Inne i en god stim her nå… kanskje :D

Det er mulig noen vil kalle det å overdrive når jeg kaller det god stim når jeg nå skriver det andre blogginnlegget på to dager, men det driter jeg så >————————–< langt i faktisk .

I dag gikk turen atter til Trandum for en dag med brukstrening – tenk om det kunne blitt en vane . Planen var at vi skulle trene feltsøk med fokus på transport av gjenstand inn til meg UTEN at den kastes rundt og må plukkes opp og kjekses med. I tillegg skulle guttungen få et sporoppsøk mot høyre, samt litt enkeltdekk-trening med fokus på å øke hans forventning om belønning. Jepp – jeg vet mange vil ha roooooo i den øvelsen, og jeg er enig i det, men siden nå situasjonen har blitt som den har blitt, tror jeg Willys fokus på å LIGGE i ro blir bedre om han aktivt ligger fordi han vet det kommer en belønning. I tillegg tror jeg han vil være bedre rustet til å takle den trykkende situasjonen i en fellesdekk m skudd dersom han er litt høy framfor om han ligger og trykker.

Jeg har jo opplevd opptil flere ganger at om jeg har en skikkelig PLAN for treninga, så går også treninga så mye bedre (nei, jeg skal ikke skryte på meg at jeg veldig ofte har en slik plan altså, men de gangene jeg faktisk har hatt det, så har jeg altså erfart dette *ler*).

Vi startet da med feltsøk. Willy har jo et veldig dårlig grep om disse gjenstandene ute i feltet, han er slækk i kjeften og “mister” ting veldig lett. I tillegg har vi nok en liten konflikt mellom oss mht disse gjenstandene, for han kjekser jo som bare rakker’n når han nærmer seg innkomst. Og en siste ting: Han synes det er skikkelig pjuk å måtte sitte med en slik feltgjenstand i kjeften – det er så man riktig ser hans vemmelse over å måtte holde denne greia i kjeften *ler*.

Planen i dag var at han bare skulle få se at noen la ut EN gjenstand (det var ikke noe poeng i å trene søket i dag, det har han greit inne liksom) ute i feltet, så slippe ham avgårde for å plukke den, jobbe han inn til meg og kampe med gjenstanden. Jeg fikk god hjelp av gode treningskompiser som jogget ut med gjenstandene *ler og tenker de sikkert var glade for litt kjærringtrim * – og Willy ble sluppet. Nå er han jo ei svime av og til, så det var jo ikke hver gang han fikk helt med seg hvor disse gjenstandene ble lagt (det var jo så mye annet som luktet interessant der ute i feltet), men da ble det jo et lite søk av det, og det var forsåvidt greit nok. Vi fikk iallefall jobbet med innkomstene og lek med gjenstand, og jeg synes dette ble ei finfin økt. Noe kjeksing var det nok på gjenstandene, men jeg tror dette iallefall kan bedre seg litt ved å trene mer slik vi gjorde i dag. Willy syntes det var supermoro å få kampe med gjenstandene – og vi glemte helt at vi hadde med godbiter i lomma til og med. De fikk ligge der ubrukt (ja, bare for å dra den også – jeg har jo slitt litt med å få tilbake ting vi har drakamp med, så jeg har brukt godbitene til å bytte med, men det trengtes altså ikke i dag – Willy var Samarbeidswilly i dag ). Han hadde fin fart tilbake til meg, og han fikk gå rett i lek med gjenstand (uten innsitt i dag). Utfordringen min var å få fatt i gjenstanden når vi skulle leke og IKKE skjegget *ler*. Planen videre er å jobbe litt mer på samme måte, men så gå videre til å kreve innsitt før jeg løser ham ut i lek. Jeg HÅPER jo at dette vil hjelpe på sikt .

Neste post på programmet var oppsøk. Jeg hadde lagt ut et relativt kort oppsøk i dag, bare rundt 15 m tror jeg. Willy er jo som vanlig litt i overkant glad i å få løpe ut (jfr bloggen fra i går), og det går i flying start noen meter ut før han sanser seg og går rett og fint ut (ja, altså – han har fin retning hele tida). Han ble som vanlig litt opptatt av merkesløyfa der ute ved sporet, men gjorde ikke sååå mye ut av den i dag som han bruker. Han fant lett sporet sitt, og valgte riktig veg uten nevneverdig utsjekk feil vei *hurraaaa*!

Siste økt ble brukslp. Vi startet med enkeltdekk, der jeg trigget han med ball før jeg gikk fra. Jeg fikk AKKURAT den reaksjonen jeg ønsket fra han. Han var såååå fokusert på meg at han ikke ofret de andre hundene som trente på banen et blitt engang . Ingen snusing eller noe – han lå som en statue med blikket fokusert på meg . Jeg lot ham bare ligge 20-30 sekunder før jeg løste han ut med ballen . Planen videre er å jobbe litt sånn en stund, og dra tida ut lengre og lengre, deretter introdusere flere hunder etterhvert (da hunder som er trygge i dekken og tåler at jeg pælmer en ball avgårde uten at vi ødelegger for dem). Utfordringen min er at jeg synes dette er K J E E E E D E L I G!!! Punktum. Men det MÅ til om vi skal ha noe håp om opprykk til A – jeg tviler på at vi har råd til 0 på fellesdekk dersom vi skal ha noe som helst mulighet til å nå målet – så gode er vi liksom ikke på resten *sukk*.

Jeg avsluttet med å jobbe litt med å GÅ på fremadsendingen (også jfr gårdsdagens blogg – det er en gangart jeg er usikker på om finnes hos Willy). Jeg stilte ham opp i stå, gikk noen skritt bak ham og kommanderte “foran”. De første gangene reagerte han jo som vanlig – FULL fart ut *urk*. Litt mikling og mekling fra meg, der jeg stoppet ham og ba ham om å gå roooolig (også jfr gårsdagens blogg: ikke et ord som eksisterer i vokabularet sånn til vanlig) så datt det visst en polett ned og guttungen GIKK i rett linje foran meg i et rolig og riktig tempo *sjokk*. Jeg tror vi skal jobbe mer sånn, for han kommer til å bli alt for lang om jeg tillater han å jogge så fort som han egentlig ønsker på denne øvelsen *ler*. Jeg må altså gå litt tilbake i treninga her og jobbe mye med detaljer og dele opp øvelsen igjen. Det fungerte jo bra tidligere, så da gjentar vi den suksessen *ler*.

Etter dagens – og gårdsagens – trening ser jeg absolutt lysere på tilværelsen og har tro på guttungen .

Tusen takk for en fin og trivelig dag, Øystein, Hilde, Anne, Tone og Mette .