lp-trening

Nei, man kan ikke hvile på noen laurbær her i gården, så det er bare å ta seg sammen og trene på :). Jeg hadde vel knapt tid til å snu i døra etter jobben i dag før vi var ute i skogen for dagens første treningsøkt. Jeg hadde nemlig en plan… Willy skulle få et langt spor i fint terreng, der det var utholdenheten som skulle testes (stakkar – dårlig gjort å teste sånt når guttungen omtrent ikke har gått lange spor i år)…

Jeg svingte inn til Ringbanen denne gangen – både for å få litt nytt terreng og for å sjekke ut om vi fortsatt kan bruke disse skogene til sportreninger utover høsten. De hogger heftig der inne, så det er vel ikke lenge til all skogen er borte, men enn så lenge var det masse deilig sporskog der :).

Jeg la ut et oppsøk på ca 20 m og trasket avgårde… Jeg gikk ca 200 m mellom hver gjenstand og la ned tre gummipipedyr, tre trepinner – og en slutt… Det skulle vel bli sånn ca 1400 m spor, det. Jeg hadde vel ikke akkurat noen plan over hvordan sporet skulle gå – jeg bare gikk og telte spor jeg – og håpet på at jeg ikke kryssa meg selv (ok – jeg hadde vel LITT kontroll da, så det var vel ingen fare for det sånn egentlig *ler*). Det ble vel et litt småkronglete spor med mange vinkler og viderverdigheter, men såpass må vel en dreven sporhund tåle *ler*. Stakkars Willy som har slik slem eier…

Mens sporet lå seg til, kjørte jeg for å kjøpe meg litt mat (jeg fungerer særdeles dårlig på tom mage) før jeg så kjørte tilbake igjen. Da jeg var vel tilbake ser jeg en annen bil stå parkert akkurat der jeg hadde stått litt tidligere, og jeg så tre personer på god vei ut i skogen på sopptur !!!! Ohhhhhhhhh… ikke ENDA flere sopplukkere, tenkte jeg, og løp ut av bilen og huket tak i dem *ler*. Jeg spurte jo da høflig om de var på sopptur og hvor de hadde tenkt å gå ? Jeg nevnte jo da også at jeg hadde et langt spor liggende inni skogen sånn ca «der» *peke retning skogen et sted*… De lurte jo først på hva et spor var, så jeg forklarte litt enkelt at det var mine fotspor hunden skulle gå etter, og at jeg hadde lagt ned diverse ting der jeg gikk *ler*. De kunne jo da heldigvis fortelle at neida, de hadde ikke tenkt seg inn på den siden av skogen de, de skulle gå «dit» *peke motsatt retning*. Da var det bare å ønske dem god tur, spise resten av hamburgeren – og sele på Willy :).

Oppsøket gikk overraskende bra! Han gallopperte ut i rett linje, slo rett på sporet, men måtte sjekke merkesløyfa et par ganger før han bestemte seg for at sporet gikk mot høyre – og stolte på seg selv ! Yeyyyy… nå må jeg vel begynne å trene venstreoppsøk igjen *ler*. Vel – vi tøfla oss avgårde vi, og ikke husket jeg at jeg hadde lagt sååå mange kronkelkriker på dette sporet, men rett som det var kjente jeg meg jo igjen, så Willy gikk helt klart sporet, han *ler*. Jeg syntes da jeg gikk mye lengre og rettere strekninger ? *host*. Vel – Willy fant første pipedyret til stor jubel både fra meg og han! Like lett fant han også første pinnen. Etter å ha sporet litt til ble guttungen fryktelig hektisk. Han rønna rundt og rundt, hoppet opp på to og kikket helt tydelig etter noe langt der inni skogen… Jeg kunne overhodet ikke se eller høre noe som helst, men jeg er jo både døv og blind, så… Det riktig kokte i hodet på guttungen her, og jeg hadde null peiling på hvor sporet egentlig gikk, så jeg kunne heller ikke hjelpe til. Her var det bare å stole på at dyret kom seg ned på alle fire igjen og fikk samlet seg om det han SKULLE gjøre. Jeg snakket litt hardt til ham da han for femte gang reiste seg på to bein… «Å, erru sinna ?» tenkte nok Willy, samlet seg sammen og satte nesa i bakken og fulgte det jeg ANTAR var sporet mitt videre… Etter den incidenten gikk resten av sporet riktig greit faktisk, og vi kom i mål med alle pinner og alle pipedyr i behold !!! Herlig :). Det som var ekstra kjekt var å se at Willy holdt trøkket gjennom hele sporet, dvs han hadde større driv etter den episoden med hodekoking enn før. Vel var han sliten på slutten etter siste gjenstand, men DET er jo også lov da. 

Da jeg satte Willy på sporet viste klokka 17:46 – og vi var i mål 18:13. Det var vel grei tid, tror jeg ?

Deretter bars det avgårde til Trandum for litt LP-trening. Den var vel sånn passe grei – krypen fikk vi ikke skikk på i kveld heller, men de andre små tingene vi gjorde var vel rimelig bra. Vi hadde ei økt med riktig bra fvf iallefall.

Willy fikk også hilse på søteste lille Juster – den nye tervvalpen til Marianne. Herregud så søt da gitt – og helt uredd og fin :). Han syntes til og med det var litt i overkant at Willy hilste på mamma’n hans, så det kunne Willy bare drite i *ler*. Når Willy ikke brydde seg om mamman hans, var Willy helt grei i følge Juster :). Det skal bli artig å følge den karen videre! Nina hadde også med seg sitt nye håp Zulu (om det er sånn det skrives ?) – en supersøt liten riesenvalp :). Hun var vel heller ikke det man kaller redd og engstelig der hun stolpret seg rundt på lange bein *ler*. Gratulerer med småttisene !!!

Vi ble ikke sånn kjempelenge på treninga, men da jeg kom hjem MÅTTE jeg bare jobbe litt til med krypen – men med en litt mer bevisst kroppsholdning fra min side… Gjett hvem som krøyp riktig vakkert da ??? Om jeg nå bare kan huske at det er SÅNN jeg skal gjøre – og ikke noe annet *sukk*.  Det ble tid til en aldri så liten sopptur oppi skogen her også før mørket seg på – så nå har jeg nok en fin liten porsjon i fryseren :).

En helg går mot slutten…

Ja, da går denne helgen også mot slutten – makan som tida går da ?

