Vanen tro gikk årets siste store utstilling av stabelen siste helga i november, nemlig NKKs internasjonale utstilling Dogs4All, og vanen tro var også hundene og jeg på plass 
. Eller – for Babs’ del har det vel så vidt jeg kan huske vært en pause på et par år nå, men i år var også hun på plass igjen:).
Nytt av året var at NKK nå skulle dele ut to nye titler; nemlig Norsk Juniorvinner til beste junior fra hvert kjønn med excellent og Norsk Veteranvinner til beste veteran i hvert kjønn med excellent. Det er vel ikke så vanskelig å tenke seg til at jeg hadde et ørlite håp om at Babs kanskje skulle få med seg den veteranvinnertittelen hjem 
.
Vi var på plass tidlig som vanlig. Jeg er jo småstressa når jeg skal på utstilling, ikke mht å stille hundene eller noe sånt, men PARKERINGEN er alltid litt pes når man kommer seint, så jeg var på plass allerede halv åtte på morran, jeg . Det var rimelig lett å finne p-plasser da, kan man si *ler*.
Det var 19 påmeldte – og møtte – briarder for dommer Brit Schøne Brodwall, et bra antall i år. Det har jo ikke vært direkte mange briarder påmeldt på utstillingene i år, så dette var overraskende mange gitt . Championklasse hannhunder samlet 4 stolte karer: det var Willy selvsagt, og selvsagt Willys pappa Boss (og jeg regnet jo som vanlig med at vi kom til å stå bak ham), Beates vakre Connor (CIE* N DK UCH JWW10 DKV11 C’You Lucky Moravia Campanella) og Noras nyslåtte champion fra NKK Hamar: N UCH Mont de Valer VIII William.
Jeg er jo alltid litt spent når jeg stiller Willy - han har det jo generelt litt travelt den gutten, og det hender jo også han har det i utstillingsringen og da har jo jeg overhodet ingen kontroll på ham *ler*. Da løper han bare med de lengste beina først – og det kan ofte se LITT rotete og hektisk ut *fnis*. Denne dagen hadde han tydeligvis bestemt seg for å være Siris snille gutt og han var som en drøm å handle . Han stod og gikk som en konge, han, og sånt vet jo dommere å belønne, så han gikk like godt hen og vant championklassen!!! *Yeyyyyy*. Endelig endelig endelig stod han foran pappa’n på en tittelvinnerutstilling . MEEEEEEN – vi kunne jo ikke ta noen seier på forskudd, for vi skulle jo inn i beste hannhundklasse å konkurrere mot vinneren av unghundklassen (Aramis til Stein) og vinneren av åpen klasse (Ingelas polske impoert), så jeg kjente spenningen i magen da vi linet opp for konkurransen om beste hannhund .
Vi løp en runde i ringen, og kanskje to? Willy gikk fortsatt som en drøm, og gjett om jeg ble LITT skjelven da dommeren viste oss fram til førsteplassen! ENDELIG . Så da ble det både CACIB og ny tittel på guttungen . Han kan nå titulere seg AD CIB NORD UCH NV11 Li-Brie’s Free Wheeler!!!
Jeg gikk vel litt rundt meg selv før jeg fikk summet meg, puttet Willy inn i buret igjen og ta ut Babs sånn at også hun kunne vises fram velstelt og vakker. Siden det var ganske mange tisper som skulle inn før henne, så fikk vi bra med tid til stell og oppvarming. Gamle damer bør jo varmes opp litt før de drasses med inn i ringen, så vi løp oss noen runder fram og tilbake slik at hun fikk varmet opp kropp og sjel . Brått kom jeg dog på at ups – Willy skulle jo inn igjen rett etter at Babs var ferdig i tispeklassen, men jeg ville jo ikke rekke å børste opp guttungen sånn at han var klar sånn på en-to-tre, men hva har man ikke gode venner til? . Anne Laura tok på seg oppgaven med børsting og stæsjing av guttungen mens jeg var i ringen med Babs.