Jeg hadde tenkt å utnytte denne helga skikkelig til masse trening med Willy, og det så riktig lovende ut på fredag da regnet bøtta ned og jeg så for meg ei helg uten kvelende varme. Egentlig skulle jeg jo ønske meg finvær på lørdag, for Jeanette, 2ne og jeg hadde avtalt av vi skulle starte dagen med en fotoshoot ved Nordbytjernet for å forevige vakreste Blaze og Jeanette som hentet hjem enda en flott vinnertittel på Bjerke, men sånn skulle det ikke gå… Det regnet akkurat litt for mye på lørdag til at vi gadd å ta den fotoshooten da. Vi avtalte heller å ta ei treningsøkt på Trandum for så å gå tur med hundene etterpå… Typisk nok – da vi troppa opp på Trandum dukka sola fram og gjorde det uutholdelig varmt *sukk*. Jaja – været får man ikke gjort noe med, så her var det jo bare å forberede seg på ei treningsøkt i kveldende varme. Tone troppa forresten opp sammen med Veronika – og de hadde med seg fotoapparat, de – og Tone rakk i et kjapt øyeblikk å forevige unge herr Willy der han akkurat fikk øye på Blaze ute på banen :).

Willy poserer i et heldig øyeblikk (foto: Tone Rognstad)

Jeg må innrømme at jeg HATER å trene i sånn varme – ikke for min egen del, men fordi jeg vet at det blir litt i overkant varmt for Willy. Det er muligens verre for meg å TENKE på det, enn det er for Willy sånn egentlig *ler*.

Jeanette var snill og hjalp meg med litt kommandering i går. Vi sliter jo bittelitt med denne krypen, dvs vi sliter med starten på krypen, og jeg tenkte at vi nå skulle kjøre en innkalling først, deretter kryp rett etterpå – slik det er i konkurranser – bare for å få jobbet litt med overgangen fra en øvelse med futt og fart til denne krypen som IKKE trenger å ha slik futt…

Innkallingen gikk jo som forventet strålende… Full fart og bra innsitt (tror jeg ???). Deretter husker jeg ikke helt hva som skjedde, men jeg TROR ikke det ble noen bra kryp for å si det sånn *ler*. Vel – vi jobbet nå litt med dette, tok innkalling og så kryp noen ganger, og det kommer seg jo da, men jeg er ganske sikker på at neste gang vi skal trene dette igjen, så er vi tilbake til gamle synder.. *urk*. For å være helt ærlig så husker jeg ikke så mye av hva vi gjorde – men det ble litt småvarmt og Willy fikk pause seg iallefall. Tok vel ei økt til også om jeg ikke husker feil ? Jadda – det er jammen godt man har god hukommelse *sukke tungt*. Jeg husker dog at vi avslutta med en budføring – og jeg har vel sett større tempo hos Willy enn det han framviste i går, men jeg unnskyldte ham med varmen, jeg *fnis*. Han gjorde jo som han skulle, så da krevde jeg ikke mer.

Babs fikk seg også ei lita økt – hun blir jo sååå glad for å få trene litt hun også :). Veronika foreviget oss i et uoppmerksomt øyeblikk :).

Babs er ivrig i tjenesten 🙂

Det ble ingen lang treningsøkt på oss – det var varmt og vi hadde mer lyst til å gå på tur, så da gjorde vi det! Vi hadde med oss 6 hunder fordelt på 4 tobeinte – og det gikk jo aldeles strålende. Vi startet turen med alle i bånd, men etterhvert fikk de løpe løse hele gjengen – og Willy storkosa seg sammen med alle damene sine :). Eller – hva skal man si ? Han var iallefall ikke spesielt opptatt av damerumper etter å ha sjekket ut Blaze og fått klar beskjed om at DET kunne han bare drite i *ler*. Etter det var Willy egentlig bare snill gutt, han, og gikk litt for seg selv og gjorde ting gutter skal gjøre, og ellers var han stort sett på jakt etter dammer man kunne rusle i – og dem var det mange av på turen fra Trandum til Aurtjern :).

Willy har funnet Paradiset !!!

Nora og Stina var litt sånn Tuppen og Lillemor - hadde nok med hverandre, de...

Kamppuddær'n i aksjon!

... mens Willy var mer opptatt av å holde oversikten over sitt harem 😉

Willy passer på damene sine!

Full fart og stormende jubel!

Puddærn var jo en morsom liten sak

Hun syntes dog det var i overkant drøyt å måtte tråkke i denne ekle gjørma... man ble jo skitten på tottelottene sine må vite!

Hun var lettet da hun endelig stod på "tørt" land og kunne riste av seg elendigheten *ler*.

Stina, Nora og Dina - gærneste hundene til 2ne 🙂

Willy, Blaze. Dina, Stina og Nora

Kamppuddærn nå også som jaktpuddel

... mens Willersen befant seg der han oftest var å finne - i en eller annen skikkelig søledam 🙂

Koser seg, han 🙂

Nora er gæern, henner...

Nora og Willy splæsjer litt sammen 🙂

Willy på daminspeksjon.

Talli med 3 uker gamle valper hjemme måtte jo også få være med... her fanget i et av hennes kanskje mindre heldige øyeblikk *ler*.

Siden Babs var så «uheldig» å ikke få være med på turen sammen med alle de andre, så måtte jeg jo bare ta en runde til da vi kom tilbake til bilen – Babs måtte jo også få turen sin liksom, så det ble enda en runde rundt Aurtjern på Willy og meg – jeg TROR ikke Willy var direkte lei seg…

Litt sånn sol-og-skygge-bilde 🙂

Willy viste jo en viss fascinasjon for gytjebad på forrige tur - men nå fikk han virkelig sansen for slik SPA-behandling... Jeg ANER virkelig ikke hva som gikk av ham, men han holdt på i denne dammen i minst et kvarter !!!

Selv ikke kjöttbullar fikk ham opp fra denne dammen...

Nei, her var det plasking og splæsjing som var morsomst 🙂

Jeg har jo hørt at gytjebad skal være så bra for huden - får håpe det også er like bra for Willypelsen *host*.

Mens Willy drev med sine egne ting, benyttet jeg sjansen til å forevige Babs, jeg :).

Vakreste lille Babs :).

LP2 INT NORD N S DK EST UCH KBHV04 NV07 VWW10 Mezzoforte Surprise :).

Det var først da Babs og jeg forsvant ned en laaaaang bakke, at Willersen skjønte at han kanskje burde løsrive seg fra sine gjørmete aktiviteter!

Denne er er ikke så opptatt av å se vakker ut, han...

Juhuuuu !

Weeeee !

Gæern han her ? Næsj...

Humtidum...

*Hoster litt*

Babs var nok litt sjokkert over guttungens "frisluppenhet".

Tusen takk for tur og trening, jenter :).

Søndag opprant med strålende sol – og jeg satte kursen mot Trandum nok en gang. Jeg hadde planlagt en dag med masse bra trening, men det ble ikke helt som jeg hadde tenkt (men jeg burde vel forutsett det)… Da jeg kom dit litt før 11 var det EN bil der – det var Per med Graff og Vicky som var ute på tur… Da klokka hadde tippa 11 og vel så det – og ingen andre hadde dukket opp for trening, tok jeg meg tilrette og la ut et lite oppsøk til Willy (som han fikk se på). Sporet var jo ikke langt, så vi brukte ikke mange minuttene på DEN øvelsen, men innen vi var ferdige med dette var parkeringsplassen FULL av biler. Nei, det var ingen treningskompiser som dukket opp, men en haug med sopplukkere som regelrett invaderte skogen «vår»… Siden jeg IKKE hadde planlagt noen trening på å krysse sopplukkere i sporet, fant jeg fort ut at det kun ble lp-trening på oss *ler*. Jeg gadd rett og slett ikke å forholde meg til alle disse menneskene jeg, så da fikk det bli med det ene, lille oppsøket til Willy (hvilket gikk riktig bra forøvrig – rett ut, slo fint på sporet og var ikke i tvil om at det gikk an å gå mot høyre denne gangen *ler*).

Vi starta opp med…. traramtidam: Innkalling og kryp *ler*. Vi hadde hatt ei lita økt med dette da Mette dukka opp med Cognac – herlig med litt selskap. Jeg følte meg liksom litt malplassert blant alle disse sopplukkerne må jeg innrømme. Mette kom med gode råd og tips mens vi drev på med denne krypinga – tusen takk for det, Mette :). Jeg er jo litt håpløs, så jeg må liksom tenke litt før jeg får til ting, det må også synke litt før jeg får utført det som blir sagt… Jaja – jeg konkluderer bare med at jeg får bare trene på :). Willy kryper jo veldig fint når han først kommer i gang, men det er liksom dette med å komme i gang som kan være litt trøblete for ham (eller er det jeg som gir masse rare signaler ?). Jaja, vi skal nok få det til en gang – om det blir i år eller neste år *ler*.

Det ble mange økter med kryptrening på Willy i dag, og jeg tror bare vi må trene mengde her. Vi fikk låne en gigadiger apportbukk av Mette for å trene litt på fremmed apportbukk. DEN var rar, syntes Willy, men den var kul også da *ler*. Han var ivrig på å løpe ut og hente den, men den var litt vanskelig å holde fast, så det ble litt slipp og omtak innimellom… gamle synder dukker gjerne opp igjen når man introduserer noe nytt. Det bedret seg dog etterhvert :).

Takk så mye for godt selskap i dag, Mette :).  

Vi avsluttet med tur rundt Aurtjern igjen – jeg LIKER den runden, jeg :). Nå i kveld har forøvrig Willy fått seg et skikkelig bad med tilhørende SPA-behandling med Plush Puppy Coat Rescue  – så nå skal han bli farlig vakker, altså *ler*.

Flinke hannhunder og litt stigeklatring

Jeg var litt sånn sosialt understimulert i går, så jeg fikk mast med meg 2ne på Mækker’n før treninga (ikke at hun var så vanskelig å be da… *fnis*). Der inntok vi som vanlig et bedre måltid som ikke stod i sunnhetens tegn :). Deretter bars det avgårde til Trandum for å rekke møtet i «bruksen». Der var vi faktisk hele 8 stk som troppa opp og vi fikk lagt planer for høstens treninger. Bra :).

Da jeg gikk inn på klubbhuset ble jeg oppmerksom på en ny «ting» som stod utenfor huset – en ny STIGE !!! Yeyyyy! Akkurat hva jeg har etterlyst og ønsket. Vidar hadde trådt til og snekret i hop en sånn flott treningsstige for ferske hunder, han. Jeg har jo alltid hatt litt angst for den stigen fordi jeg synes det er så ubehagelig at den er så høy, og OM noe skulle skje før hundene har lært seg teknikken, så skjer det liksom så voldsomt dersom de faller ned fra slike høyder. Men med denne lave kan man jo trene helt på egen hånd uten at man trenger å være redd for verken skader eller annet tull :). Herlig ! Jeg MÅTTE jo teste den ut, selvsagt :).

Jeg har aldri forsøkt den vanlige stigen med Willy – ene og alene fordi jeg ikke har turt. Nå turte jeg, og dro med meg hund, klikker og godis for å se om jeg fikk dyret over. Jeg er jo litt for at hundene skal gå helt selv og kjenne balansen og få gjøre det selv UTEN innblanding fra oss to-beinte. De første forsøkene på å komme OPP på stigen var vel litt klønete, men vips tok guttungen sats fra bakken og hoppet rett opp på toppen, han *ler*. Jaja – der stod han da – og gikk like greit rett over uten problemer :). Nå er det kanskje ikke akkurat sånn man skal entre stigen da, så vi jobbet litt med at han skulle ha beina på hvert trinn, men det var fryktelig vanskelig mente Willy – hva var poenget med det liksom ? Man kan da bare hoppe ??? Hahahahaha… Nå fikk jeg ham til å gå rimelig greit både opp og ned etterhvert da, så jeg tror dette skal gå bra (når vi en eller annen gang kommer til A… legg merke til NÅR.. hhahahhaha).

Etterpå ble det en gjennomgang av C-øvelsene på banen. Det gikk rimelig greit, men nå skal jeg trene mer på innkalling og kryp rett etter hverandre, for guttungen er jo rimelig høy etter en innkalling, og da går det litt i ball i hodet på dyret når han skal krype *hrmpf*. Ellers gikk lineføring fint, forangående greit nok, dekk under marsj er bra, innkalling helt super, kryp = bjeff, apport var veldig bra. Hopp over hinder glemte jeg, men den bruker nå å sitte rimelig greit da :).

Vi avslutta kvelden med en tur sammen med Hilde og Tindra og Øystein med Fight. Vi var vel LITT spente på hvordan det skulle gå med to ungjyplinger på tur sammen, så vi var feige nok (eller smarte nok ???) til å bare slippe en og en av dem sammen med Tindra. Det gikk aldeles supert, det. Willy var overhodet ikke opptatt av Fight når Willy fikk løpe løs, han var bare borte og snuste litt i rumpa hans og sånt, men så løp han bare videre. Ikke noe  tegn til agresjon eller noe tull ! Herlig :). Willy var også relativt avbalansert da det var Fights tur til å løpe med Tindra. Bare ved et par anledninger der Fight løp rett foran nesa på Willy brumlet han til og hadde lyst til å forfølge ham litt *ler*. Jeg synes gutta var kjempeflinke, jeg :). Deilig med slike hunder!

I dag har vi bare vært på tur, vi… Jeg var på Lillehammer på møte tidlig i morges, og kjente at jeg ikke var så opplagt til å trene noe spesielt i dag. Derfor reiste vi til Sessvollkrysset og plukket med oss alle kantarellene som vokser inni skogen der. Det ble masse deilig sopp med hjem. Vi avslutta med å gå tur på ukjente stier inni skogen der, og det ble en god time det også.

Nå får man vel bare begynne og børste hund, for i morgen skal vi ha fotoshoot på Nordbytjernet, og da stiller man ikke med ubørstet hund må vite :).