Jeg har ikke stilt Babs for denne dommeren siden hun var unghund faktisk, da på NKK Bjerke i 2002 mener jeg det var . Da ble hun slått av søster Siss, men fikk CK og jeg husker Lisbeth var inne med henne i btk siden jeg gikk med Lotta (som ble 2. btk på den utstillingen… hva man går rundt og husker på *ler*). Nå, over 9 år senere var det jo spennende å se hva dommeren hadde å si til en gammel dame på over 11 år . Og dommeren hadde mye vakkert å si om Babs, hun, og hun sa så mye vakkert at hun også plasserte henne som nr 1 i klasse med CK . HURRA!!!! Dermed fikk også HUN med seg en tittel fra utstillingen, nemlig da Norsk VeteranVinner 2011! Det var en fin avslutning på en lang og suksessrik karriere .
Hun kan nå titulere seg LP2 INT NORD EST UCH KHBV04 NV07 VWW10 EUVW11 NVV11 Mezzoforte Surprise. Det er en fin rekke, det *ler*. I beste tispeklasse greide gamlemor å trave seg inn til en 2. BTK-plassering faktisk – foran en rekke champions og langt yngre hunder. Hun ble bare slått av vakre lille Mysti til Astrid og Johnny (og halvsøster til Willy). Ikke dårlig av en gammel dame, det .
Mens jeg var i ringen med Babs, så hadde Anne Laura gjort ferdig Willy etter alle kunstens regler til BIR og BIM-konkurransen. Han var så vakker der han stod sammen med Anne Laura utenfor ringen atte . Det var bare for meg å ta over og løpe inn i ringen! Tusen takk for hjelpen, AL!
Nok en gang gikk han finfint, svingte når han skulle (*ler og tenker på da vi havnet i fanget til noen som satt utenfor ringen i gruppefinalen en gang, var visst litt vanskelig å svinge da*) og løp så bra han kan . Nå er jo Mysti en vanskelig nøtt å knekke – hun er vakker vakker, hun, og har vel alt en briard skal ha . Det syntes dommeren også, så Mysti ble BIR, mens Willersen fikk en riktig så hedelig BIM-plassering . Men hvilken herlig dag på Lillestrøm .
Jeg kjente jeg var litt stressa med tanke på at begge hundene skulle inn i gruppefinalene senere på ettermiddagen. Babs skulle jo inn i BIS-veteran siden hun ble BIR-veteran tidligere på dagen, mens Willy skulle være med i Lisbeths oppdrettergruppe som skulle gå rett før BIS-veteran. Sukk… litt vanskelig å være to steder på en gang, men nok en gang har man jo superdupre gode venner, så Jeanette stilte sporty opp og handlet Willy for meg i oppdrettergruppa slik at jeg kunne konsentrere meg om Babs i veteranringen. Tusen takk, Jeanette .
Willy har vel aldri blitt handlet av andre enn meg, han, men det så ut som om han syntes det var helt greit å være med tante Jeanette, og hun hadde et godt grep om guttungen, så hun er nå herved utnevnt til Willys profesjonelle vikarhandler *ler*.
Verken oppdrettergruppa til Lisbeth eller Babs ble plassert i store ringen, men det gjorde liksom ingenting – vi fikk nå vist oss fram iallefall og det er jo litt morsomt. Jeg tror kanskje jeg er litt eksibisjonistisk jeg, for jeg synes det er helt ok å løpe inn i store ringen med spotlights og greier *ler*.
Dessverre fikk jeg ingen bilder fra utstillinga, men Soppen (Camilla) fikk et par bilder av Babs og meg i store ringen . Tusen takk, Camilla .
Tusen takk for trivelig samvær alle sammen .
Søndag var vi atter på plass på Lillestrøm, men nå bare som turister og deltakere i raseparaden . Nora med Nemo (Mont de Valer VIII William), Lisbeth med Nilla (Willys halvsøster) og jeg med Willy marsjerte inn i den store ringen med hundene våre, mens speakeren snakket om rasen vår. Jeg trodde jo liksom det var bare noen få mennesker som brukte å få med seg slike ting, men neida, det var søren meg fullsatte tribuner jo *ler*. Jeg håper vi gjorde en god figur der inne .