Spor med overraskelser…

I kveld var jeg skikkelig impulsiv av meg *ler*. Jeg hadde EGENTLIG tenkt at jeg skulle legge et spor til Willy i skogen her hjemme, for så å ta en sykkeltur etterpå, men siden jeg måtte en snartur på Jessheim og innom Jeanette med en gjeng kompostgrinder, fant jeg ut at jeg skulle kjøpe med meg litt kinamat og ta middagen ute i skogen hvor jeg også kunne legge spor. Jeg handlet med meg scampi i hvitløkssaus og innbakt svinefilet i sur/søt saus – og satte kursen mot skogsområdene nord for Sessvollmoen denne gangen. Det er minst et par år siden jeg var der sist – tror jeg – det er iallefall ikke ofte jeg har brukt de skogsområdene de siste årene.

Jeg gumlet i meg den deilige kinamaten og var så klar til å legge ut på et spor til Willy. Jeg hadde på forhånd vært innom dyrebutikken på Jessheim og kjøpt med 3 nye pipedyr som skulle få lov til å ligge ute i sporet, som en hyggelig overraskelse liksom *ler*.

Jeg la et ca 20 m oppsøk mot HØYRE og trasket avgårde. Jeg hadde med 4 pipedyr og 2 pinner som jeg la ut med ca 200 m mellomrom mellom hver. Da jeg hadde gått ca 7-800 m kom jeg borti en hel rekke veger på kryss og tvers, og det var ferste bilspor her og der… Vel – jeg traska nå videre, jeg, og la ned nest siste gjenstand – og fortsatte ca 150 m videre da jeg brått ser «noe» foran meg… Jeg måtte stoppe opp for å riktig se hva dette faktisk var… Først så jeg en militærbil… så en til… og enda flere… og når jeg så nøyere etter var det fullt av små, grønne menn og kvinner der foran!!! UPS… Midt oppi en militærøvelse faktisk *ler*.

Jeg fant ut at det sikkert var smart å legge ned slutten DER – og ikke gå noe særlig videre mot leiren *flir*. Jeg fikk snakket med en ung jypling som kunne fortelle at det var ingen fare, de skulle ikke ha noe skyting eller noe sånt (dette var midt inni skytefelt nemlig), de var bare på en sånn «happy camp»…. Nå var det vel ikke sånn at de IKKE hadde tråkket rundt i terrenget der de campet da, så jeg så for meg en aldri så liten utfordring for Willersen kan man si *ler*.

Mens jeg var midt inni skogen ringte forresten telefonen min… Man er jo ikke så opptatt når man går sånn og trasker  i skogen, så jeg kunne jo godt ta telefonen jeg. Det var Jannicke som ringte og lurte på hvor JEG var og la spor… Hun var nemlig ute i samme ærend og syntes det var greit å ha lokalisert meg før hun trasket ut i skogen *ler*. Smart dame, hun der :).

Sporet ble vel sånn ca 1 time gammelt før vi gikk det. Oppsøket gikk langs en fin liten sti (var lagt sånn med vilje selvsagt), og Willy gallopperte fint ut til markeringssløyfa og slo umiddelbart på sporet og gikk TIL HØYRE !!! Etter to-tre meter stoppet han og ombestemte seg – man kan jo ikke gå mot høyre jo… *hrmpf*. Han måtte jo også sjekke ut merkesløyfa litt grundig før jeg fikk overtalt ham til å tro på seg selv og følge sporet til høyre.

De første 800 m av sporet gikk strålende! Willy gikk med fin intensitet og var superlett å lese – han fant både pipedyr og begge pinnene og fikset jo dette helt utmerket inntil vi kom til alle disse veiene da… Da merket jeg brått at han ble superintensiv i søket sitt, men det var ikke sporsøk han drev med. Han løp rundt fram og tilbake, snuste og luktet og styra noe veldig. Det regelrett kokte i hodet på lillemann, stakkars. Jeg antar de små, grønne hadde gått rundt i området der og laget krøll for guttungen. Jeg TROR kanskje vi hadde gått oss av sporet her om det ikke var for at jeg brått oppdaget at han var på vei på bakspor et sted jeg plutselig kjente meg igjen *ler*. Jeg fikk snudd ham der, og da gikk det faktisk veldig bra helt til slutten igjen. Dessverre mistet vi den nest siste pipeballen i dette området, men jeg var fornøyd med at vi kom oss videre og fant slutten da :). Jeg tror vi brukte sånn knapt 20 min på dette sporet. Tida går fryktelig fort når det blir slik surr gitt…

Sportrening tar tid, det, og klokka var vel nærmere halv ni før vi forlot sporskogen og satte kursen mot Kløfta og Borgen for å avlevere en haug med kompostgrinder til Jeanette… Etter bare en kort stopp på Borgen var bilen full av fluer – sånn er det å bo på landet skjønner jeg *fnis*. Jeg har nå bedrevet smådyrtransport fra Borgen til Holter…

2xBjerke

Det var ikke med lyst og glede jeg begynte å stelle halvvåt Willypels på fredag ettermiddag… Regnet hadde silet ned – eller rettere sagt falt ned i bøtter og spann – nesten hele dagen, det var vått overalt, og det var så varmt og klamt at bare jeg gikk fra badet til kjøkkenet silte svetten både i nakken og på kroppen. O glede – hvordan skulle det så bli å sitte med en rimelig ustelt Willypels og jobbe da?

Jeg fant jo fort ut at det IKKE var spesielt lurt å børste på pels som fortsatt var våt i tuppene, men jeg gjorde jo det likevel – og kunne med vemmelse konstatere at pelsen hans til slutt så mer ut som Monicas hår (hun i Friends altså) da hun ble utsatt for særdeles fuktig vær… altså stort og krusete! Jeeeze… Heldigvis fikk jeg det for meg at jeg iallefall skulle bade bein og mage før jeg fortsatte å børste beina. Det var jammen godt, for de var så skitne at pelsen var helt filtrete, og vannet i dusjen var vakkert brunt når jeg skylte ham… Yækkkk. Jeg må si jeg tenkte mitt om dagen etter da – en Willy med pels i fri utfoldelse er vel ikke det dommerne setter størst pris på… Han fikk seg en real omgang med føneren på beina før jeg fortsatte arbeidet med å få ham klar til utstilling. Det virket litt uoverkommelig må jeg innrømme…

Humøret ble ikke akkurat bedre av å tenke på at NKK nå hadde presset det som tidligere har vært en utstilling som går over to dager inn på en dag – altså flere tusen hunder med eiere og tilhørende biler skulle stables sammen inne på lille Bjerkebanen – det MÅTTE jo bli kaos… Heldigvis er jo jeg en slik «morgenfugl» at jeg gjerne står tidlig opp (vel – jeg gjør jo ikke det når jeg har fri – da sover jeg gjerne til klokka er 10, men må jeg så må jeg og jeg står glatt opp før føgglan fis). Vekkerklokka stod dermed på halv seks – og vi dro avgårde til Bjerke allerede halv sju – og unngikk det som bare litt seinere skulle bli det totale kaos. Utstillingen på lørdag ble til og med utsatt en halvtime slik at folk skulle rekke å parkere biler og komme seg inn på utstillingen i tide. JEG fikk dog parkert enkelt og greit, fikk rigget meg til ringside på presenning med stort bur til Willy. Jeg hadde IKKE med telt denne gangen. Jeg så for meg at det var uøndvendig å bruke så stor plass bare på meg og Willy når jeg visste det kom til å bli tjåke fullt.

Med tanke på tidligere års gjørmehav på Bjerke, var jeg ikke spesielt optimistisk med tanke på det å holde hund og handler ren og pen til vi var ferdige i ringen, og det skulle raskt vise seg at den allerede våte gressmatta ikke hadde så veldig godt av å bli tråkka ned av hunder og folk… Vår ring var heldigvis ikke av de verste og den holdt rimelig greit gjennom dagen. Det var andre ringer som var langt verre ja… Noen opplevde til og med at skoen satt fast i gjørma – og ble igjen der mens handleren løp videre :D.

Så var det dagens utstilling da. Vi hadde belgisk dommer for dagen: Myrima Vermeire, og hun var rimelig streng i sin bedømmelse på mange av de andre rasene hun hadde inne til bedømmelse… Briardene derimot falt tydeligvis i smak hos henne, for det var bare to av 11 hunder som ikke fikk CK! Det tyder vel bare på at vi faktisk har riktig bra standard på våre briarder her til lands.

Jeg kjente at jeg var litt spent – Willy skulle jo gjerne hatt seg et CACIB snart – det har liksom latt vente på seg, det… Da dommeren delte ut CK til Willys bror Mercan var det iallefall håp om at hun likte den typen hund – og det skulle vise seg at hun likte det veldig godt, for Willy stakk av med seier i klassen sin og slo pappa Boss, han *kult*. I beste hannhundklasse konkurrerte han da i realiteten kun mot brorsan Mercan – og Willersen travet seg vakkert inn til førsteplassen !!! Hurra!!! Første CACIBET var i boks :). Mercan fikk forøvrig sitt andre CERT og trenger nå bare et lite cert så er championatet i havn !!! Grattis Ulrika!

Willy fikk følgende kritikk:
«2 years, complete scissorbite, Head very good parallell, dark eyes, well placed ears. Good neck. Excellent topline, straight (?) back and croupe. Good forechest, good depth of chest. Well angulated front and rear. Good coat structure. Good movements, covering enough ground. A bit loose in front. Good tail.»

Willy endte til slutt som BIM, slått av vakreste halvsøster Mysti (Li-Brie’s Mysterious Ways) som dro hjem BIR. Det var vel fortjent, for den damen har bare blitt vakrere og vakrere utover året i år :). Hun har jo alltid vært vakker, men med litt mindre sideflesk så stråler hun virkelig. Gratulerer så mye med flott hund, Astrid og Jonny. Både Mysti og Willy ble dermed kvalifisert for Crufts i 2011 !!!

Willy ble BIM på NKK Bjerke - og dermed Cruftskvalifisert

Mysti som BIR på NKK Bjerke - og dermed kvalifisert for Crufts 2011

Fornøyde handlere med sine BIR- og BIM-hunder

Vi stilte også opp i Lisbeths oppdrettergruppe som fikk sin velfortjente HP med knallbra kritikk :). Gratulerer Lisbeth med et flott oppdrett!

Beste oppdrettergruppe m/HP

Det ble en særdeles varm og lang dag på Bjerke. Selv med smådystre spådommer om været tidligere i uka, ble det riktig flott vær på Bjerke, det var så flott at det nesten var for varmt (og «noen» hadde selvsagt glemt solkrem – solkrem er jo også for pingler så sånt bruker man jo ikke… *host*) – og «noen» ble vel bittelitt solbrent i løpet av dagen kan man si *ler*. Vi ventet og ventet og ventet på gruppefinalene, for vi skulle jo være med i store ringen med oppdrettergruppen til Lisbeth. For å si det kort: det var mye venting for ingenting… Gruppa ble dessverre ikke plassert, men jeg tror vi gjorde en fin figur i ringen uansett, jeg da :).

Jeg må vel innrømme at jeg var dønn sliten da jeg omsider kom hjem igjen sånn i 7-tida på kvelden. Babs hadde vært hjemme hele dagen, men jeg har jo heldigvis så snille husverter som gjerne slipper henne ut for meg, så hun hadde vært ute i hagen hele dagen, hun :). Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for henne heldigvis!

Etter noe som kjentes ut som en alt for kort natt, var det atter på’n igjen halv seks søndags morgen *puhhh*. Jeg gjentok suksessen med å komme tidlig til Bjerke – fikk parkert på en grei plass i forhold til der ringen var og fikk rigget med til helt suverent utenfor ringen. Jeg hadde med parasoll, jeg, og det ble en fin liten «camp», det. Jeg tror det faktisk var ganske svalt og godt inne i buret til Willy som hele tida var skjermet fra sola.

Søndag var det Mark James fra England som dømte briardene – og jeg tror alle gikk fra ringen med fantastiske kritikker! Han var i ekstase over alle de flotte briardene vi viste for ham, og samtlige fikk faktisk CK :). Det lengste strået var det dog Boss som trakk – nok en gang. Han ble beste hannhund og BIR – og dermed NV10… Det var vel 4. året på rad han stakk av med den tittelen, det :). Grattis Lisbeth. BIM gikk til Mysti som endelig kan føye til en vinnertittel foran navnet sitt… Hun har jo stått så nære mange ganger :). Grattis Astrid og Jonny.

Willygutten fikk stå på den litt kjipe andreplassen bak Boss og ble dermed 2. BHK med res.CACIB (som blir omgjort til CACIB når Boss’ internasjonale championat blir bekreftet). Nå er jeg ikke lei meg for det altså! Jeg er superfornøyd med Willy. Han står og går riktig bra for tida, så nå er det liksom bare den der pelsen som mangler litt i helhet.

Kritikken var som følger:
«Excellent type, super shape. Excellent head, good ears. Level topline with good tail. Sound rear with strong hoocks. Good bone, excellent coat. Super movements. Well presented

Har jeg sagt at jeg digger den bikkja ? Hehehehehhehe… Han er jo også så behagelig å ha med seg rundt omkring – han er bare blid og vennlig, han, loger og er bare imøtekommende til både to- og firbeinte.

Siden jeg var LITT sliten etter lørdagen, valgte jeg å dra hjem så fort som mulig etter bedømmelsen søndag (vel – så fort som mulig er jo et LITT relativt begrep da, men…). Selv om det alltid er trivelig på utstilling, så var det veldig godt å komme seg hjem igjen også. Det tar på en gammel kropp å traske rundt på utstilling to dagar til endes :).

Takk til alle rundt ringen for trivelig selskap :).

Nå hviler vi ikke så lenge på våre laurbær, så i kveld var vi på Trandum for å trene litt :). Vi møtte Line og Rikke kl 18. Line la ut to sporoppsøk til Willy – der vi kjørte med synspåvirkning for å få ham til å gå mer rett ut. Jeg vet ikke helt om jeg synes det virket så bra. Første oppsøket gikk han forsåvidt rimelig bra ut på, slo først på «noe» lenge før sporet, men slo så på sporet og fulgte på i rett retning noen meter før han snudde og valgte bakspor. Nå lot jeg ham bare gå hele baksporet tilbake til vegen – og satte ham på oppsøket på nytt. DET skjønte ikke Willy stort av, gitt… Han løp forsåvidt ut til der sporet gikk, men han var IKKE i spormodus kan man si… Jeg fikk ham etterhvert til å skjønne at det var nesearbeid vi drev med, og vi kom da avgårde og fant slutten. Jeg bør kanskje ikke nevne at det sporet gikk mot høyre ????

Neste oppsøk gikk mot venstre – og selv om han vinglet litt før han dro på utover så gikk dette langt bedre. Han løp etter hvert fint ut, slo direkte på sporet og valgte rett vei (ikke spesielt vanskelig kanskje, siden dette jo GIKK mot venstre). Han tøffet avgårde, eller rettere sagt dro avgårde, og fant slutten lett som en plett. OK – dette må vi trene mer på.

Vi tok ei lp-økt også selvsagt, der Line kommanderte. Kryp var første post på programmet, og jeg gjorde som jeg har planlagt: gir en rimelig kraftig påvirkning på starten for å unngå at han skal bjeffe eller kaste seg over på rygg… Nå ble han litt høy her – antakelig fordi jeg veiver litt mye med armer og bein *fnis*, men det fikk Line plukket av meg, og da JEG fikk kontroll på kroppen krøp han riktig bra :). Apportering tok vi også *bombe*… Her begynner det å se bra ut ja :). Han tyvstartet på første apporteringen, men jeg stoppet ham – og det gikk greit. Han dempet seg ikke spesielt da jeg sendte ham ut etter stoppen. Fint opptak og nesten gallopp inn. Innsitten er bra :). Innimellom tok vi også en innkalling – som gikk riktig vakkert for seg :). Joda – det begynner å ligne noe, dette, men jammen er det godt å ha Line ved sin side – hun ser jo ALT, hun *ler*. Takk for fin trening :).

Willy fikk være med Tindra og Funny på tur etter treninga (ja, jeg var jo også med *ler*). Willy var litt vel interessert i rumpa til Funny, men det var kanskje ikke så merkelig – hun var akkurat ferdig med løpetiden :). Det gikk nå likevel fint – Funny snakket til guttungen, og han brydde seg vel bare sånn passe om det *ler*. Takk for hyggelig tur, Hilde og Karoline :).

«Skal – skal ikke»

Da regnet datt som heftigst ned i går ettermiddag mens jeg satt og gumlet i meg middagen, må jeg innrømme at jeg i en lengre periode tenkte «skal – skal ikke – skal – skal ikke» mht å dra ut for å trene hund, for jeg kan glatt innrømme at jeg ikke direkte elsker å gå ute i silregnet og trene…

Etter å ha prokrastinert lenge nok (blant annet med litt konfektspising – kamuflert som dessert, samt surfing på diverse nettsider) fikk jeg endelig dratt meg ut av sofaen og ikledd meg vestlandsbunaden :). Typisk nok var selvsagt ikke være såååå ille som det så ut som innenfra, så med hinder og apportbukk i bilen satte vi kursen mot Åsen stadion for en liten lp-økt. Det er faktisk veldig kjekt å trene der oppe. Man har – om den ikke er opptatt – en hel fotballbane å trene på om man ønsker, og om den er opptatt kan man bruke ei stor og fin plen med noen lekeapparater i midten.

Jeg valgte plena med lekeapparatene på i går, selv om fotballbanen heller ikke var opptatt (men det er vel noe med at jeg føler at vi kanskje ikke er så velkomne til å trene på en slik fotballbane – selv om det omtrent aldri er folk der).

Det er litt merkelig dette med lydighetsøvelser… Noen av dem sitter liksom som støpt selv om man ikke trener stort på dem, mens andre må man terpe og terpe på – og det ser ut til at lærdommen forsvinner mellom hver gang man trener *sukk*. Slike øvelser vi «kan» hele tida, Willy og jeg, er liksom lineføring, forangående i line (iallefall er den grei nok), dekk under marsj, innkalling og hopp over hinder m sitt. bøygen vår har vel – og kommer vel alltid til å være – kryp og apport er jeg redd (iallefall enn så lenge). Dog aner jeg visse fremganger heldigvis, og i går kom jeg på – helt av meg selv (nei, jeg nevner ikke at noen sikkert har sagt til til meg ørten ganger før… *host*) – at det sikkert er lurt å trene denne krypen slik at Willersen faktisk lykkes hver gang, men det skal jeg komme tilbake til.

I går starta vi med lineføringen. Den er jo rimelig ok, og vi har en fin kontakt gjennom stort sett hele øvelsen nå. Hodet til Willy går ikke lenger rundt og rundt, han har i størstedelen av øvelsen blikket festet på meg :). I går terpa vi dog litt på posisjonen igjen, han synes jo det er ok å ligge litt lengre foran meg enn det JEG synes er nødvendig, så vi jobba litt med det. I tillegg tok jeg noen runder med sitt-trening. Jeg synes jo rumpa hans bruker litt vel lang tid på å komme seg ned til bakken ved holdt, så jeg jobba litt med å få fart på ræva ;).

Forangående i line tok jeg en liten runde på – og den satt greit. Ståmomentet pirker jeg ikke mer på – han stopper og det er godt nok :).

Dekk under marsj var også grei i går – han har vel kanskje en litt todelt neddekk (først ned på frambeina før rumpa kommer etter), men jeg legger ikke mye jobb i å få den bedre nå. Hovedsaken for meg er at han reagerer kjapt og spontant på min kommando.

Innkalling: Her ble det bare sitt og bli mens jeg gikk fra… fart og innkomst er gode nok til vanlig, her er det bli-momentet som er den største usikkerheten. I går satt Willy som en prest uten tanker om å gjøre noe annet heldigvis :). Han ble selvsagt behørig belønnet for det.

Så var det krypen, da… Og det var her jeg tenkte som så at for å unngå at han begynner med bjeffing eller rulling eller reiser seg, så må jeg få ham til å lykkes hver gang nå framover. Derfor var jeg svært tydelig på hva det var som skulle skje slik at han ikke skulle være i tvil (for det er antakelig fordi han er litt usikker på hva jeg forventer at den bjeffinga kommer). Dermed var det bare å gå tilbake og bruke litt ekstra hjelpemidler i form av at jeg bøyer meg ned og leder ham framover – slik vi gjorde da vi startet å trene denne øvelsen. Tilbake til scratch med andre ord. Jeg får gjøre dette en tid framover (men det tærer nok på tålmodigheten er jeg redd) for å bryte adferdsmønsteret han har fått ved at han kødder det til første gangen vi gjør øvelsen (det går jo dårlig i konkurranse siden man der bare får ett forsøk liksom…). Jeg håper at planen virker :).

Apporteringen i går var som tatt ut av læreboka *yeyyy*. Full fart ut, et fint opptak (litt vittig å se på ham – han hadde først tenkt å ta den opp på vei utover, men ombestemte seg og stilte seg bak apporten og plukket den opp på vei inn i stedet – og det er bra siden jeg vet at han da IKKE mister den – det er visst vanskeligere å holde tak i den når man må snu, nemlig….), og gallopp hele veien inn!!!

Hopp over hinder med sitt var som vanlig helt ok. Det jeg kan jobbe mer med her er vel farten ut og inn – og sittmomentet kunne sikkert vært kjappere, det også, men øvelsen er helt ok og burde holde til minst 9 poeng iallefall :).

Jeg var riktig godt fornøyd med treningsøktene våre i går (ja – for det var jo økter, vi gjorde ikke alt det jeg beskrev over i en jafs selvsagt) og ting begynner å se skapelig ut :). Det som er ekstra fint å se, er at Willy overhodet ikke har lyst til å inn i bilen igjen – han vil trene mer, han. Utfordringen min er jo å ikke trene FOR mye i en jafs og å gi meg når det vi trener på er bra (og ikke tenke at jeg må prøve bare EN GANG TIL). Det er litt vanskelig når guttungen viser slik iver :). Jeg var jo veldig flink til å gi meg på topp da jeg trente som mest med Babs, men jeg har ikke vært like flink på dette med Willy, kjenner jeg…

Kvelden ble avsluttet med en god sykkeltur – ikke sånn veldig lang, men vi holdt ganske høyt tempo så det ble bra trening på guttungen i går :).

Jeg konstaterer forøvrig at litt økt aktivitet de siste ukene, kombinert med litt mindre matrasjoner, har gjort underverker med holdet på guttungen også. Nå er han i riktig fint brukshold, synes jeg, og jeg håper jeg greier å holde ham slik utover. Han TRENGER jo strengt tatt ikke noe ekstra på sidebeina for å se kraftig nok ut i utstillingsringen heller, så…. :).

Morgenstund har gull i…

Uttrykket morgenstund har gull i munn er vel ikke sånn ille gæernt når man ser hvor vakker en morgenstund faktisk kan være :). I morges dro jeg med kamera ut da jeg skulle lufte hundene sånn like før kl 6 en gang – og kombinasjonen soloppgang og tåke er jo alltid vellykket spør du meg :).

Soloppgang over Jessheim

Soloppgang - like før klokka er 6 om morgenen

Sist fredag hadde jeg jo med meg min niese Nina og hennes venninne Kristine på tur til Oslo. Vi skulle liksom shoppe litt og se oss om i byen. Shoppingen gjorde vi unna på Oslo City før vi trasket oss videre gatelangs i regnet. Det fristet ikke så mye å dra fram kameraet i regnværet, men brått lysnet det – og jeg fikk etterhvert dratt fram kameraet og foreviget damene på bytur :).

Slottet

Kristine og Nina foran slottet.

På vei ned den berømte Eli Hagen-trappa

Damene hviler beina sine

Jeg lar meg jo fascinere av slike ting, jeg...

Detaljstudium

Enda fler detaljer

Bittelitt spesiell bil kan man si 🙂

En av mange slike menneskelige statuer i byen.

Crystal Ball Paul... en merksnodig figur med utmerket engelsk humor!

Crystal Ball Paul

 

 

Forsøk på å krype gjennom en tennisracket

Jeg TROR det var litt varmt...

Plagsomt varmt, men vi må jo trene litt…

Jeg har vel nevnt det før, men jeg sier det igjen: jeg LIKER ikke sommeren når det er så varmt som det er nå. Man sover dårlig, man svetter bare man snur seg (i går rant svetten bare jeg stod og vaska koppene) – og det er ikke minst plagsomt varmt for hundene (ja, JEG synes det er plagsomt varmt for dem – jeg er ikke helt sikker på om de synes det er like ille, men.. *ler*).

Tross varmen har vi trent to kvelder på rad nå. I går møtte vi 2ne og Jeanette på McDonalds for en bedre middag (veldig hyggelig, det var lenge siden sist), før vi dro til Trandum og trente litt lydighet. Willy gjorde jobben sin ganske bra, han, og jeg var stort sett fornøyd med det vi gjorde. Det ble vel litt reprise her, da fokuset stort sett var på apportering og kryp. Apporteringen blir stadig bedre, men Willy er ikke så ivrig på den øvelsen at han ikke lar seg forstyrre om det er noe annet som skjer i nærheten av der vi holder på… Da bare «glemmer» han at han enten skal hente apporten, eller han glemmer at han har den i kjeften og «mister» den, eller rett og slett bare legger den fra seg…. *hrmpf*. Kryp er vel heller ikke helt patent. Joda – han kryper fint når han finner det for godt, men like gjerne kan han bare begynne å bjeffe, eller han bare reiser seg. Det er nok noe jeg gjør når dette skjer, men jeg er litt usikker på hva. Det hender jo også at han bare ligger igjen uten antydning til forsøke på å krype engang. Men så – brått – finner han ut at han kan krype VELDIG fint igjen…

Willy var forresten schempeheldig i går – for Rikke hadde med gave til ham fra Ransäter! Det var et lilla og orange, kjempelangt nebbdyr med både pip og rangle på!!!

I dag var det spor som stod på programmet. For å få litt forandring dro vi til Mogreina – det er lenge siden vi var der (også hadde jeg jo tanker om at jeg KANSKJE kunne gå meg på noen kantareller der også :)). Jeg la ut et ca 800 m langt spor til Willy m 4 pinner inkl slutten. Og som jeg tenkte – det var mye sopp i sporskogen der inne, så det ble et spor med innlagt sopplukking (jammen kan bæsjeposer brukes til mye :)). Jeg var jo litt spent på hva Willy ville gjøre da han kom til de stedene der jeg hadde ligget på alle 4 og plukket sopp. Det var visst ikke noen big deal for Willy – han snuste litt ekstra, men kom seg fint videre og brøy seg ikke all verden liksom :). Willy gikk et rimelig bra spor, han, og han fant alle pinnene også :). Sporet var vel ikke direkte vanskelig da, men det var nå varmt så jeg var riktig fornøyd med at han holdt så godt som han gjorde gjennom sporet :). Oppsøket tror jeg ikke vi snakker så mye om (LINE!!!! Vi må ha hjelp…).

Babs fikk også et spor i kveld. Jeg la ut et ca 500 m langt spor til henne – også her med 4 pinner inkl slutten. Babs hadde et bra oppsøk og gikk sporet fort og nøyaktig faktisk :). Jeg tror hun var kjempeglad for endelig å få gå litt spor igjen :). Hun var aldri i tvil om hvor sporet gikk iallefall :).

Vi avslutta kvelden på Ringbanen der de har skyting hver tirsdags kveld. Willy fikk trent ei lengre økt med dekk rett utenfor skytebanen. Det gikk heldigvis veldig fint, så nå må vi vel få hanka tak i noen som kan skyte skikkelig for oss snart. Får jo liksom aldri trent skikkelig på fellesdekk med skudd, og det MÅ jo trenes på før vi skal ut i konkurranse igjen, for jeg har liten lyst til å starte med -50 p bare fordi vi står over fellesdekken – SÅ bra er ikke de andre øvelsene våre liksom at jeg har råd til bare å gi vekk 50 poeng :).

Nå har jeg rensa og forvellet kantarellene – og har nå en deilig porsjon sopp i fryseren for mørke høstkvelder :). Nammmm !!!

Røsslyngen blomstrer

Røsslyngen er som sagt vakker...

... men den er vakrest når den er der den vokser - og ikke i Willys pels...

Valpebesøk på Hamar!

Ja, altså – da forsøker jeg nok en ny blogg. Den blogspot-saken syntes jeg var direkte ussel, så den forkaster jeg glatt etter et døgn gitt :). Så får man jo se hvor lenge jeg gidder å bruke denne saken her… Heldigvis gikk det an å importere bloggen fra blogspot og inn hit, så da mistet jeg iallefall ikke DET innlegget :).

Vel – i dag var vi, altså jentene og jeg, på besøk på Hamar hos Marit som har et kull med søte briardvalper akkurat nå. Marit leier et stort hus på en flott gård og jeg ble helt misunnelig – fy søren så vakkert det var der. Velstelt og flott – og helt perfekt for valper må jeg si! Mamma Candice møtte oss med stor glede – jeg tror hun var stolt over å få vise fram valpene sine, jeg :). Vi tilbragte noen veldig hyggelige timer med kaffe, brus, deilige vafler og søte valper – og masse skravling. Merksnodig nok ble det noen valpebilder også *ler*. Jeg lar bildene tale for seg, jeg…

Rød hannhund

Gulgrønn hannhund

Blårosa hannhund

Blå hannhund

Gul hannhund

Rosa tispe

Tusen takk for en trivelig dag, Marit ! Jeg tror det var en artig opplevelse for jentene :).

Ny blogg siden Blogtown ikke er helt samarbeidsvillig lenger.

Blogtown har liksom kødda litt i det siste – ikke bare litt heller, men big time faktisk – så jeg har hermet etter en del andre og fikset en ny blogg da.

Forrige blogg er det jo LITT lenge siden jeg skrev, men siden siste har vi jo selvsagt vært på Nesbyen hvor den årlige dobbeltutstillingen gikk av stabelen. Sånn kort fortalt hadde vi en usedvanlig trivelig helg sammen med gode venner og god mat. Jeg sov som en dronning på min nye, flotte luftmadrass, hundene oppførte seg eksemplarisk og Willy gjorde bra fra seg i sin debut som champion (tenk at guttungen kan titulere seg både Norsk og Dansk Utstillingschampion da… og om han greier et usselt lite opprykk til B-spor snart, så er han også Svensk Utstillingschampion – og dermed også da Nordisk Utstillingschampion – men først må vi jo konkurrere i C-spor liksom – en aldri så liten hake på et vis *ler*).

Vel – guttungen entret ringen første dag for dommer Gunnel Holm fra Finland, og bortsett fra at han kunne hatt noe lengre bein så var kritikken helt utmerket den, og Willy ble 2. beste champion m CK og 2. best hannhund – bak pappa Boss som for en gangs skyld ikke ble BIR men BARE BIM…. BIR’et gikk nemlig til Willys vakreste vakre halsøster Mysti som slo til med både BIR og 2. BIG !!! Nå når hun har gått ned i vekt har hun jo virkelig blitt en lekkerbisken, denne Dronningen :). Grattis Astrid!

Dagen etter stilte vi for den belgiske dommeren Theo Leenen – og han likte guttungen riktig så godt, han, så Willy slo like godt pappa’n sin og ble beste championhannhund m CK og beste hannhund. Nok en gang var det Mysti som dro det lengste strået i BIR- og BIM-konkurransen, og Willy ble dermed BIM. Mysti travet seg inn til nok en 2. BIG senere på dagen :). Også må vi selvsagt gratulere Mercan og Ulrika med det første certet !!!! Hurra, Ulrika :).

Unge Guldseth med Willersen og Tuven med Boss i championklassen.

Willy i aksjon i ringen.

Jada – han kan da stå rimelig skapelig også, han 🙂

Willy i føringen foran pappa Boss – og sånn ble også stillingen til slutt 🙂

BIR- og BIM

Den siste uka startet vi riktig friskt på mandag med både apporteringstrening, kryptrening og sykkeltur for både Babs og Willy, tirsdag fortsatte med en god 10 km tur på Romeriksåsen blant sauer og skit… Det ble en strabasiøs tur – det gikk fort med 8 beinstrekk og turbo og med innlagte småspurter etter sau – og jeg kjenner det i ryggen i dag kan man si… Den likte ikke helt slike aktiviteter, den *skitt*.

Onsdag var det klart for å ta i mot sommerens besøk. Min niese Nina og hennes venninne Kristine kom i år som i fjor for å besøke hun derre tanta på Holter. De måtte greie seg selv på torsdag da jeg var på jobb (hvilket gikk helt utmerket tydeligvis). På fredag var de med meg på jobben fram til kl 12 hvorpå vi dro ned til byen (Oslo) og promenerte litt på Karl Johan, var oppe ved slottet og shoppet litt på Oslo City (dvs vi shoppet vel ikke all verdens der, egentlig…). Vel hjemme var vi ute en runde med hundene på Gardermoen slik at de fikk strekt litt på beina de også.

I dag turet vi avgårde til Trandum hvor jeg tok en kjapp gjennomkjøring med Willy i noen av brukslp-øvelsene. Det gikk vel sånn der hyfsad, tror jeg… Nina ble utkommandert fotograf og tok opp film med mitt eminente mobilkamera *ler*. Ikke all verdens kvalitet på slik film, men søren heller….

Etterpå turet vi en runde rundt Aurtjern – og «noen» som i utgangspunktet av såååå nybørstet og fin var brått ikke like vakker etter en runde i gjørmedammene på Trandum…

Willy poserer for fotografen (som var Nina -hun var utstyrt med min mobiltelefon…)

Enda litt posering – nå for undertegnede som fotograf.

Og brått fant man seg en søledam…

Hei ? Fin nå ja ???

Siden vi jo var så godt i gang i går med shopping, måtte vi jo fortsette det gode arbeidet, og dro til Jessheim for å shoppe litt på storsenteret der. Øvelse gjør mester sies det, og jammen meg greide vi ikke å shoppe mye mer der enn vi gjorde i Oslo dagen før… :). Jeg fikk utrolig nok fornyet garderoben med både nye BH’er og nye truser :). Kjekt altså… noen skjorter og andre overdeler ble det også faktisk :). Er litt fornøyd med det kjenner jeg :). 

Nå er det vel brått natten her, jentene har lagt seg og det er bare jeg som natterangler – som vanlig… I morgen bærer det avgårde for å se på valper !!!